Gå til innhold

Mannen mener barna våre er outsidere pga av meg!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjenner jeg er veldig såret.

Mine barn på 4 og 6 år har ikke mange venner her vi bor, dette fordi det bor enten svært unge her eller eldre, noen med barn, og ok jeg må innrømme at jeg ikke liker et par av de foreldrene (fortid), men dette har jeg ikke sagt til dem da! Synes det er trist at barna mine ikke har venner da, men skal jeg få skylden. Siden han mener de kan se på holdningen min at jeg ikke liker dem, ok.......

 

Vi flytter heldigvis nærmere der vi har venner nå, så håper ting blir bedre...

 

Har skikkelig dårlig samvittighet.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Det er faktisk slik at vi voksne noen ganger må legge til side vår mening, og jobbe for å sikre barna våre en omgangskrets. Det er mange nok innlegg her inne om voksne som savner venner, så det er ikke en oppgave som skal tas lett på. Det er ganske mange barn som er avhengig av hjelp.

 

Kanskje mannen din har litt rett? Virker som du egentlig vet det innerst inne. Aldri forseint, så begynn med blanke ark du :)

Endret av humlesurr
Skrevet

Ja innerst inne har han vel litt bitte litt rett, jeg er svært skeptisk til mennesker..alltid vært, har mine venner, men de er safe om du skjønner? Men er jo ikke noe annet jeg vil i hele HELE verden at barna mine skal få det godt!

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan det skal være din skyld. Hvorfor er det ikke mannen din sin skyld? Prøver han aktivt å få til vennskap mellom deres barn og de andre barna? Og dere foreldrene trenger da ikke omgås foreldrene til de andre barna selvom barna leker sammen. Nei, jeg skjønner ikke hvorfor du skal ha skyld i at barna ikke har venner der dere bor nå, med mindre du virkelig hindrer barna å leke med de andre og tvinger mannen din til å gjøre det samme.

Skrevet

Kan hende du gir utrykk for dem meningen sterkere utad en det du tror.

Da trekker folk seg unna, det er synd. Men ja, du kan starte med blanke ark nå.

 

En annen ting er at du lærer barna dine samme reaksjonsmønster som du selv viser ved tilnærming av nye bekjentskaper, det er kanskje vondt høre- men jeg tror det er litt sannhet i, at du er med på å gjøre barna dine til outsidere.

 

Ser det samme oppleget i nabolaget her. Nydelige barn, kjempe herlige. Moren er desverre ikke veldig interessert i andre voksne eller andre barn og virker guffen og sur.

Skrevet

Jeg tror dette opprører deg fordi det er en grad av sannhet i det. Min personlige erfaring er at det kan være vanskelig når ungene kommer hjem og opprømt har fått seg nye venner som man kjenner til opphavet til -og man ikke blir så imponert. MEN det er ikke du som skal være venn med dem, du trenger ikke omgås foreldrene fordi om ungene deres er venner og barna skal uansett ikke dømmes for foreldrenes synder!

Med fare for å bli litt tøff i kantene her, vil jeg også påpeke at DINE holdnigner legger en del føringer for hvordan ungene dine forholder seg til andre. Selv ble jeg mobbet stort sett daglig i 11 år, og mye av det jeg ble mobbet for kom av foreldres manglende respekt for at vi alle er forskjellige og det at mange trodde de visste ting om familien min, men ikke egentlig kjente oss i det hele tatt. Så vær litt varsom med hvilke holdninger du lar ungene dine absorbere. Lykke til!

Skrevet
Jeg tror dette opprører deg fordi det er en grad av sannhet i det. Min personlige erfaring er at det kan være vanskelig når ungene kommer hjem og opprømt har fått seg nye venner som man kjenner til opphavet til -og man ikke blir så imponert. MEN det er ikke du som skal være venn med dem, du trenger ikke omgås foreldrene fordi om ungene deres er venner og barna skal uansett ikke dømmes for foreldrenes synder! Med fare for å bli litt tøff i kantene her, vil jeg også påpeke at DINE holdnigner legger en del føringer for hvordan ungene dine forholder seg til andre. Selv ble jeg mobbet stort sett daglig i 11 år, og mye av det jeg ble mobbet for kom av foreldres manglende respekt for at vi alle er forskjellige og det at mange trodde de visste ting om familien min, men ikke egentlig kjente oss i det hele tatt. Så vær litt varsom med hvilke holdninger du lar ungene dine absorbere. Lykke til!

