Herregud!!! Til dere som er så usikre på mannen dere!!!

[Anonym bruker]

Si til dem hva dere mener om gutteturene til Amsterdam, om jakturene med single damer, om å ta seg ett øl med kompisene,mm...!!!!! Dere er så patetiske at det er helt utrolig. Hvis dere ikke klarer å stole på mennene deres så skill dere og ferdig med det!!!

 

Ja ja. Kom me dritten nå!!

[Anonym bruker]

Kanskje det er meg du sikter nå? jeg har hatt et innlegg her der jeg lurer på om det er sant at man kan sjekke ut fra hotellet kl 15 og ikke kl 12.

 

Det er IKKE utroskap jeg er redd for. Saken er at en kompis av oss trengte hjelp til å flytte i dag. Av mange grunner ønsker jeg ikke at han skal hjelpe til med dette i dag. Derfor lurer jeg på om han lurer meg.

 

Ja, jeg høres kjip ut, men mannen min har nettopp kommet seg etter en stor skade i skulder og arm og denne kompisen er veldig flink til å bare kontakte oss når han trenger hjelp eller penger. Dessuten har mannen vært borte siden onsdag, så det hadde jo vært koselig for meg og barna og sett han litt før de legger seg.

 

Kjente at jeg plutselig trengte å forsvare meg her!

[Gjest Hercule Poirot]

Hehe... Utblåsning, HI?

Kraftig skyts du kommer med, men i hovedprinsipp er jeg enig med deg. Selv om også jeg har erfaring med at å stole på noen er dumt, trenger vel ikke å fortelle at det forholdet er et "tidligere forhold". ;-)

 

Mannen min og jeg har snakket oss ferdig om hva vi forventer av hverandre f.eks. ang. turer uten partner, den praten tok vi svært tidlig i forholdet og ferdig med det. Mannen min stoler på meg, jeg stoler på mannen. Dermed bruker jeg ikke unødig energi på tanker og bekymringer når han er borte på noe, og han gjør heller ikke det når jeg er borte. Men klart, vi gir jo beskjed til hverandre, langt fra hver dag hvis den ene er borte over flere dager, men i alle fall når vi har kommet frem og når vi er på tur hjem.

[Anonym bruker]

Haha, voldsomt innlegg, men jeg må si meg ganske enig. Jeg fatter ikke hvorfor man er sammen med en person man ikke stoler på! Både jeg og mannen min kan dra hvor vi vil med hvem vi vil uten at det blir noe problem ut av det, og deilig er det!

[Anonym bruker]

Så hvis man sliter med å stole på andre mennesker så skal man være dømt til å leve alene?

[gale damen]

*lol* jeg er ganske så enig :-) Tillit er basis i ethvert mellommennesklig forhold :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket å leve i et forhold der jeg risikerte å våkne søndags morgen og ikke vite hvor mannen min var. Jeg syns rett og slett ikke at det hører noen plass hjemme at voksne mennesker i forhold og som har barn skal drikke seg så snydens at de ikke makter å komme seg hjem etter en tur på byen.

 

Jeg er vant med at mannen reiser mye, og bruker ikke en kalori på å bekymre meg om hva han gjør når han er borte, men når han har fri, forventer jeg faktisk at han kommer hjem i "rimelig tid" - dvs før det lysner av dag. Jeg syns også det er helt ok å få en melding om at han blir sen og hvor han ev er de få gangene i året han er på dill uten meg.

 

Det handler rett og slett om gjensidig respekt.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde ikke orket å leve i et forhold der jeg risikerte å våkne søndags morgen og ikke vite hvor mannen min var. Jeg syns rett og slett ikke at det hører noen plass hjemme at voksne mennesker i forhold og som har barn skal drikke seg så snydens at de ikke makter å komme seg hjem etter en tur på byen. Jeg er vant med at mannen reiser mye, og bruker ikke en kalori på å bekymre meg om hva han gjør når han er borte, men når han har fri, forventer jeg faktisk at han kommer hjem i "rimelig tid" - dvs før det lysner av dag. Jeg syns også det er helt ok å få en melding om at han blir sen og hvor han ev er de få gangene i året han er på dill uten meg. Det handler rett og slett om gjensidig respekt.

 

Men hvor mange har det sånn da? Min mann kan fint dra ut med kompiser innimellom, men han drikker seg hverken dritings eller lar være å komme hjem. Dessuten skjer det heller ikke hver uke- ei heller hver mnd.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket å leve i et forhold der jeg risikerte å våkne søndags morgen og ikke vite hvor mannen min var. Jeg syns rett og slett ikke at det hører noen plass hjemme at voksne mennesker i forhold og som har barn skal drikke seg så snydens at de ikke makter å komme seg hjem etter en tur på byen. Jeg er vant med at mannen reiser mye, og bruker ikke en kalori på å bekymre meg om hva han gjør når han er borte, men når han har fri, forventer jeg faktisk at han kommer hjem i "rimelig tid" - dvs før det lysner av dag. Jeg syns også det er helt ok å få en melding om at han blir sen og hvor han ev er de få gangene i året han er på dill uten meg. Det handler rett og slett om gjensidig respekt.

Men hvor mange har det sånn da? Min mann kan fint dra ut med kompiser innimellom, men han drikker seg hverken dritings eller lar være å komme hjem. Dessuten skjer det heller ikke hver uke- ei heller hver mnd.

 

Her inne virker det som det er normalen at menn oppfører seg sånn.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket å leve i et forhold der jeg risikerte å våkne søndags morgen og ikke vite hvor mannen min var. Jeg syns rett og slett ikke at det hører noen plass hjemme at voksne mennesker i forhold og som har barn skal drikke seg så snydens at de ikke makter å komme seg hjem etter en tur på byen. Jeg er vant med at mannen reiser mye, og bruker ikke en kalori på å bekymre meg om hva han gjør når han er borte, men når han har fri, forventer jeg faktisk at han kommer hjem i "rimelig tid" - dvs før det lysner av dag. Jeg syns også det er helt ok å få en melding om at han blir sen og hvor han ev er de få gangene i året han er på dill uten meg. Det handler rett og slett om gjensidig respekt.

Signerer. Samtidig som jeg ikke synes det passer seg for en familiefar å røyke hasj i Amsterdam. Her i huset er det nulltoleranse for narkotika, bruker man det en gang, så er det rett ut. Dessverre er det slik at når man blir full, så er terskelen for å prøve ting som ikke er så stuerene, mye lavere. Jeg ønsker IKKE at han skal traske i red light district, ikke fordi jeg er redd for at han skal kjøpe sex men fordi jeg ikke ønsker å være sammen med en mann som finner det underholdende å se på situasjoner som bidrar til menneskehandel og kvinneundertrykking.

 

Jeg synes heller ikke det er greit at han har sagt at han kommer på kvelden, og så hører man ikke noe fra ham før dagen etterpå, langt ut på dagen, fordi han har sovnet av hos en kompis. Ikke fordi jeg er redd for at han er utro men fordi jeg er livredd for at det har skjedd ham noe.

 

Jeg synes heller ikke det er greit at han BARE drar på gutteturer, men aldri på tur med meg som kjærester. At han prioriterer kompiskveld hvis vi har syk unge hjemme, slik at jeg sitter der alene med alt ansvaret og han har det kjempegøy. På samme måte hadde jeg avlyst jentekveld hvis ungen ble akutt syk.

 

Så det er ikke sikkert damene som ikke godtar slike situasjoner, ikke stoler på mennene sine, men fordi i et seriøst forhold skal man oppføre seg som et voksent menneske, og ikke som en 14-åring.

[Anonym bruker]

Jeg kan være enig at noen er litt for bekymra i forhold til hva mennene kan finne på, men jeg synes det er teit å mene at man ikke skal være sammen med noen om det mangler tillit.

 

Jeg stoler ikke 100 % på mannen, men jobber med det og stoler mye mer på ham nå enn før. Grunnen til at jeg ikke stoler helt på ham er pga "tabber" han har gjort (ikke utroskap), og han er fullt klar over hvordan ting da er.

 

Selvfølgelig kan det bli slitsomt over tid om det ikke er tillit der, men det må man da finne ut av selv..

