Chelseafan Skrevet 9. september 2012 #1 Skrevet 9. september 2012 Jeg har truffet han en gang,var en sjarmerende liten gutt på 16 mnd, smeltet helt, nå har jeg ikke sett han siden Juli, Og får mest sannsynlig ikke sett han før 30 September igjen,Samboeren min skal opp litt alene og ligge over en gang, Mora og samboeren er ikke venner,så han overnatter hos tanten og har også samvær med han der, moren vil ikke at jeg skal møte han så mye,det er helt greit for meg,men jeg bare lurer litt på hvordan blir det når han skal være her,når han nesten ikke kjenner meg,og kanskje jeg ser han 3-4 ganger til før han kommer i Mars da han er 2 år,da har jeg sett han 4-5 ganger,håper han ikke blir redd meg eller ikke vil være her,han er jo viktig for samboeren min og meg også,så blir han storebror i Januar til vårt første felles barn,hvordan tror du det går? bør jeg si at jeg skal bli med mer,eller skal jeg bare ta det som det kommer? Vi er forlovet og skal ha et barn som sagt
bokormamma Skrevet 10. september 2012 #3 Skrevet 10. september 2012 Huff, det er ikke lett med nye familiekonstellasjoner. Jeg har selv en datter fra et tidligere forhold, og møtte mannen min da hun var litt over ett år. Min erfaring er at det har gått veldig problemfritt for oss og henne at han kom inn i livet hennes. Utforidringen har vært for meg å involvere mannen min nok i starten. Så jeg vil råde deg til å snakke med partneren din, både om hvordan du føler og hvordan DERE vil ha det! Husk at unger greier fint å det ulikt hos mor og hos far så lenge de vet hva de kan forvente seg hvor. Fordelen er jo at han er så liten, så han kommer helt sikkert til å ta imot deg med åpne armer, som en bonusvoksen i livet sitt. Du og samboeren din blir en familie, og sønnen hans er en del av den familien. Dere to må avjgøre hvordan ting skal fungere og hvordan dere vil ha familien deres. Det klarer dere helt fint, bare dere snakker sammen -om alle aspekter av det som skjer! Masse lykke til! Dette kommer til å gå så fint! PS. Datteren min har nå søsken både her hos meg og hos biologisk far, og selv om hun ser den ene søstra si bare et par ganger i året, er de veldig glade i hverandre og finner igjen tonen øyeblikkelig når de møtes eller skyper. Unger er flinke slik!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå