Familierådgivning/parterapi

[Anonym bruker]

Er det noen her som har erfaring med å gå til familierådgivning/terapi?

 

Jeg og mannen min er inne i en krise. Mannen min vil flytte fra oss, men jeg nekter å tro at han har tenkt særlig godt igjennom det. Han tror alt skal fortsette som før. Han skjønner ikke at det vil påvirke hans forhold til barna eller økonomiske forhold. Jeg har klart å overbevise han om at vi bør oppsøke hjelp, men er redd han bare har sagt ja for å slippe å høre meg mase.

 

Noen som har erfaringer og dele? Hvordan foregår terapien?

[Anonym bruker]

Oi,vi var akkurat der! Jeg også mente han måtte stoppe opp og tenke seg litt om. Gi det en sjanse, tross alt.

Vi begynte hos familierådgivning på Bufetat, gratis. Var veldig fint å få snakket sammen med en tredje person til stede. Vi fikk ryddet opp i ting, forsto hverandre. Vi fikk også gode råd om hva vi kunne gjøre hvis vi ønsket. Øvelser, handlinger etc.

 

Endte med at vi fremdeles bor sammen (2 år etter), og stadig jobber med saken. Vi er bevisste på hva problemene er og har mer forståelse for hverandres ståsted. Anbefales!

 

Hvis dere skulle gå fra hverandre, Dvs hvis han stikker..., så må dere jo uansett til megling pga barna.

 

Lykke til! Dette er en forferdelig situasjon.

[Anonym bruker]

Ja, det er grusomt!

For meg virker det som om mannen min er deprimert og bare klarer å se at løsningen for at han skal få det bedre er å stikke av.

 

Jeg håper virkelig at det å snakke med en nøytral tredjepart kan få han til å innse at jeg, og familien hans, ønsker at han skal ha det bra.

 

Og så tror jeg ikke han helt har skjønt at de aller fleste jobber for å få forholdet og hverdagen til å fungere. Og når jeg snakker med han blir han sur på meg. Vi trenger virkelig hjelp!

 

Hilsen hi

[Anonym bruker]

Vi gikk til familierådgivning fordi vi hadde store kommunikasjonsproblemer. Vi var gode til å sette oss ned for å snakke sammen og innstilt på å jobbe med problemene, men vi endte alltid opp i enorme krangler fordi vi misforstod hverandre og tolket ting i verste mening. Vi analyserte også ting ihjel ofte.

 

Vi fikk utrolig god hjelp til å lytte og forstå hverandre bedre, og til å se når vi selv var urimelige og forventet for mye av den andre blant annet. Og mange gode tips til tydeligere kommunikasjon.

 

Nå var vi aldri der at en av oss ville gå, vi ville veldig gjerne få det til å fungere, men fikk det ikke til.

[Anonym bruker]

Jeg svarte deg som nr 2.

 

Deprimert var min diagnose på mannen min også. Jeg fikk truet han til fastlegen, og han fikk en gradert sykemelding i to uker, under tvang fra fastlegen. Et par uker seinere startet vi i familieterapi, og mannen min fikk sagt at depresjonen nok va reell, men som et resultat av at han hadde innsett at han ville ut. At det ikke kom til å funke, og hva det ville bety for oss alle. Terapeuten vår var veldig klar på at målet med møtene ikke nødvendigvis var at vi skulle finne sammen igjen, men forstå hvorfor det måtte bli brudd og gjøre det på en grei måte.

 

Vi er nok ikke ute av skogen enda, og jeg føler meg fremdeles på nåde, av og til uelsket og utrygg. Men det er mye bedre, vi snakker sammen, jeg har håp. Sexlivet er ikke i gang, og det er fordi han ikke er klar. Prater om det og, ikke lett.

 

Klem til deg!

[vaffeljernet <3]

Vi er også kommet dithen at vi skal til familieterapi. Må si at jeg gruer meg veldig og er redd våre problemer har eksistert så lenge at det ikke er mulig å redde forholdet vårt.

 

Flere erfaringer tas imot med takk!

[Anonym bruker]

Flere som vil dele sine erfaringer?

 

 

 

Anonymous poster hash: b9907...58f