Gå til innhold

Flere her som tror de har et meget intelligent barn??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ser at sønnen min ligger veldig langt fremme med endel type ting, eks tallforståelse, ressoneringsevne osv osv. Han ser sammenhenger og logikk veldig lett. Dette kan faktisk noen ganger være vanskelig for han da jevnaldrende ikke forstår han, og de ikke forstår hva han snakker om. Kjenner jeg bekymrer meg for skolen neste år hvis han fortsetter i dette tempoet.. Redd de han skal kjede seg, som hanlett gjør og ikke bli utfordret nok. Noen fler i samme situasjon, tips og dele?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Min mann hadde det slik på skolen, Han syns det var grusomt og kjedet seg. Først da han var 11år fikk han større utfordringer, men ikke nok mener han. Han er i dag utdannet lege og er Mensa medlem.

 

Vår datter er ikke så gammel enda, men min mann sier hele tiden at han skal sørge for at hun aldri skal kjede seg på skolen slik han gjorde.

 

Det høres kleint ut, men for han så var skolen og utdannelsen lekende lett......i motsetning til meg ;)

Skrevet

Ja og nei :P

 

Jentene har kunnet lest og skrive fra 3 års alderen av.

Men de bor i lalaland for å si det slik:P

å ha på seg en sokk kan være en stoooor utfordring^^

Skrevet

Skolen har forandret seg ganske mye siden ihvertfall jeg gikk der altså.

 

Sønnen min har vi helt fra tidlig i barnehagen fått høre er langt fremme, både språklig og motorisk. Han er en skikkelig filosof sa de i barnehagen, kan utrolig mye, tenker mye og finner logikker andre barn er sjanseløse å se.

 

Jeg var litt bekymret for sønnen min også, men skolen har taklet det veldig bra.

De jobber mye i grupper og elevene blir testet flere ganger i året så de alltid blir plassert i en gruppe som er omtrent på samme utviklingsnivå og får utfordringer tilpasset hva de kan og ikke kan.

 

Læreren til min sønn sier at det er morsomt med slike elever som han, men det skaper jo litt ekstraarbeid for henne så vi skal kanskje være glad vi har akkurat den læreren vi har?

 

Når de får oppgaver på skolen de skal jobbe med er jo alltid min sønn først ferdig, og han har ikke slurvet eller gjort feil heller så det er ikke noe å rette på. Da får han stensiler med ekstra oppgaver han kan gjøre mens han venter på de andre. Han kjeder seg ikke på skolen.

 

Han er også veldig flink motorisk og ligger et hestehode foran de andre i klassen på mange områder, så han kjeder seg rett og slett litt sammen med klassekameratene sine. På fritiden er faktisk samtlige av vennene hans 2 år eldre enn han, det er sjelden han leker med guttene i klassen etter skolen. Han er veldig dyktig i idrett også.

 

Jeg regner med at mye av dette kommer til å gå seg til ettersom de vokser til, gutten min er smart og veldig motorisk flink. Han utmerker seg på skolen og læreren ler når hun sier at de aldri har begynt med et nytt tema han ikke vet noe om. Når de skal lære noe nytt spør hun alltid klassen om hva de kan om det fra før, og gutten min rekker alltid opp hånden og kan noe om det. Han har lest faktabøker for barn fra han var 3-4 år gammel ;)

 

Men barn utvikler seg i forskjellig tempo, kanskje tar de andre i klassen han igjen etterhvert, kanskje daler interessen hans etterhvert, det får vi jo bare ta som det kommer. Foreløbig er jeg glad for at han er en oppvakt og smart gutt som tar ting veldig lett, også får vi bare ta fremtiden som den kommer.

 

Han går nå i 3.klasse.

Skrevet

Skolen har forandret seg ganske mye siden ihvertfall jeg gikk der altså.

 

Sønnen min har vi helt fra tidlig i barnehagen fått høre er langt fremme, både språklig og motorisk. Han er en skikkelig filosof sa de i barnehagen, kan utrolig mye, tenker mye og finner logikker andre barn er sjanseløse å se.

 

Jeg var litt bekymret for sønnen min også, men skolen har taklet det veldig bra.

De jobber mye i grupper og elevene blir testet flere ganger i året så de alltid blir plassert i en gruppe som er omtrent på samme utviklingsnivå og får utfordringer tilpasset hva de kan og ikke kan.

 

Læreren til min sønn sier at det er morsomt med slike elever som han, men det skaper jo litt ekstraarbeid for henne så vi skal kanskje være glad vi har akkurat den læreren vi har?

 

Når de får oppgaver på skolen de skal jobbe med er jo alltid min sønn først ferdig, og han har ikke slurvet eller gjort feil heller så det er ikke noe å rette på. Da får han stensiler med ekstra oppgaver han kan gjøre mens han venter på de andre. Han kjeder seg ikke på skolen.

 

Han er også veldig flink motorisk og ligger et hestehode foran de andre i klassen på mange områder, så han kjeder seg rett og slett litt sammen med klassekameratene sine. På fritiden er faktisk samtlige av vennene hans 2 år eldre enn han, det er sjelden han leker med guttene i klassen etter skolen. Han er veldig dyktig i idrett også.

 

Jeg regner med at mye av dette kommer til å gå seg til ettersom de vokser til, gutten min er smart og veldig motorisk flink. Han utmerker seg på skolen og læreren ler når hun sier at de aldri har begynt med et nytt tema han ikke vet noe om. Når de skal lære noe nytt spør hun alltid klassen om hva de kan om det fra før, og gutten min rekker alltid opp hånden og kan noe om det. Han har lest faktabøker for barn fra han var 3-4 år gammel ;)

 

Men barn utvikler seg i forskjellig tempo, kanskje tar de andre i klassen han igjen etterhvert, kanskje daler interessen hans etterhvert, det får vi jo bare ta som det kommer. Foreløbig er jeg glad for at han er en oppvakt og smart gutt som tar ting veldig lett, også får vi bare ta fremtiden som den kommer.

 

Han går nå i 3.klasse.

. Så flott historie. Er stolt av gutten min. Det er en utfordring å guide han i det sosiale og ifht ham selv. Han er utrolig perfeksjonistisk, og det klikker for han hvis han feiler.
Skrevet
Skolen har forandret seg ganske mye siden ihvertfall jeg gikk der altså. Sønnen min har vi helt fra tidlig i barnehagen fått høre er langt fremme, både språklig og motorisk. Han er en skikkelig filosof sa de i barnehagen, kan utrolig mye, tenker mye og finner logikker andre barn er sjanseløse å se. Jeg var litt bekymret for sønnen min også, men skolen har taklet det veldig bra. De jobber mye i grupper og elevene blir testet flere ganger i året så de alltid blir plassert i en gruppe som er omtrent på samme utviklingsnivå og får utfordringer tilpasset hva de kan og ikke kan. Læreren til min sønn sier at det er morsomt med slike elever som han, men det skaper jo litt ekstraarbeid for henne så vi skal kanskje være glad vi har akkurat den læreren vi har? Når de får oppgaver på skolen de skal jobbe med er jo alltid min sønn først ferdig, og han har ikke slurvet eller gjort feil heller så det er ikke noe å rette på. Da får han stensiler med ekstra oppgaver han kan gjøre mens han venter på de andre. Han kjeder seg ikke på skolen. Han er også veldig flink motorisk og ligger et hestehode foran de andre i klassen på mange områder, så han kjeder seg rett og slett litt sammen med klassekameratene sine. På fritiden er faktisk samtlige av vennene hans 2 år eldre enn han, det er sjelden han leker med guttene i klassen etter skolen. Han er veldig dyktig i idrett også. Jeg regner med at mye av dette kommer til å gå seg til ettersom de vokser til, gutten min er smart og veldig motorisk flink. Han utmerker seg på skolen og læreren ler når hun sier at de aldri har begynt med et nytt tema han ikke vet noe om. Når de skal lære noe nytt spør hun alltid klassen om hva de kan om det fra før, og gutten min rekker alltid opp hånden og kan noe om det. Han har lest faktabøker for barn fra han var 3-4 år gammel ;) Men barn utvikler seg i forskjellig tempo, kanskje tar de andre i klassen han igjen etterhvert, kanskje daler interessen hans etterhvert, det får vi jo bare ta som det kommer. Foreløbig er jeg glad for at han er en oppvakt og smart gutt som tar ting veldig lett, også får vi bare ta fremtiden som den kommer. Han går nå i 3.klasse.

 

Dere høres heldige ut som har en skole som ivaretar hans behov for utfordringer. Kan jeg spørre hvor dere bor?

Skrevet
Skolen har forandret seg ganske mye siden ihvertfall jeg gikk der altså. Sønnen min har vi helt fra tidlig i barnehagen fått høre er langt fremme, både språklig og motorisk. Han er en skikkelig filosof sa de i barnehagen, kan utrolig mye, tenker mye og finner logikker andre barn er sjanseløse å se. Jeg var litt bekymret for sønnen min også, men skolen har taklet det veldig bra. De jobber mye i grupper og elevene blir testet flere ganger i året så de alltid blir plassert i en gruppe som er omtrent på samme utviklingsnivå og får utfordringer tilpasset hva de kan og ikke kan. Læreren til min sønn sier at det er morsomt med slike elever som han, men det skaper jo litt ekstraarbeid for henne så vi skal kanskje være glad vi har akkurat den læreren vi har? Når de får oppgaver på skolen de skal jobbe med er jo alltid min sønn først ferdig, og han har ikke slurvet eller gjort feil heller så det er ikke noe å rette på. Da får han stensiler med ekstra oppgaver han kan gjøre mens han venter på de andre. Han kjeder seg ikke på skolen. Han er også veldig flink motorisk og ligger et hestehode foran de andre i klassen på mange områder, så han kjeder seg rett og slett litt sammen med klassekameratene sine. På fritiden er faktisk samtlige av vennene hans 2 år eldre enn han, det er sjelden han leker med guttene i klassen etter skolen. Han er veldig dyktig i idrett også. Jeg regner med at mye av dette kommer til å gå seg til ettersom de vokser til, gutten min er smart og veldig motorisk flink. Han utmerker seg på skolen og læreren ler når hun sier at de aldri har begynt med et nytt tema han ikke vet noe om. Når de skal lære noe nytt spør hun alltid klassen om hva de kan om det fra før, og gutten min rekker alltid opp hånden og kan noe om det. Han har lest faktabøker for barn fra han var 3-4 år gammel ;) Men barn utvikler seg i forskjellig tempo, kanskje tar de andre i klassen han igjen etterhvert, kanskje daler interessen hans etterhvert, det får vi jo bare ta som det kommer. Foreløbig er jeg glad for at han er en oppvakt og smart gutt som tar ting veldig lett, også får vi bare ta fremtiden som den kommer. Han går nå i 3.klasse.
. Så flott historie. Er stolt av gutten min. Det er en utfordring å guide han i det sosiale og ifht ham selv. Han er utrolig perfeksjonistisk, og det klikker for han hvis han feiler.

 

?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...