Anonym bruker Skrevet 8. september 2012 #1 Skrevet 8. september 2012 Vi bor ved siden av nær familie, dvs med et gjerde mellom eiendommene. Jeg ville nok ikke valgt å gjøre det igjen, men lurer på hva andre tenker. Er det noen her som bor rett ved siden av nær familie,og hva tenker dere om det? positivt/negativt - og hva er det evt som gjør at det fungerer/ikke fungerer? Jeg er utrolig overrasket over hvor dårlig løsning det ble for oss, i og med at begge "parter" er oppegående mennesker som vanligvis har det fantastisk sammen. Men å bo så nære, det var en dårlig idé. Bare litt nysgjerrig på hvordan andre opplever en liknende situasjon.
Turtelduen Skrevet 9. september 2012 #2 Skrevet 9. september 2012 Null problem!! Vi har vårt hus og dem har deres. Jeg føler meg ikke påtrengt noe som helst og det sier dem at de heller ikke føler. Har bodd sånn nå i over 4 år.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #3 Skrevet 9. september 2012 Med fare for å virke bitchy så hadde det vært uaktuelt å bo ved siden avnoen av svigerforeldrene mine (svigerfar har jeg skrevet om her tidligere i gjerrigknarktråden, og er blitt kjent som "svigerfar som tisser i hagen), og svigermor er bare opptatt av seg og sitt, generelt selvopptatt, egoistisk, uoppmerksom på andres behov og følelser og uengasjert/interessert i oss og barnebarna sine. Verdens mest negative person er hun. Har ikke videre lyst til å bo så nært mine foreldre heller selvom jeg ikke har noe særlig å utsette på de når det kommer til besteforeldrerollen, men selv blir jeg litt sånn smågærn av å være med de lengre enn en helg da vi er veldig forskjellige og har totalt ulike mål og verdier for livet. å bo så nært de tror jeg ville ødelagt forholdet vårt.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #4 Skrevet 9. september 2012 Vi har to sett onkler og tanter, foreldre, en søster med familie, 3 fettee og kusiner med familie mf innen 300 m fra vårt hus. Det er helt uproblematisk og veldig hyggelig.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #6 Skrevet 9. september 2012 Vi har ekstremt dårlig erfaring med dette, men da bodde vi faktisk i samme hus. Hadde hver vår leilighet, men selve inngangsdøra var felles. Delte stor hage, hadde hver vår veranda og garasje. Skulle i utgangspunktet vært en grei ordning, ikke minst fordi den eldste generasjonen hadde behov for en del praktisk hjelp som vi bidro med. Holdt på å ødelegge oss psykisk til slutt, vil ikke gå inn på detaljer. Men kan vel si såpass som at problemet lå på den eldste generasjonen som viste seg å ha null forståelse for hvilke liv vi som er unge i dag lever. I det minste var de like jævlige mot oss begge, både meg og samboeren min. Man bør ha såpass avstand at man minimum bør ta på ytterjakke og gå i noen minutter mellom boligene!
VE-G Skrevet 9. september 2012 #7 Skrevet 9. september 2012 Vi bor rett ved siden av svigers, og det er null problem. De har deres liv, og vi har våres liv. Og vi får hjelp av de når vi trenger det, og omvendt. Kort å gå når det er familiemiddager å
TPK Skrevet 9. september 2012 #8 Skrevet 9. september 2012 Det hadde jeg aldri orket! Setter STOR pris på vårt privatliv, og å kunne gjøre hva vi vil uten at noen bryr seg! Heldigvis deler resten av familien dette synspunktet, og ingen kommer på besøk uten avtale :-)
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #9 Skrevet 9. september 2012 Ingen problem. bor i generasjonsbolig. kommer hjem til ferdig middag når jeg har seinvakter ( luksus!) , får barnevakt ved behov og har alltid noen til å passe huset når vi er borte. Ellers har vi to separate boenheter, selv om ungene flyr frem og tilbake. Det er mine foreldre. hans foreldre bor heller ikke langt unna, har faktisk bodd hos dem en periode også for noen år tilbake, og det også gikk helt fint. Så lenge det er to boenheter ser jeg ikke problemet. Det er greit å si at jeg vil ha fred i kveld ( begge veier) og tror kommunikasjon er viktig. Og de kan også låse døren når deti kke passer å ha unger på besøk.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #10 Skrevet 9. september 2012 Vi bodde rett over veien for foreldrene mine.. Stort sett positive sider ved det... Men litt negativt også.. Den positive siden var at ungene kunne besøke besteforeldrene stort sett når de ville.. Det var en gjensidig glede der altså og det var lett å stikke innom for en liten prat.. Og på en måte føltes det ut som om vi var flere om å oppdra ungene (på en positiv måte).. Og det var lettere å be dem om hjelp og omvent.. Men på den andre siden er det litt slitsomt når man bor så tett at man nesten kan se inn i hverandres hus, hva de andre driver med, osv... Foreldrene mine likte ikke samboeren min sin bil som lagde mye lyd, feks.. Han er en arbeidskar som driver med en del ting som støyer litt (motorsager, vinkelslipere osv) og det klagde de indirekte på ofte... Følte litt på at vi aldri fikk bli ordentlig voksne og at de på en måte prøvde å oppdra oss litt... Nå bor vi et kvarters gåtur unna, og det funker bedre for alle voksne parter... Ungene savner det dessverre litt...
