hvor mange her har barn med autisme, adhd eller lignende problemer?

[Amelita^]

Når startet det og hvordan merket dere det? Gradvis forandring eller plutselig?

[Anonym bruker]

Har et barn med Asperger - og det er medfødt. Det ble oppdaget i barnehagen.

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt med høytfungerende autisme/ asperger syndrom. Han har alltid vært krevende, men vi forsto ikke at det var noe utover det før han var fem år gammel.

 

* Da han var baby var han ekstremt aktiv og urolig. Selv som spedbarn måtte han ligge på en armlengdes avstand fra de andre babyene, for han veivet med armer og bein konstant. Vi måtte gå turer for at han skulle sovne på dagtid, uansett hvor mye vi prøvde å legge han inne eller lure han med å rugge vogna frem og tilbake.

 

* Han spiste dårlig, og måtte bli matet helt til han var over tre år. Dvs, han kunne spise selv, men han spiste så altfor lite. Maten var et problem helt til han ble rundt 7 år gammel. Da begynte han å spise variert.

 

* Kunne få noen helt vanvittige sinnesutbrudd. Umulig å forstå for de som ikke har opplevd det. Det skjedde spesielt i butikker eller om han var overstimulert. Vi kunne ha hatt verdens herligste, beste dag og så skjærte alt seg fordi pinnen knakk feks. Da var det brått verdens verste dag og alt var bare pyton.

 

* Har aldri vært i "klare-selv"-alderen eller "hvorfor det"-perioden. Alt han skal lære seg er en liten kamp fordi han helst vil ha det så bekvemt som mulig og gjøre minst mulig. Påkledning var lenge et problem, og i noen år hadde han veldig bestemte meninger om hva slags klær han skulle ha på seg.

 

* Ufattelig rigid. Søskenet hadde lært seg å la bror få som han ville da søskenet bare var 2 år gammelt. Sønnen med autisme lekte med å rade opp biler helt til han var fem år gammel. Da ble søskenet så stort og det lærte han å leke på andre måter.

 

Tja, det var noe.. Vi har altså alltid strevd med den søte gutten vår, men det var veldig vanskelig å forstå hva det kunne være/ at det kunne være noe mer enn at vi var forferdelige dårlige foreldre Jeg trodde vel aldri helt på den teorien heller da, for vi tenkte virkelig grundig gjennom alt vi gjorde nettopp ting var så vanskelige.

[Anonym bruker]

Har et barn med Asperger - og det er medfødt. Det ble oppdaget i barnehagen.

 

Jeg regner med at HI vet at det er medfødt. Spm går vel mer på hvordan eller når man så at barnet var annerledes. Om det kan merkes på helt små barn feks.

[Love my kidz]

Gutten min er født med barneautisme. Vi opplevde en urolig og mye misfornøyd gutt helt fra første dag, men tenkte ikke over at det kunne være noe unormalt fordi. Spesielt urolig var han da vi var sammen med andre folk. Når han begynte i barnehage da han var halvannet år så reagerte vel personalet ganske tvert på hans manglende evne til blikkontakt og kommunikasjon, men lot det gå en stund før de tok affære, det kunne jo gå seg til. Men allerede da han var to år så var det ingen tvil om at dette måtte utredes.

 

PPT ble innhentet i første omgang, og gutten måtte gjennom hørselstest osv. Toårskontrollen på helsestasjonen var ikke gjennomførbar pga at de klarte ikke å få kontakt med ham. Hadde de kommet hjem til oss hadde det kaaaanskje gått bedre, for han var oftere uroligere utenfor hjemmet.

 

Hab-tjenesten ble kontaktet, søknad sendt gjennom fastlegen. Dette tok jo tid, men i ventetiden ble det likevel søkt om spesialpedagog og styrking av personale i barnehagen. Dette var på plass da han var tre år. Siden språket manglet ennå, brukte de bildetavle som hjelp til kommunikasjon og skape forutsigbarhet. Etterhvert kom språket, men de fortsatte bildebruken fordi han trengte den visuelle biten på å se dagen.

 

Så ballet det på seg med observasjoner, tester, utredning av fysikk (ct, mr, blodprøver, fyioterapeut osv), og intervju av oss foreldre. Noe var han for liten til, så vi fikk ikke diagnosen før i vår, noen få mnd før han ble fem år.

 

Nå har vi en ganske harmonisk og flink gutt. Men årene bak oss har vært preget av å finne ut av hvordan vi på beste måte skal legge opp livet vårt. Der andre barn har trasset så har vi også vært gjennom det, men vi har måtte jobbe enda mer med det. Man må gjennom noen ekstra runder for å få barnet til å forstå. I sine meltdowns har han gått ganske langt og til og med skadet seg selv.

 

Nå i dag er vårt fokus på å skape en trygg skolestart for neste år. Hans største "problem" er når vi skal være sosial, og gjøre nye ting.

 

Vet ikke helt om du kjenner deg igjen på noe her HI? Var historien min noe til hjelp?

[Love my kidz]

Leste nå innlegget fra nr #3. Kjenner igjen ALT

[Love my kidz]

Må legge til at den endelige diagnosen er barneautisme, men han scoret imidlertid under flere av undergruppene innen autisme. Det meste i ham er asperger føler jeg. Grunnen til at han landet på barneautisme er mest fordi det var så tydelig at han slet allerede fra fødselen. Man er jo født med asperger også, men tegnene kommer litt senere og språket kommer gjerne tidligere.

[Verbena]

Jeg har en på 7år med adhd. Merket veldig tidlig at han ikke er helt som alle andre.

 

-sov veldig lite som baby. stortsett aldri mer enn 1-1,5time sammenhengende. Og sånn var det veldig lenge. Begynte først å sove 4timer sammenhengende om natta når han var 4år. Sov ikke hele netter før han var 6år og fikk melatonin for å klare å sovne.

 

- sover veldig urolig, har alltid gjort det. MYE drømmesøvn og mange mareritt.

 

-har alltid krevd veldig klare rutiner. nåde deg om du finner på noe impulsivt uten å gi han minst 30minutter til å omstille seg. Vi kan ikke plutselig dra å handle eller dra på besøk, han må forberedes først (er blitt mye bedre nå når han får medisin)

 

- har et veldig høyt aktivitetsnivå. klarer ikke å være i ro og ikke å sitte stille. f.eks står helst når han spiser. trener 3dager i uka og det er egentlig ikke nok

 

-har generelt ikke tid til å spise, ikke gå på do osv for han er klarer ikke å gå glipp av noe.

 

- har voldsomme raseriutbrudd for alt og ingenting. noen ganger kan vi merke at de kommer og andre ganger er de lyn fra klar himmel. om noe blir feil for han så eksploderer han. De værste har vart opp til 4timer og da er vi avhengige av å være to voksne hjemme.

 

- er veldig ofte i konflikter med andre barn. kan ikke være med på aktiviteter som krever samarbeid (f.eks fotball)

 

-tester grenser ustoppelig. prøver alltid å få ting sånn som han vil det.

 

Sånn kort fortalt.

Endret 7. september 2012 av Verbena

[Anonym bruker]

Når startet det og hvordan merket dere det? Gradvis forandring eller plutselig?

 

 

Jeg har et barn med autisme hun har jo vært noe anderledes hele veien , men først når hun ble 2,5 at man var sikker på at hun slet med noe.

Når jeg tenker tilbake nå var tegnene der hele tiden og ganske tydelige men man ville vel helst ikke se selv om jeg hadde mistanke. Og hjelpesystemet ville ikke inn å se på henne før hun var 3, men mente hele tiden at ho sikkert ville vokse det av seg.

I dag er hun 4 år og har en til en i bhg, vi har avlastning også videre fordi hun må trenes og trenes og trenes for å komme lengst mulig og ha en mulighet for å kunne bli selvstendig som voksen.

problemet her var vel ikke at hun forandret seg men at hun ikke gjorde det på veldig mange områder.

Ingen sosial interesse, og utviklet ikke språk eller forsøk på å kommunisere i hele tatt, bl.annet

[Anonym bruker]

Har et barn med Asperger - og det er medfødt. Det ble oppdaget i barnehagen.

Jeg regner med at HI vet at det er medfødt. Spm går vel mer på hvordan eller når man så at barnet var annerledes. Om det kan merkes på helt små barn feks.

