Hvordan er det i deres familie?

[Anonym bruker]

I vår familie har det alltid vært slik blant voksne, at problemer hver av ektefellene har på sin kant, må denne ektefellen løse selv. Felles problemer gjeldende hus, felles regninger eller ektefeller som par, løses som regel i fellesskap. Men problemer med helse, familie eller andre ting som kun berører den ene ektefellen, får denne løse helt av seg selv. Er dette vanlig?

[Anonym bruker]

Du mener at om far brekker foten får han pent ringe drosje for å komme seg på legevakta selv ettersom det ikke angår mor? Nei, det tror jeg ikke er vanlig, ikke i min familie i hvertfall.

[Anonym bruker]

Du mener at om far brekker foten får han pent ringe drosje for å komme seg på legevakta selv ettersom det ikke angår mor? Nei, det tror jeg ikke er vanlig, ikke i min familie i hvertfall.

 

Jeg måtte ringe legen da jeg fikk smerteanfall en gang, så ja, noe sånt skjer også. Har aldri brukket noe eller vært alvorlig skadet ellers, så vet ikke om det å brekke foten. Jeg bruker å hjelpe mannen hvis han er skadet.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei - her hjelper vi hverandre. Den som best kan løse oppgaven/har mest krefter akkurat nå, løser den. Er det vanskelig å få løst det innenfor kjernefamilien, er det aldri nei å få i "storfamilien" (vi er en liten "storfamilie og alle bidrar)

MEN selvsagt løser man jo sine egne problemer sånn stort sett.

[It's all about me]

Høres sært ut.

Når man er familie er det da normalt å hjelpe hverandre. Man ser da ikke på at en annen sliter bare fordi en selv ikke er direkte berørt.

[☆☆☆]

Nei, her er vi glade i hverandre..

[Toocute]

I min familie så hjelper vi hverandre. Jeg har aldri spurt om hjelp vist det er noe som ikke er på død, liv eller skade. Fordi jeg velger å løse den delen selv.

Vist noen ligger i skikkelig smerter å trenger hjelp. Å lar vi ikke den ringe selv, Å enkelt er det. Er ikke akkurat behgelig å snakke i telefonen når en vrir av utholdende smerter f.eks?

[Anonym bruker]

Får mannen min problemer på jobben må han selvfølgelig løse de selv, en vi snakker jo om det, jeg kan komme med råd, støtte hans valg e.l. for å hjelpe han gjennom prosessen.

 

Mannen kan ikke ta tak i mine helseproblemer, det må jeg selvfølgelig gjøre selv. Men han snakker selvfølgelig med meg, støtter meg og hjelper meg der han kan.

 

Vi er jo gift og er glade i hverandre, har et oppriktig ønske om at den andre skal ha det bra og hjelper/støtter hverandre så godt som mulig gjennom utfordringene livet bringer. Noe annet høres veldig spesielt ut synes jeg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende.

 

HI

[It's all about me]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

 

Et slikt liv hadde jeg ikke orket å leve.

[Tro smo konosoro]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

 

Det er ikke normalt.

[Anonym bruker]

Nei, om mannen min hadde ment det hadde han ikke vært mannen min. Jeg er nok i overkant bortskjemt i tillegg og da. Men en sånn egosentrisk måte å leve på hadde jeg ikke vært interessert i.

 

Mannen hadde for litt siden et illebefinnende, der han hadde talevansker. Skulle jeg bare latt han ligge i senga for å klare seg selv.

 

Jeg ringer titt som det er til legen for han, faktisk så er det jeg som setter opp de fleste lege timer etc. Har overhode ingen problemer med det heller, gjør det med glede. Han er mannen min og jeg elsker han!

[Gjest Kira bjeffer!]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

 

I min verden er det ikke normalt!

Har man jeg et problem eller ønsker å få råd, så er ofte mannen den første som hjelper og støtter meg. Og omvendt!

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Vi hjelper hverandre:) vi kan alle ulike ting og er en familie! Jeg hjelper og de hjelper, hadde vært trist om ikke.

[LillaGorilla♥♥]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

 

Hva skal man da være sammen for?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

 

Høres ut som en omsorgsfull og empatisk mann.

 

Men seriøst, hva er ekteskapet deres bygget på da, hva er dere for hverandre? Er dere bare en familiebedrift hvor dere har hver deres oppgaver for å familien AS til å fungere men ellers ikke noe? Dere er bare kollegaer uten vennskap, kjærlighet, omsorg og glede av å være sammen?

 

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg følt meg ansatt som nanny og vaskehjelp, ikke som en ektefelle.

[hjertelykke]

Hva er det som gjør dere til et par da? Om han ikke har noen som helst form for interesse for ditt liv? Ingen sympati, støtte, omtanke eller ønske om å være en del av ditt liv? Det kan jo ikke være noen følelser med i bildet her? I mine øyne blir dere da bare to stk som bor sammen... Det er umulig å ha et godt samliv slik du beskriver forholdet deres. Kanskje på tide å bryte ut HI? Husk at man bare lever en gang, og at man bør gjøre det beste ut av livet mens man kan.

[Von Hertelhofen]

Det der virket helt tragisk hi, og den mannen din høres ikke helt normal ut...

 

 

[L-8]

Jeg klarer faktisk nesten ikke å forstå hva du mener engang, er vel ingen som har det sånn...?!?

[Guttaboys]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende.

 

HI

 

Jeg synes ikke det høres ut som et harmonisk samliv. Får følelsen av at det er platonisk. Her er det viktig å snakke om ting, få ut følelser, ha gjensidig respekt og forståelse. Vi har felles barn, felles økonomi, og har valgt å dele livet SAMMEN. På både godt og vondt.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

Jeg synes ikke det høres ut som et harmonisk samliv. Får følelsen av at det er platonisk. Her er det viktig å snakke om ting, få ut følelser, ha gjensidig respekt og forståelse. Vi har felles barn, felles økonomi, og har valgt å dele livet SAMMEN. På både godt og vondt.

 

Håper jo at det ikke er slik, men har fått inntrykk av at det er slik det gjøres i hans familie, slik han er oppvokst med...

 

HI

[Mia_73]

Selvfølgelig har man eget ansvar for å LøSE selve problemet selv. Men her ønsker ikke mannen å diskutere mine problemer, eller sine problemer med meg, ikke gi råd, vise medfølelse eller lignende. HI

 

Stakkars. Da er dere jo ikke venner en gang. Nei, hos oss bryr vi oss om hverandre, noe annet hadde jeg ikke orket leve med.

[LykkeligSomMamma]

Nei, hos oss er vi smidd sammen og hjelper hverandre så godt vi kan som ektefeller. Å hjelpe den ene og sørge for at partneren har det godt, er jo en investering i felles ekteskap og vi tenker som så at et ektepar har felles ansvar for felles lykke. Ikke for det vi har helt klart ansvar selv for vårt eget liv, men vi er ikke to AS for å si det sånn. Kanskje er mannen din slik først og fremst fordi han er vant til det hjemmefra, men de betyr ikke at det må videreføres. Har dere snakket ordentlig sammen?

[GlemMegEi]

her hjelper og støtter vi hverandre så godt vi bare kan,er det ikke det en

familie gjør??

[Gjest Miryks]

Det HI beskriver høres sært ut.

 

MEN da jeg hadde hest betalte jeg dette av min egen inntekt. Da tjente jeg nok til å kunne bruke 2500,-3000,- på hest i mnd, og fremdeles ha mer enn nok til familien og andre regninger.

Betalte det selv for dette var _min_ hobby, og en nokså dyr en, også.

Greit at gubben visste hva han fikk da vi ble sammen, men vi valgte uansett å gjøre det sånn

 

Ellers deler vi alt av regninger og andre utgifter. Han støtter meg når angsten og depresjonene er som verst, jeg støtter ham når "årsdagene" for da storebroren døde.

Kunne aldri falt meg inn å la ham takle slike ting på egen hånd, spesielt ikke når han faktisk kommer til meg for trøst eller en hånd å holde i.

Jeg kunne heller aldri vært med ham om han ikke hadde tatt litt del i mine problemer.