Åhh, jeg blir bare så lei!!!

[Anonym bruker]

Jeg har en far som ikke klarer å forstå at jeg er voksen og står på egne bein. Han ringer meg for hver minste ting for å spørre om hjelp til alt fra hva han skal kjøpe i gaver til hvor lenge poteter skal kokes.

Senest igår ringte han meg for å spørre om hva han skulle kjøpe i dåpsgave til barnebarnet, og lurte på hva jeg hadde kjøpt. Jeg fortalte det, men ga også beskjed om at han måtte finne på noe annet. Nå ringte han meg akkurat å fortalte hva han hadde kjøpt, jo AKKURAT det samme som meg!!! Kjenner jeg blir så lei, det er ikke noe morsomt lengre Jeg kan ikke gå å si alt han skal gjøre her i livet, mannen er snart 60 år og må begynne å ta litt ansvar.

 

Jeg høres kanskje ut som den datteren som ikke bryr seg, men det gjør jeg. men vil bare ikke gå rundt å irritere meg lengre, og bestemme hva HAN skal gjøre bestandig! BLÆH!!!

[Anonym bruker]

Han forstår vel at du er voksen, men han vet ikke helt hvordan han skal være det selv. Høres slitsomt ut ja. Har han alltid vært slik, eller har han nettopp blitt alene eller noe?

[Anonym bruker]

Han forstår vel at du er voksen, men han vet ikke helt hvordan han skal være det selv. Høres slitsomt ut ja. Har han alltid vært slik, eller har han nettopp blitt alene eller noe?

Han har alltid vært slik, men nå fikk jeg egentlig bare nok Ringte meg igår for å høre hva han skulle kjøpe i gave til moren + hva han skulle kjøpe i dåpsgave. Prøver jo å være hyggelig å komme med nye ideer, men at han må velge akkurat det samme som meg gjør meg bare irritert og lei.

 

Jeg har kun kontakt med han på grunn av barna, hadde det ikke vært for dem hadde jeg nok kuttet kontakten for lenge siden.

 

HI

[Anonym bruker]

Nå er det vel ikke at han ikke innser at du er voksen som er problemet her?

 

Heller at han selv er så usikker at han må ha hjelp til hver minste ting?

 

Han er jo enda forholdsvis ung (60 år er ingen alder i dag) og burde vel kunne ordne praktiske ting selv. Er han syk på noen måte, siden han er så usikker? Hvordan fungerer han på jobb? Bor han alene?

 

Det må vel være andre ting enn at han er masete og uselvstendig som gjør at du har lyst å kutte han ut?

[Anonym bruker]

Nå er det vel ikke at han ikke innser at du er voksen som er problemet her? Heller at han selv er så usikker at han må ha hjelp til hver minste ting? Han er jo enda forholdsvis ung (60 år er ingen alder i dag) og burde vel kunne ordne praktiske ting selv. Er han syk på noen måte, siden han er så usikker? Hvordan fungerer han på jobb? Bor han alene? Det må vel være andre ting enn at han er masete og uselvstendig som gjør at du har lyst å kutte han ut?

Han vil egentlig at jeg fremdeles skal være "pappas lille jente" om jeg kan si det slik. Orker ikke gå inn på detaljer, men han har hele livet prøvd det han kunne å ha kontroll på meg. Han liker ikke at jeg har flyttet langt bort, at han ikke bare kan komme på besøk når han vil, kjøpe meg for å gjøre tjenester for han osv. Han elsker å ha makt og kontroll, og det er bare så godt å ha flyttet laaangt hjemmenfra! Grunnen til at jeg vil kutte han ut er oppførselen mot meg, hvordan han behandler meg og et alkoholproblem han har. Jeg er på nippet til å ikke takle mer, for nok er nok... Men barna er glade i han, så jeg må bare bite enkelte ting i meg for barnas del.

 

Han er ikke syk, og vet rett og slett ikke hvorfor han er usikker. Tror mye har med ensomhet å gjøre, da han har drukket fra seg alle vennene han en gang hadde. Ja, jeg får vondt i meg og har en samvittighet som til tider gnager meg sund, men jeg ser selv at lunta mi for han begynner å minske kraftig nå.

Han fungerer greit på jobb, men han er desverre ikke så godt likt. Skjønner jo at det ikke kan være noe særlig å ha det på den måten, men det er KUN han som kan styre eget liv og oppførsel. Han ødelegger jo kun for seg selv når han oppfører seg på den måten som han gjør.