 

Jeg ble mobbet selv , så hva vet vel du?? Og ja sliter litt med tanke på at mine barn skal være venner mine mine mobberes barn!!:/ hi

Skrevet
Jeg skjønner ikke hvordan det skal være din skyld. Hvorfor er det ikke mannen din sin skyld? Prøver han aktivt å få til vennskap mellom deres barn og de andre barna? Og dere foreldrene trenger da ikke omgås foreldrene til de andre barna selvom barna leker sammen. Nei, jeg skjønner ikke hvorfor du skal ha skyld i at barna ikke har venner der dere bor nå, med mindre du virkelig hindrer barna å leke med de andre og tvinger mannen din til å gjøre det samme.

 

Fordi han mener jeg viser en negativ holdning, når det er sagt så ble jeg sint på han fordi han sa det, da begynte han å si at det ikke var min feil sådan, men at jeg var så fryktelig negativ. Det stemmer ikke med folk på jobb, mine venner osv, men stemmer med folk jeg ikke liker fra fortiden ja!

HI

Skrevet
Kan hende du gir utrykk for dem meningen sterkere utad en det du tror. Da trekker folk seg unna, det er synd. Men ja, du kan starte med blanke ark nå. En annen ting er at du lærer barna dine samme reaksjonsmønster som du selv viser ved tilnærming av nye bekjentskaper, det er kanskje vondt høre- men jeg tror det er litt sannhet i, at du er med på å gjøre barna dine til outsidere. Ser det samme oppleget i nabolaget her. Nydelige barn, kjempe herlige. Moren er desverre ikke veldig interessert i andre voksne eller andre barn og virker guffen og sur.

 

Jeg er da ikke sur, men litt reservert i starten, kan ikke noe for det. Er jo kjent som den søte og blide på jobb. Huff, ja er vel min feil at barna mine ikke har venner her da:((((((((((

 

HI

Skrevet

Sier ikke at det er utelukkende din feil. For alt jeg vet er ikke barna dine outsidere.

 

MEN, du kan nok sikkert jobbe litt med holdningene dine, dersom de er synlige.

Skrevet

Hva gjør mannen din for at barna deres skal få venner da? Er vel ikke bare ditt ansvar?

Skrevet

Bare utfra måten du svarer på her inne, med å med en gang innta offerrollen og tenke at angrep er det beste forsvar, så tenker jeg at mannen din har rett. Du bør endre måten du forholder deg til andre mennesker på, måten du kommuniserer og måten du samhandler med andre på.

Skrevet
Hva gjør mannen din for at barna deres skal få venner da? Er vel ikke bare ditt ansvar?

 

Han klipper plenen:P Neida, han er da ute å prater med folk han (også), men høres nesten ut som han vil gi meg skylden da, akkurat som om det er lett å skylde på meg...ikke vet jeg.......

Men vi flytter nå ca 20 min her fra, der har vi 2 vennepar som bor, men da må vi virkelig stå på for å få flere venner i nabolaget for barnas skyld!!

 

HI

Skrevet
Kan hende du gir utrykk for dem meningen sterkere utad en det du tror. Da trekker folk seg unna, det er synd. Men ja, du kan starte med blanke ark nå. En annen ting er at du lærer barna dine samme reaksjonsmønster som du selv viser ved tilnærming av nye bekjentskaper, det er kanskje vondt høre- men jeg tror det er litt sannhet i, at du er med på å gjøre barna dine til outsidere. Ser det samme oppleget i nabolaget her. Nydelige barn, kjempe herlige. Moren er desverre ikke veldig interessert i andre voksne eller andre barn og virker guffen og sur.

 

Jeg er da ikke sur, men litt reservert i starten, kan ikke noe for det. Er jo kjent som den søte og blide på jobb. Huff, ja er vel min feil at barna mine ikke har venner her da:((((((((((

 

HI

Opp med haka og rett deg opp i ryggen. Start på nytt i morgen!!!

 

Inviter med hjem venner fra skole og barnehage feks. Det er ikke alle som har en omgangskrets rett utenfor inngangsdøra.

Skrevet
Kan hende du gir utrykk for dem meningen sterkere utad en det du tror. Da trekker folk seg unna, det er synd. Men ja, du kan starte med blanke ark nå. En annen ting er at du lærer barna dine samme reaksjonsmønster som du selv viser ved tilnærming av nye bekjentskaper, det er kanskje vondt høre- men jeg tror det er litt sannhet i, at du er med på å gjøre barna dine til outsidere. Ser det samme oppleget i nabolaget her. Nydelige barn, kjempe herlige. Moren er desverre ikke veldig interessert i andre voksne eller andre barn og virker guffen og sur.
Jeg er da ikke sur, men litt reservert i starten, kan ikke noe for det. Er jo kjent som den søte og blide på jobb. Huff, ja er vel min feil at barna mine ikke har venner her da:(((((((((( HI
Opp med haka og rett deg opp i ryggen. Start på nytt i morgen!!! Inviter med hjem venner fra skole og barnehage feks. Det er ikke alle som har en omgangskrets rett utenfor inngangsdøra.