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #11 Skrevet 9. september 2012 Vi bor rett ved siden av mine foreldre, og jeg synes det er helt topp. Mye fordi de aldri kommer uanmeldt på besøk, og vi ser ikke inn til hverandre, så jeg føler vi har vårt privatliv samtidig som det er kort vei å gå på besøk. Hos dem går vi ut og inn som vi vil, de har "åpent hus" og synes det er kjempekoselig uansett når vi (eller bare ungene) kommer. Om det hadde vært svigers som bodde rett ved siden av oss, så tror jeg det også hadde vært uproblematisk. De lever sitt liv, og setter privatlivets fred veldig høyt, og respekterer også andres. Sånn generelt så vil jeg si det kommer veldig an på mennesketypen.
Lady lovely locks Skrevet 9. september 2012 #12 Skrevet 9. september 2012 Vi bodde hjemme hos mine foreldre i 2 år men jeg studerte. Alldri igjen. Jeg elsker foreldrene mine og kommer kjempe godt over ens med dem nå, men når vi bodde hos dem krangllet vi og prøvde å ungå hverandre hele tiden. Spesielt ble det slitsomt med min samboer. Mente han noe negativt om foreldrene mine kom han til meg. Og mente foreldrene mine noe negativt om han kom de til meg også. Trodde jeg skulle gå i lufta.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2012 #13 Skrevet 9. september 2012 Har vært nærmeste nabo til min søster i tilsammen mange år. Aldri vært det minste problem hverken for meg eller henne eller resten av våre familier. Men mine foreldre vil jeg ha på lang avstand, vi bor på forskjellige deler av landet og jaggu godt det. De mener vel og er jo hyggelige men min mor klarer overhode ikke se at hun legger seg i alt som hun ikke har noe med og er så nyskjerrig at jeg ikke ville kunne gjort noe uten at ho skulle høre hvor jeg skal, hvor jeg hadde vært , hva jeg hadde kjøpt hvem som var på besøk i stad. Også videre så henne takler jeg bare i små doser før jeg føler meg overvåket og at jeg holder på å bli gal. Og siden jeg er typen til å si fra når hun tråkker over grenser og hun er typen som blir dritsur i en dag eller to (selv om ho ikke kutter ut overvåkningen ) så ville det blitt dårlig stemming. For å si det slik ingen av mine søsken ville valgt å bo nær henne heller Min svigermor kan man si er hakket bedre en min mor men samme ulla så nei langt unna
stearin Skrevet 9. september 2012 #14 Skrevet 9. september 2012 Jeg og min datter bor kun noen få minutter til fots fra min mor og hennes samboer. For vår del er det veldig praktisk å bo slik, ikke alltid jeg har tid og energi til å lage gode middager, koke fisk og slikt. Går så lite mat når jeg lager, og det blir bare restemiddager som samles opp og deretter kastes. Vi spiser middag hos min mor omtrent 3 dager i uka, da gjerne med gooode helgemiddager:-) Men tror det kunne blitt vanskelig å bo veldig nært min mor, sånn at kun et lite gjerde skiller oss.. Nei, det tror jeg ikke hadde vært bra for min psykiske helse i det hele tatt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå