Gå til innhold

Dere som har hatt en tøff fødsel. Kan dere beskrive den?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvis dere orker å rippe opp i det. Jeg har blitt gravid (juhhuu :) ) og hadde en forferdelig første fødsel og vil gjerne til samtaler. Jeg vil ikke ha KS, men oppleve en normal fødsel. Men er redd for at helsepersonell ikke syns det var en tøff nok fødsel...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hmm - jeg hadde ikke en tøff fødsel i forhold til hva du tenker på, men åpnet tråden fordi jeg hadde en tøff fødsel på andre måter.

 

Jeg hadde bedt om samtaler med jordmor på helsestasjonen for å få satt det i perspektiv. Kanskje blir det ikke så galt neste gang. Nå vet du jo litt mer hva du går til! ønskebrev, god støtte i mannen din og samtale med jordmor når du skal føde, vil sikkert også være til hjelp. Du er jo mer forberedt nå enn første gang!

 

Lykke til! :)

Skrevet

Orker ikke legge ut her, men jeg hadde en fødsel som var veldig traumatisk for meg. Er gravid nå og sitter nok litt der jeg kan tenke meg du er. Legen har sagt jeg vil få tilbudt samtaler. Vil heller ikke ha ks.. Men vet ikke om jeg tør normal måte igjen om vi ikke får lagt en skikkelig fødselsplan med sykehuset. Men vet ikke hvordan dette fungerer eller hvor vanlig dette er :/ skriv meg gjerne i inboks, så kam jeg prate mer med deg der ;)

Skrevet

Fødselen var beinhard for MIN del, men ifølge jordmor ikke i det hele tatt. Alt gikk egentlig normalt for seg. Før epidural satte jm drypp på meg, Etterhvert som hånda og armen hovnet ekstremt opp sa jeg ifra at noe måtte være galt, for det var så vondt! Men neida, alt i orden (Viste seg at hun hadde satt den feil, og jeg hadde drypp inn i vevet) Når jeg skulle få epidural fikk jeg ANGST, Det var sååå vondt, så vondt at jeg under utrolig vonde rier tryglet om å få slippe! Men fikk beskjed av jordmor at jeg måtte ta meg sammen, for så vondt var det da ikke (Jeg ble redd fordi dette var min andre fødsel, og jeg viste at det ikke skulle være så vondt) Det er egentlig vanskelig å forklare det verste, for jeg har ikke ord på det. Hele settingen var liksom så ekstremt uproff... Og jeg ble så redd.... Når mini ble født viste det seg at hun hadde en infeksjon og måtte vist videre til et annet sykehus. I mitt hode var det naturlig at jeg skulle være med i ambulansen med babyen min, men sån var det ikke! (Ikke følte noen at de måtte si det heller) Jeg spurte om jeg rakk å gå på do å bytte bind før vi dro, og jada, det rakk jeg. på den korte tiden hadde de hentet babyen min og reist. Vi kjørte etter før vi rakk å tenke oss om, men ambulansen kjørte selvfølgelig mye raskere enn vi gjorde.. Kom fram på sykehuset vi fikk beskjed om at vi skulle til. DER VAR IKKE BABYEN! De hadde fått mld om at hun skulle komme, men var ikke kommet... Jeg fikk hysterisk annfall, var livredd for hva som kunne ha skjedd.... Det viste seg at sykehuset hadde sendt ambulansen til feil sykehus, og det tok noen timer før vi fikk vite hvor hun var, så noen timer før hun var på plass igjen.... Alt i alt, en forferdelig opplevelse!

 

Så kom nestemann for rett under et år siden. Jeg valgte et annet sykehus, Skrev et langt fødebrev om alt som hadde skjedd gangen før.

Fødselen var FANTASTISK... Alt gikk fint, alle viste forståelse for min angst, og etter rier i 3 timer kom hun ut på 2 min når pressriene kom. Jeg er overbevist om at det gikk så greit den gangen fordi sykehuset gjorde en fantastisk jobb med å få meg til å føle meg trygg...

Eneste tipset jeg kan komme med er et fødebrev... Det var gull verdt for meg at de viste hva jeg følte og ønsket! Nå er jeg gravid igjen, og er ikke redd for fødselen i det hele tatt :))

Skrevet

Jeg orker ikke å legge ut alt. Men jeg ble tatt med akutt ks. Hadde alvorlig svangerskapforgiftning, ble satt i gang først, men så måtte legene ombestemme seg, noe som var lurt da. Det kunne gått veldig galt vist ikke de hadde gjort det. De ville ikke fortelle meg alt før siste dag jeg var der hvor alvorlig det egentlig var og hvordan jeg opplevde dette. Var veldig mange leger i rommet kunne jeg huske. Gutten hadde drete i vannent, og blodtrykket på oss begge var ganske så høyt. Det gikk bra med oss til slutt :)

Skrevet

Så da trenger du noen detaljer fra noen andre?

Skrevet

Jeg og mannen min opplevde fødselen min så skremmende at det er en av grunnene til at jeg ikke ønsker flere barn. Synes du skal vurdere ks.

Skrevet

Men hvorfor vil du ha andres traumatiske historier? Jeg skjønte ikke helt hva du ville.jeg. Jeg hadde en traumatisk fødsel. Gikk da til samtaler etterpå, og tenkte nøye på hva jeg trengte neste gang. Dette skrev jeg i et brev til sykehuset. Men til syvende og sist måtte jeg jo stole på det som skjedde der og da. Mannen var jo også der til støtte. Det viktigste var vel at jeg fikk en jordmor jeg hadde god kjemi med og følte meg trygg på,-og som var helt trygg og rolig på at dette kom til å gå helt fint:)

 

Og,nei, tror ikke jeg orker å rippe opp i historien nå. Det er fortid, og ikke noe mer å bruke energi på.

Skrevet

Men hvorfor vil du egentlig ha andre "skrekkhistorier", vil ikke det bare skremme deg mer opp?

 

Jeg kan kanskje hjelpe deg litt isteden?

 

Jeg hadde en veldig tøff førstefødsel, gidder ikke gå i detaljer men jeg revnet fra A til å, mistet mye blod, det tok veldig lang tid og barnet ble til slutt tatt med sugekopp.

 

Da jeg ble gravid igjen prøvde jeg å tenke at det kunne jo ikke bli verre enn sist, forrige gang var jævlig men jeg overlevde jo. Denne gangen kan jeg be om epidural som jeg ikke hadde sist og skulle det mot all formodning bli verre enn sist vil det jo ende med ks.

 

Så jeg var redd, men prøvde gå til fødsel nr to med et åpent sinn.

 

Fødsel nr to gikk veldig greit, mye kortere tid, ingen dramatikk, ingen sugekopp, ingen epidural heller faktisk og jeg revnet ingenting, ikke så mye som en millimeter. Følte meg skikkelig ovenpå og i fin form etter fødselen.

 

Mitt råd til deg er å snakke med jordmor, få gjerne henvisning til en jordmor på sykehuset som jobber med fødselsangst. Det sitter gjerne minst en jordmor der som er spesielt empatisk og som har spesialisert seg på dette.

 

Så får avgjørelsen om keisersnitt eller vaginal fødsel jobbe seg frem gjennom svangerskapet.

 

Mitt fjerde barn ble forresten forløst med keisersnitt, jeg er sjeleglad for at denne metoden finnes når det er fare for barnets liv og helse, men for egen del hadde jeg heller valgt en tøff fødsel enn et keisersnitt. Jeg synes keisersnitt var værre...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...