 

Takk for råd. Ja, har tenkt å gjøre det når vi flytter! Kunne gjort det nå også da vi ikke flytter før 1 nov, men jeg er så nervøs også, er ikke så flink å slippe folk innpå meg på den måten, da er det så mye lettere å hive på seg et overfladisk smil når jeg leverer henter i barnehage/skole..huff ja, må virkelig skjerpe meg!!

stakkars barna mine, har du fortryllende små barn som virkelig fortjener noen å leke med, det er så vondt å se her vi bor, barna mine speider etter noen å leke med, men det er få barn, og de som er er liksom en "gjeng".

HI

Skrevet

Du svarer ikke akkurat hyggelig og høflig her inne da, så jeg håper ikke du oppfører deg sånn når du skal bli kjent med nye mennesker?

Skrevet

Jeg er heller ikke en som prater med alle og enhver og gjerne blir venn med naboer. Ser jo at mange foreldre er mer knyttet til hverandre enn jeg er med andre foreldre. Men sånn er det. Jeg ringer andre foreldre og avtaler leketreff for barna, men jeg blir ikke og prater med foreldrene. Slik var også mine foreldre, så for meg er dette naturlig.

Skrevet

Hvis dette er folk som var slemme mot deg da du var barn, så forstår jeg deg godt. Selv om man har blitt voksen, så sitter det igjen. Vil de være greie når barna er på besøk, osv.

Jeg tenker det kan være godt for dere å flytte til en ny plass.

Skrevet

Du svarer ikke akkurat hyggelig og høflig her inne da, så jeg håper ikke du oppfører deg sånn når du skal bli kjent med nye mennesker?

 

Synes hun legger seg ganske langflat jeg. Du leser tydeligvis med helt andre briller enn det jeg gjør.

Skrevet

Er vel bare å tenke på barna her og start med å bli kjent med foreldrene :-)

 

Tenk heller på hva dere faktisk har felles, som barna deres, og finn heller likheter enn ulikheter. Inviter hjem andre på kaffe og prøv å se at vi alle er forskjellige uten at det har så mye å si egentlig. Dette kommer barna dine til gode!

 

Jeg har trålet hele nabolaget for å bli kjent med foreldre nettopp av denne grunnen, og fant utrolig mange spennende mennesker! Noen er tjue år eldre enn oss her, andre jobber med helt andre ting eller er yngre enn oss. Altså veldig forskjellig utgangspunkt. allikevel har vi noe til felles: barna våre - og dermed alltid et tema å snakke om når samtalen lett kan gå litt tom. Du skal se de andre også vil bli kjente med deg på samme grunnlag - og vips har man plutselig også fått noen nye venner, nye bekjentskaper og vet hvem man ringer når noe oppstår i klassen etc....

Skrevet

Mannen min lider av sosial angst, og da er det bare sånn at ansvaret for å knytte kontakter med andre foreldre faller på meg. Verden er nå engang slik at ikke alle er like komfortable i sosiale settinger, av ulike årsaker. Ingen er perfekt.

 

Kunne aldri falt meg inn å skylde på mannen min for at barna våre ev. ble outsidere Det er langt under beltestedet. Noen ganger må man bare ta et ekstra tak på områder hvor partneren ikke strekker godt nok til.

Skrevet

Som mange andre påpeker her, må vi som foreldre av og til se folk rundt oss med litt nye øyne nettopp fordi vi har barn på samme alder som folk vi kanskje ikke ville hatt noe med å gjøre ellers.

 

Vi som selv har vært mobbeoffer må kanskje svelge noen ekstra kameler i slike situasjoner, spesielt hvis barna våre vokser opp på samme sted som vi selv gjorde. MEN det er også viktig å tilgi og å huske at selv de som i sin tid mobbet faktisk kan ha vokst opp!

 

Opp med hodet, kom deg ut litt og gi folk en sjanse! De aller fleste du møter på vil gi deg en positiv overraskelse. Og hvis du er lur benytter du de månedene du har før flyttingen til å få litt "tørrtrening", så er du enda bedre rustet til dere flytter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...