Nei nå blir jeg irritert!

[Anonym bruker]

Her har jeg vært alene hjemme i en uke med lisja og holdt på å få henne til å sovne alene pÅ rommet. Igår kveld hylte hun bare ti minutt så nå såg jeg enden pÅ dette her. Formiddagsluren ble mye hyl nå men d var ren protest og sinne så jeg lot henne hyle og m jevne mellomrom inn for å gi inntrykk av at mamma e her og alt går fint. Så går jeg på do nå etter 20 min og plutselig er det stille fordi pappen har satt seg inn der og da sovner hun m en gang... Så nå føler jeg meg som verdens verste mamma :(/(

[Anonym bruker]

Du føler deg som verdens verste mamma fordi barnet endelig fant tryggheten til å sovne?

 

Og hvem er du irritert på? Barnet, som trenger noen der for å klare å sove? Faren, som gir barnet trygghet? Eller deg selv?

[Anonym bruker]

Hadde du snakket med pappaen om det da? Går sikkert fint en ene gangen. Men bli enige, stå på, og ikke gi dere! Dere vinner til slutt!

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg forstår godt at du føler deg som verdens verste mamma når du lar barnet ditt graåte seg i søvn.

 

Instinktene dine forteller deg at dette er galt, og spør du meg bør vi stole på instinktene våre.

Sitt ved siden av barnet ditt, og flytt deg gradvis lengre unna senga, så vil nok barnet snart finne roen og tryggheten til å sovne selv. Det er ikke lenge de er små disse barna, og de fortjener å være trygge.

 

Mener jeg.