ågud jeg blir gal av trassing og surving!!!

[Anonym bruker]

Jenta mi på snart tre år har den siste måneden startet med en intens kamp om ALT!

Det er påkledning, avkledning, tannpuss, frokost, middag, kveldsmat, det er mase på sjokolade og godteri, det er å legge seg ned på gulvet i butikken å skrike! Slik at alle i butikken får med seg opptrinnet.

Det værste er middagen, for da starter hun opp med surving allerede i det sekundet vi setter oss. Kjenner at matlysten min forsvinner av dette. Hvordan skal man spise når ungen bare hyler og hyler?

 

Hva i f gjør jeg nå?

Hun har vært slik søt, elskverdig lita jente som har hørt på mamman sin helt frem til en mnd sin.

[Chelseafan]

Sånn er det i Trass alderen

[Anonym bruker]

Kan bare si at vi har det likt. Gutten vår er to å og begynte med dette for ca et halvt år siden. Blir nesten kokko til tider, men man må vel bare holde ut. Vi har fokusert mye på å vise at vi forstår at han er sint/sur/lei-whatever og å hjelpe han å sette ord på følelser. Funker litt bedre nå syns jeg, men kan jo være tilfeldig. Går veldig opp og ned dette her iallfall..

[HH72]

Her var det sånn fra ca 2.5-3 år(med lang ooptrapping før det), men utrolig mye bedre omtrent på treårsdagen heldigvis. Fikk nesten en ny gutt over natta:-). Litt i bølger går det fortsatt, men ikke i nærheten av sånn det var på den verste tida, som var utrolig slitsom. Det blir bedre!:-)

[ma(G)ma med to små :)]

Da prøver du bare å bry deg minst mulig om protestene hennes. Hun prøver å teste ut hvor mye makt hun har, en helt normal og sunn utvikling hos små barn. (Dog fryktelig slitsom for foreldre...)

 

Snakk rolig, og ikke la deg hisse opp.

Løft henne opp fra gulvet på butikken, sett henne i handlevogna, og forklar rolig at det ikke er greit å ligge på gulvet på butikken og hyle, og at hun derfor må sitte i handlevogna til hun bestemmer seg for å gå ordentlig.

Ikke bry deg om at andre ser på dere. De aller fleste er bare glad for at de er ferdige med den tiden selv. Din datter er ikke den første, og heller ikke den siste, for å si det sånn

 

Hjemme fortsetter du bare med den samme strategien. Vær helt rolig, og ikke la henne hisse deg opp. Vis at hun må bare sutre så mye hun vil, men at det ikke gir henne noen fordeler i det hele tatt. Hvis hun vil ha noe, må hun snakke med språket sitt.

 

Dersom hun forstyrrer dere andre ved matbordet, kan hun få beskjed om at hun ikke kan sitte ved bordet dersom hun ikke slutter å sutre, fordi dere andre får vondt i ørene/hodet e.l.

 

Bær henne rolig bort fra bordet, til et sted hvor dere ikke ser henne, og fortell henne at dere gjerne vil ha henne ved bordet sammen med dere når hun har sluttet å sutre.

Ikke mas på henne, la henne selv bestemme når hun vil komme tilbake, og ikke gjør det til en "big deal" når hun velger å komme tilbake.

Bare si "hei, så hyggelig at du ville komme tilbake" e.l. i en rolig tone, og fortsett samtalen med de andre rundt bordet.

 

 

Dette er heeelt normalt, og det kommer til å gå over, så lenge hun erfarer at sutring på ingen måte lønner seg, og at du ikke blir provosert av det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Hi