blir "gal" av jenta mi....

[Anonym bruker]

Har ei jente på 4 år som er så innigranskauen trassig, hun hører ikke, skriker og kjefter, surver for den minste ting, bare trusa er feil begynner hun å grine/sutre, svarer frekt til meg, ja sikkert alt som en fireåring gjør.

 

Men nå er jeg så sliten av det, har ei til på snart 2 år som og begynner å ta etter søster, hver eneste morgen så er det grining fra hun står opp (4.åringen) til vi kommer oss i bhg, alt er galt, ender med at jeg kjefer og smeller, jeg greier ikke å kontrollere meg nå lenger, det er sånn HVER dag. Veit ikke hva jeg skal gjøre, blir så sint at jeg tar henne noe hardt i armen og snakker sint og høyt til henne, får så utrolig dårlig samvittighet når jeg da sitter i bilen på vei til jobb.

 

Denne helgen er jeg alene med de da mannen er på tur, og i stad var det tid for bading, alt var galt, vannet for kaldt, vannet for varmt, ville ikke vaske håret, skulle ikke ha på den trusa eller den pysjen, vondt å pusse tenner, jeg ble så sint etter da 20 minutter med surving, grining og dumme mamma. Tok igjen hardt i armene (ikke sånn at det blir blåmerker altså) og snakket sint til henne, fikk lyst til å bare slå til jente (grøss), så jeg klapsa henne på rompa! Fy fader for en dårlig mor jeg er!!!!!!! Sitter her å gråter nå og har det så vondt, fikk enda mere vondt da jeg leste om de damene her inne som hadde opplevd voldelige foreldre. Er ikke sånn jeg vil ha det, hva kan jeg gjøre som hjelper??? Vi har prøvd time out og klistremerkeopplegg , men det hjelper ikke, hva kan jeg gjøre for å unngå å klapse til henne flere ganger?

 

Har slitit med fødseldeprisjon etter begge svangerskap og gått til psykolog etter sistejenta, har pratet med de om dette, for er ikke første gang jeg har holdt på å klikke, og hadde lyst til å gå på sinnemestringskur, men det var ikke aktuelt da mente de.

 

Blir helt dårlig og kvalm av meg selv over hvordan jeg er mot de. HJELP.

 

Takk for at du leste.

[Anonym bruker]

Får du noe særlig avlasting? Høres ut som du trenger litt tid for deg selv egentlig. Får du noe hjelp av mannen? Dere skal være to om ting, og det er enda viktigere når du har et krevende barn.

 

Kanskje du kan skrive til Jesper Jul?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg selv så godt igjen! Har aldri slått noen av dem, men enkelte ganger tatt eldste i armen og dratt henne inn på rommet.

Så du er ikke alene om å føle deg som verdens verste mor innimellom:(

[Anonym bruker]

Har du prøvd type streng, gå på rommet ditt og ikke kom ut før du er blid?

Alle har en grense, selv mødre, men det er ikke greit å ha det slik som du beskriver. Har du snakket med mannen din om dette?

 

Kanskje du kan snakke med helsesøster om dette? Vet du om barnehagen har dinosaurskoleprogrammet?

[Collette]

http://www.babyverden.no/en/Blogg/Jesper-Juul-pa-Babyverden/Dates/2011/2/Jesper-Juul-A-vare-personlig/

 

Les dette og se om du får noen tips. Glem time out og belønning. Du må nå inn til henne og gjenopprette kontakten. Du må ikke behandle henne sånn. Det er ikke hennes feil. Du må kommunisere på en annen måte og ta ansvar for at det er blitt slik mellom dere. Det finnes ikke problembarn, det finnes bare problemforeldre.

[Anonym bruker]

Det som skremmer meg er at du fikk lyst til å slå en 4 år gammel jente. Og så gjorde du det.. Fy, blir helt dårlig.

 

Jenta di skjønner vel ingenting nå , siden mamma slo. At du har dårlig samvittighet skjønner jeg godt. Håper virkelig de var første og siste gang.

 

Er mamma til 3 jenter selv så vet godt at det kan være stritt men å slå det kjæreste jeg har ville aldri falt meg inn.

[Anonym bruker]

Du er ingen dårlig mor! Jeg tror nok ikke at et klaps på baken vil gjøre den store skaden. Jeg tror nok at vi alle har kjent på den følelsen av å "sette den lille tyrannen" på plass.

 

Jeg tror at din datter muligens har hatt litt for dårlige grenser. Har hun for det meste fåttt lov til å styre og bestemme som hun selv har villet opp igjennom årene? Når hun nå er 4 år gammel vil hennes vilje bare bli sterkere og sterkere.

Du Må bli strengere. Når hun har badet, så la henne få velge mellom 2 truser. IKKE fler. Om det er grining og sutring, ja da er det faktisk bare marsj i seng. Og der kan hun få lov til å hyle det hun orker. Bare gå innom med jevne mellomrom og spør om hun har roet seg ned slik at dere kan snakke sammen.

 

Ikke la datteren din bestemme. DU er mammaen hennes, det er DU som bestemmer.

Gi konsevenser hver gang det bli grining. Ikke gi deg.

 

Om hun svarer frekt, så slå ned på det med en gang. Si at slik kan hun ikke snakke. Få henne til å si unskyld. Hvis ikke: opp på rommet med seg (evt i gangen).

 

Lykke til! Håper tips og råd fra meg faller i god jord hos deg. Dette har nemlig fungert hos oss. Vi har høflige og snille barn som ALDRI snakker frekt mot oss og de vet det blir konsekvnser av dårlig oppførsel.

Vi har forøvrig en gutt og en jente på 2 og 6 år.