 

Når man regner det som medfødt så har man hatt tegn fra starten, (gjelder forskjellige autisme grener)

Noen ganger går alt som normalt fram til de er 2,3 år før det slår ut.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med ADHD og asperger syndrom. Jeg kjenner igjen alt som #3 og #8 har skrevet.

 

Dersom vi hadde hatt barn fra før, ville vi ha reagert allerede i babyperioden på at hun sov så lite, var helt umulig å roe ned og alltid måtte bæres eller trilles. Kunne aldri være i ro når hun var våken. Slet også med at hun ikke var interessert i pupp eller mat allerede ved fødselen, og måtte faktisk bli på sykehus lengre enn vanlig fordi hun var helt uinteressert i mat/pupp, og dermed gikk ned i vekt mer og lengre tid enn normalt. Problemet med å få i henne tilstrekkelig mat, fortsatte helt til hun var rundt 6 år.

 

Vi begynte for alvor å tenke at det var noe galt rundt 1 1/2 års alder, tenkte da ADHD. Utredet først som treåring uten konklusjon. Deretter startet ny utredning som fireåring, og da tenkte vi selv asperger/autismespekter etter å ha lest masse gjennom alle årene vi hadde lurt på hva som var galt...

[Anonym bruker]

Når man regner det som medfødt så har man hatt tegn fra starten, (gjelder forskjellige autisme grener) Noen ganger går alt som normalt fram til de er 2,3 år før det slår ut.

 

Adhd, autisme, asperger etc er medfødt. Selvom ting tilsynelatende går som normalt frem til barnet kommer over spedbarnstiden. Det er bare det at kriteriene for disse diagnosene er ting som viser seg mer når barna blir eldre, siden det går mye på konsentrasjon, aktivitet, forståelse etc. Derfor føles det som at alt går som normalt til det "plutselig" slår ut. Så det du skriver om medfødt blir litt feil i denne sammenhengen, for det er medfødt, selvom man ikke får diagnose/ utredning før man er voksen.

[Anonym bruker]

Har et barn med Asperger - og det er medfødt. Det ble oppdaget i barnehagen.

Jeg regner med at HI vet at det er medfødt. Spm går vel mer på hvordan eller når man så at barnet var annerledes. Om det kan merkes på helt små barn feks.

OK.

Eneste som vi merket som en forskjell, var at han alltid sov veldig lite. Sov laaaangt mindre enn storebroren og søsteren hadde gjort.

 

Ellers oppdaget vi ikke noe, før ungene gikk over fra å leke ved siden av hverandre, til å leke sammen (2-3 år). Vårt barn foretrakk å være alene, ville ikke leke med andre.

 

Han har alltid vært veldig nøye med ting. Liker ikke å søle/grise eller rote. Han har aldri i sitt liv ødelagt en leke, da han var svært varsom med dem.

[Magia]

Jeg har ikke et barn med diagnose, men lurer på noen ting.

 

Er de tegnene på autisme, adhd osv. litt sånn man kan kjenne igjen i alle barn, bare at med de som har disse syndromene så er det i større skala enn hos "normale" barn? (merker jeg prøver å velge mine ord med omhu her, mener ikke å tråkke noen på tærne). Jeg kjenner jeg kan bli litt bekymra noen ganger, for en del av tegnene som nevnes kan jeg kjenne igjen i min egen gutt. Men jeg tilskriver det trass og en slags følsomhet hos han, og jeg vet ikke om det er i stor nok skala til å kvalifisere som noe utenom det vanlige.

 

Unnskyld at jeg kupper tråden, men jeg regner med at foreldre som har barn med disse diagnosene vet en del mer enn meg om det, så tenkte jeg kunne spørre

[Anonym bruker]

Jeg har ikke et barn med diagnose, men lurer på noen ting. Er de tegnene på autisme, adhd osv. litt sånn man kan kjenne igjen i alle barn, bare at med de som har disse syndromene så er det i større skala enn hos "normale" barn? (merker jeg prøver å velge mine ord med omhu her, mener ikke å tråkke noen på tærne). Jeg kjenner jeg kan bli litt bekymra noen ganger, for en del av tegnene som nevnes kan jeg kjenne igjen i min egen gutt. Men jeg tilskriver det trass og en slags følsomhet hos han, og jeg vet ikke om det er i stor nok skala til å kvalifisere som noe utenom det vanlige. Unnskyld at jeg kupper tråden, men jeg regner med at foreldre som har barn med disse diagnosene vet en del mer enn meg om det, så tenkte jeg kunne spørre

 

Jeg tror ikke at du kan kjenne igjen disse trekkene i alle barn, men jeg tror en del barn uten diagnose kan oppføre seg litt på samme måte i enkelte situasjoner. Forskjellen på barna uten diagnose og de med diagnose er, slik jeg ser det, graden av ekstrem oppførsel. De uten diagnose kan ha raserianfall i 10-15 minutter (helt sikkert personavhengig), og de med diagnose kan rase i fire timer, til de kollapser/sovner av utmattelse. De uten diagnose kan avledes, de med diagnose kan ikke avledes. Barna med diagnose har denne atferden som et mønster, mens en del barn uten diagnose kan reagere litt på samme måte hvis de er altfor slitne, halvsyke etc., altså en sjelden gang og ikke hundre ganger i løpet av dagen...

 

Alle barn er ulike, alt skal ikke forsøkes diagnostiseres, men hvis problemene er så store at de skaper store vanskeligheter i hverdagen som ikke lar seg løse, ville jeg ha kontaktet fastlegen og fått henvisning til BUP.

 

Jeg har forresten et barn med diagnoser, og et uten (som jeg er sikker på at ikke vil få diagnose, heller).

[2 hjertegull :)]

Jeg har ikke et barn med diagnose, men lurer på noen ting.

 

Er de tegnene på autisme, adhd osv. litt sånn man kan kjenne igjen i alle barn, bare at med de som har disse syndromene så er det i større skala enn hos "normale" barn? (merker jeg prøver å velge mine ord med omhu her, mener ikke å tråkke noen på tærne). Jeg kjenner jeg kan bli litt bekymra noen ganger, for en del av tegnene som nevnes kan jeg kjenne igjen i min egen gutt. Men jeg tilskriver det trass og en slags følsomhet hos han, og jeg vet ikke om det er i stor nok skala til å kvalifisere som noe utenom det vanlige.

 

Unnskyld at jeg kupper tråden, men jeg regner med at foreldre som har barn med disse diagnosene vet en del mer enn meg om det, så tenkte jeg kunne spørre

 

Jeg har ikke selv barn med diagnose, men har jobbet med en lavtfungerende autist, og i den forbindelse snakket mye med min høyt utdannede mor.

Hun sier det at alle diagnostiske trekk er menneskelige trekk. Så ja, du kan se alle disse trekkene hos 'normale' barn.

[Magia]

[quote name=2 hjertegull ' timestamp='1347045358' post='144527094]

Jeg har ikke et barn med diagnose, men lurer på noen ting. Er de tegnene på autisme, adhd osv. litt sånn man kan kjenne igjen i alle barn, bare at med de som har disse syndromene så er det i større skala enn hos "normale" barn? (merker jeg prøver å velge mine ord med omhu her, mener ikke å tråkke noen på tærne). Jeg kjenner jeg kan bli litt bekymra noen ganger, for en del av tegnene som nevnes kan jeg kjenne igjen i min egen gutt. Men jeg tilskriver det trass og en slags følsomhet hos han, og jeg vet ikke om det er i stor nok skala til å kvalifisere som noe utenom det vanlige. Unnskyld at jeg kupper tråden, men jeg regner med at foreldre som har barn med disse diagnosene vet en del mer enn meg om det, så tenkte jeg kunne spørre

Jeg har ikke selv barn med diagnose, men har jobbet med en lavtfungerende autist, og i den forbindelse snakket mye med min høyt utdannede mor. Hun sier det at alle diagnostiske trekk er menneskelige trekk. Så ja, du kan se alle disse trekkene hos 'normale' barn.

 

Takk for svar! Du også annie #15.

 

Det er ikke noe problem i det store og det hele, men det kan i perioder være slitsomt med trass i overgangssituasjoner f eks og hvis ting ikke skjer nøyaktig slik som han tydeligvis hadde sett for seg osv. Føler vel egentlig ikke at det er noe galt, men når man leser sånt så begynner man noen ganger å lure. Litt som når noen snakker om lus, så begynner det å klø. Hehe