Jeg er like glad i mannen min selv om ikke tilliten er der fullt ennå, og har ikke tenkt å gi slipp på ham med det første

 

Men selvfølgelig så jobber jeg med meg selv også, er ikke bare han som skal bevise at jeg kan stole på ham. Jeg må klare å begynne på "nytt" når jeg har valgt å bli i forholdet.

 

Man må finne en balanse og den må jobbes med, noe som da ikke er gjort over natten.. og jeg mener at man ikke er et forferdelig kvinnemenneske bare fordi man ikke liker at mannen drar på guttetur til Amsterdam eller er borte hele natten og mer til. Tillit eller ikke.

[Anonym bruker]

Det var da en i overkant svart/hvitt tankegang.

Tillitt er ingen konstant følelse som aldri er under prøvelser. Man kan kjenne en grunnleggende tillit til noen, men så kan det skje noe inni eller utenfor en selv som setter tillitten på prøve. Og enkelte ting trigger usikkerhet mer enn andre.

 

Om man ALDRI noensinne kjenner på en ørliten tvil i forhold til partnerens trofasthet, motiver eller annet, da er man et overmenneske. Eller i overkant naiv.

 

De som er blitt utsatt for utroskap hadde nok i de fleste tilfeller tillit til den som sviktet dem, uten at denne tilliten var avgjørende for noe som helst. Bare vissheten om det er nok til at mange ikke går rundt og innbilder seg at utroskap er noe som aldri vil skje dem.

 

Hvis alle som innimellom eller i gitte situasjoner kjenner at tilliten blir satt på prøve skal skille seg, da blir det skilsmissebarn av de aller, aller fleste vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Si til dem hva dere mener om gutteturene til Amsterdam, om jakturene med single damer, om å ta seg ett øl med kompisene,mm...!!!!! Dere er så patetiske at det er helt utrolig. Hvis dere ikke klarer å stole på mennene deres så skill dere og ferdig med det!!! Ja ja. Kom me dritten nå!!

 

INGEN kan stole blindt på sin partner, alle kan ramle utpå, men man skal jo selvsagt ikke gå å bekymre seg for det daglig. Men i slike tilfeller som nevnt synes jeg det er ok å være på vakt.

 

De færreste av de jeg kjenner som har blitt bedratt, eller som har bedratt noen har vel forventet utroskap, men det skjedde likevel. Bedre å være klar over at det kan skje, enn å gå rundt å tro at det aldri vil skje en selv. DET er dumt det mener jeg. Sundt å være litt sjalu, ellers tar man partneren for gitt, og det er DA utroskap skjer for de fleste. Men mange av disse lever jo da i uvitenhet om hva som er skjedd, og fortsetter å ta sin partner for gitt...

[gale damen]

For noe tøv!

Sjalusi har da aldri forhindret utroskap!

 

Jeg tar ikke min mann for gitt - jeg er klar over hvilken umistelig mann jeg har vært så ufattelig heldig å få tak i. Han går på byen, han går på jakt, og hadde han villet dra på guttetur til Amsterdam hadde jeg kun spurt om passet hans er gyldig. Han er veldig klar over at DERSOM han noengang skulle "komme i skade for" å være meg utro, gjør han best i å fortelle det til meg snarest. Det er mulig, dog ikke sikkert, at vi som par kan overleve utroskap. Vi kan definitivt ikke overleve at jeg finner ut noe sånt fra tredjepart. Den løgnen er ikke tilgivelig i min verden.

Jeg er ikke sjalu. Det ligger ikke i min natur å gå rundt med det grønnøyde monsteret i magen. Jeg godtar heller ikke at mannen viser sjalusi i forhold til hva jeg gjør og ikke gjør. Hvis jeg ramler på byen med jentene mine, eller tar en uke i Hellas, så vet han at det ikke involverer andre menn. Hvorfor skulle det det?

Jeg synes det er tøvete å begrense den andre parten fordi man ikke er sikker på hva man selv ville gjort i en slik situasjon. Da er man, etter min mening, ikke i et stabilt forhold, og som HI sier - hva skal du med dem da?