Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #1 Skrevet 9. september 2012 Kjæresten min har diagnosen høytfungerende autisme. Jeg har jobbet med autister og fikk sjokk da han fortalte det. Jeg hadde aldri trodd han hadde en diagnose i autismespekteret. Riktignok har han en nesten overmenneskelig evne til å fokusere på arbeidsoppgaver og et litt manisk forhold til rengjørig, men han er sosial, viser følelser og beholder blikkontakt. Mitt problem er at jeg synes det er flaut! Også blir jeg flau over at jeg er flau! Omtrent da begynner følelsene å rote seg til.. Hvordan komme forbi flauheten? Den er jo ikke nødvendig.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #2 Skrevet 9. september 2012 Er høytfungerende autisme aspergers?
Major HotLips Houlihan Skrevet 9. september 2012 #3 Skrevet 9. september 2012 Er høytfungerende autisme aspergers? Nei, det er ikke det samme. HI: Jeg ville nok bare hoppet i det og fortalt det til kjente og kjære (Så lenge samboer er enig i dette da) for å komme over flauheten. Det er ingenting å være flau over, men det vet du nok allerede
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #4 Skrevet 9. september 2012 Det høres kanskje ut som han har fått feil diagnose? Ikke sjeldent at det forekommer...
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #5 Skrevet 9. september 2012 Det høres kanskje ut som han har fått feil diagnose? Ikke sjeldent at det forekommer... Ikke vet jeg, jeg hadde aldri gjettet at han hadde en slik diagnose. Jeg har riktignok kun jobbet med mennesker med Aspergers tidligere, aldri høytfungerende autister.
Himmel og hav Skrevet 9. september 2012 #6 Skrevet 9. september 2012 Det er noe med å skille snørr og barter, tenker jeg. Du har møtt en mann som du synes er flott og som du er glad i. Det er det som er viktig å fokusere på. Hvorfor skal det at han har en diagnose komme i veien? Man ER ikke diagnosen sin, og det er strengt tatt ikke noe man trenger å fortelle folk. Jeg presenterer meg aldri med " hei , jeg heter ... jeg er allergiker." Om jeg skal gjette på hvorfor du er flau, så er det fordi du frykter folks fordommer. Om folk får vite at han har en autismediagnose så tror kanskje folk at du er støttekontakten hans mer enn kjæresten. Samtidig så skammer du deg over å tenke sånn om kjæresten din. Analyser dine egne tanker litt. Finn urimeligheten og idiotien i dine egne tanker, fokuser på det fine ved kjæresten din, og drit i hva andre tenker.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #7 Skrevet 9. september 2012 Jeg kjenner en med høytfungerende autisme og veldig mye av hans oppførsel er jo tillært. Er mange sosiale ting osv han overhodet ikke ser hensikten med eller egentlig ønsker å være med på selv, men siden han har lært hvordan samfunnet rundt han forventer at han skal oppføre seg gjør han som forventet. Han hilser, gir øyekontakt, småprater om været osv, ikke fordi det er en naturlig ting for han å gjøre (for det er det ikke), men fordi han har lært seg at sånn skal det være. Han er jo ikke dum, snarere tvert imot. Ingen kan se på denne mannen at han er autist heller... Men du har jo ingenting å være flau over, ingen er perfekte og om det er autisme, adhd, lese-skivevansker eller noe helt annet er jo helt uvesentlig så lenge du er glad i han
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #8 Skrevet 9. september 2012 Det er noe med å skille snørr og barter, tenker jeg. Du har møtt en mann som du synes er flott og som du er glad i. Det er det som er viktig å fokusere på. Hvorfor skal det at han har en diagnose komme i veien? Man ER ikke diagnosen sin, og det er strengt tatt ikke noe man trenger å fortelle folk. Jeg presenterer meg aldri med " hei , jeg heter ... jeg er allergiker." Om jeg skal gjette på hvorfor du er flau, så er det fordi du frykter folks fordommer. Om folk får vite at han har en autismediagnose så tror kanskje folk at du er støttekontakten hans mer enn kjæresten. Samtidig så skammer du deg over å tenke sånn om kjæresten din. Analyser dine egne tanker litt. Finn urimeligheten og idiotien i dine egne tanker, fokuser på det fine ved kjæresten din, og drit i hva andre tenker. Takk!
Mandalas Skrevet 9. september 2012 #9 Skrevet 9. september 2012 Høytfungerende autisme er nesten som aspergers. Den største forskjellen er om språkutviklingen var normal eller forsinket før tre års alder. Det er mange med asperger/ Høytfungerende autisme som er flinke til å kompensere for vanskelighetene sine. Så at du syns du ikke merker det, er ikke noe rart. ellers skrev en over men fint om flauheten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå