Bitter fordi jeg er alenemor..

[Anonym bruker]

Jeg er alene med jenta mi på 1,5. Dette har jeg vært i ett år.. Og jeg er så bitter! Jeg visste at jeg var i ett ustabilt forhold da jeg ble gravid, men valgte å beholde selvom. Nå tenker jeg at jeg er overlykkelig for at jeg fikk henne, men hadde det vært mulig å vente med å få akkurat henne til jeg var i ett godt forhold, ville jeg gjort det.. Jeg blir så misunnelig når jeg ser klassevenner o.l på fb, med barn og mann, at jeg blir i dårlig humør resten av dagen..

 

Denne følelsen overskygger ofte kjærligheten min til jenta mi. Hva skal jeg gjøre? Dette er jo helt forferdelig, for jenta mi har jo ikke bedt om å komme til verden..

[Anonym bruker]

Prøve å forsone deg med tilværelsen, prøv å se det positive med å være uten bf, for det er jo en grunn til at det ble slutt mellom dere. Og kanskje tanke som så, at etter en tid, så finner du en mann, som elsker deg, og din datter, slik en mann burde.

[Anonym bruker]

Kjære deg, det er en fin ting å innrømme sine svakheter. Dette er noe du bare må akseptere, jobbe deg gjennom og komme deg videre.

 

Da jeg var yngre kunne jeg ha lignende følelser og som du sier så kan det gå utoer følelsene for barnet. Jeg var alenemor i fem år med mitt eldste barn. Det var tøft men når jeg ser tilbake på det nå var det en utrolig fin tid, og de gode minnene er de jeg sitter igjen med. Jeg hadde en mann i flere år men nå er jeg alenemor igjen, med to barn. Innimellom kan jeg kjenne på ensomhetsfølelsen men sett i det store bildet har vi det utrolig bra nå, mye bedre enn da jeg var i det forholdet. Husk det, uansett hvor rosenrødt det kan se ut fra utsiden så er det mange som sliter, forhold eller ikke.

 

Og du, du kommer ikke til å være alenemor for alltid ;-) Jenta di er bare 1,5 år og jeg regner med du er forholdsvis ung. Ikke stress, kos deg med jenta og med livet.

[Anonym bruker]

Bitterhet er stygge greier, og ikke akkurat noe som tiltrekker seg nye flotte menn heller.

 

Hva hjelper det deg å være bitter egentlig, blir livet ditt bedre av det?

 

Du må jobbe med deg selv, snu tankegangen din. Det er ikke andre sitt ansvar å gjøre livet ditt godt, det er bare ditt eget ansvar. De kortene du har fått utdelt får du ikke gjort noe som helst med, men du kan velge å gjøre det beste ut av det.

 

Livet ditt trenger ikke være fælt selv om du er alenemor, du må velge å fokusere på de tingene som er bra i livet ditt.

 

Om du ikke klarer det på egenhånd vil jeg anbefale kognitiv terapi, du kan be om henvisning til en psykolog som jobber på denne måten av legen din. Det handler om å ta ansvar for eget liv, slutte å tenke på det som har vært og kunne vært, men fokusere på hva du har i dag og hva du kan gjøre med resten av ditt liv. Det er skrevet et par bra bøker om denne måten å tenke på også, f.eks Sjef i eget liv, og Det er ikke mer synd på deg enn på andre.

 

Lykke til videre.

[Anonym bruker]

Jeg begynner egentlig å bli ganske svett av de som hele tiden anbefaler psykolog for alt mulig her inne!! Vet folk egentlig hva det koster?! Det er nemmelig svindyrt. Og jeg tipper dere ikke har vært til psykolog selv.

 

IKKE HI!

[Lykketroll13]

Så fint at du klarer å sette ord på at du føler bitterhet. Har du venner, familie eller andre du kan snakke med?

 

Bitterhet er som regel en blanding av sinne og sorg. Prøv å kjenne etter hva du er sint for og hva du føler sorg over, og snakk om det med noen som kan det å lytte. (venner, familie, lege, jordmor...)

Dette kan hjelpe deg til å sortere tankene og til å finne ut hva du trenger for å få det bedre.

 

Har du noen som kan hjelpe deg med barnet?

[Anonym bruker]

Jeg begynner egentlig å bli ganske svett av de som hele tiden anbefaler psykolog for alt mulig her inne!! Vet folk egentlig hva det koster?! Det er nemmelig svindyrt. Og jeg tipper dere ikke har vært til psykolog selv. IKKE HI!

 

Har du et bedre råd så må du jo gjerne komme med det?

Når noen har kjørt seg så til de grader inn i et negativt tankemønster at det går utover følelsene for barnet kan det være vanskelig å komme ut av det uten hjelp.

 

Noen ganger kan samtaler med fastlege, helsesøster eller å lese en bok om riktig tankegang være til hjelp, men andre ganger trenger man faktisk profesjonell hjelp for å klare snu den negative spiralen.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker jo ikke å være bitter, for egentlig burde jeg være veldig fornøyd med det jeg har. Men allikevel kommer denne følelsen snikende..

 

Og om jeg ikke tiltrekker noen mann pga dette, så får det nå bare være. Det er ikke sånn at jeg tror alt blir bra om jeg finner meg en mann..! Jeg synes bare det er trist at jeg skulle måtte få en familie alene, for både meg og jenta mi. Det var liksom ikke sånn det skulle bli..:/

 

Og ja, jeg vurderer psykolog, men har hatt dårlige erfaringer med det tidligere.. Er relativt vanskelig å finne en psykolog man får kjemi med. Og det må man ha, ellers åpner man seg ikke.

Takk for svar.

[B-gjengen]

Jeg skjønner deg ganske godt. Har vært aleine med sønnen min siden han var 1. I starten var det bittert å se folk på familietur,lese om det fantastiske familielivet på fb.

Jeg måtte bruke mange timer på å finne ut hvorfor er situasjonen bedre nå enn i et dårlig forhold. Nå i dag trives jeg utrolig godt! Jeg trenger bare planlegge ting for meg og mini,kan bestemme hva vi skal gjøre,hva vi skal spise til middag osv utenom å ta hensyn til en tredjeperson.

Prøv å tenk på det posetive,og skriv opp tingene som er bra.