Ang uenighet om antall barn...

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har et barn på 5 år sammen. Jeg ønsker meg flere barn, han ønsker det ikke. Han sier at det ikke er mulig å si hva han mener om saken i fremtiden, men at han ikke ønsker flere nå. Jeg er 35 år og tenker at tiden renner ut. Han sier at han forstår dette, men at han allikevel ikke er klar for flere. Jeg føler stor sorg rundt det å ikke få flere barn og er ikke klar for å akseptere dette.

 

Sånn jeg ser det er det to alternativer, jeg blir i forholdet og aksepterer at det ikke blir flere barn, eller jeg bryter ut og håper jeg treffer en mann som ønsker seg barn.

 

Er det god nok grunn til å avslutte forholdet, eller bør jeg tenke på det barnet vi allerede har sammen og bli i forholdet? Noen som har noen tanker de vil dele med meg??

[kaklemor]

Det første jeg tenker er at om du bryter ut, blir sammen med en ny mann. Tror du han vil ha barn med det første?

 

Jeg syns man bør respektere hverandre, og om det er slik at du faktisk er villig til å bryte ut av forholdet og splitte familien pga dette ønsket så vet du vel svaret selv?

 

Du er ikke garantert å trefe en mann som vil ha en baby med en gang.

[magica fra tryll]

Jeg skjønner deg godt. Men da er det vel mannen som tar ansvaret for prevansjonen? Jeg har sagt til mannen, at når jeg ønsker noe så sterkt, er jeg ikke tilregnelig på området. Så da må han sørge for at vi ikke blir gravide. Ble fort flere barn da,gitt;) Og han er ikke lei seg for det nå...

[Netti***]

Hvor lite kresen er du? Vet jeg ville brukt til på å finne og bli kjent med en som er verdig i å bli pappa til mitt barn. Måtte vært sammen med han en god stund. Blitt trygg på at min datter på 5 ble godtatt og behandlet godt. Slik at jeg var sikker på at barna ble behandlet likeverdig av ny mann. Dette ville for min del tatt lang tid, år.

 

På den tiden kan det jo være at nåværende mann har ombestemt seg og vil ha barn...

 

Tror ikke du er så glad i mannen din mere? Virker ikke slik.

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har et barn på 5 år sammen. Jeg ønsker meg flere barn, han ønsker det ikke. Han sier at det ikke er mulig å si hva han mener om saken i fremtiden, men at han ikke ønsker flere nå. Jeg er 35 år og tenker at tiden renner ut. Han sier at han forstår dette, men at han allikevel ikke er klar for flere. Jeg føler stor sorg rundt det å ikke få flere barn og er ikke klar for å akseptere dette. Sånn jeg ser det er det to alternativer, jeg blir i forholdet og aksepterer at det ikke blir flere barn, eller jeg bryter ut og håper jeg treffer en mann som ønsker seg barn. Er det god nok grunn til å avslutte forholdet, eller bør jeg tenke på det barnet vi allerede har sammen og bli i forholdet? Noen som har noen tanker de vil dele med meg??

 

Er det alt som er i veien med forholdet? For i så fall må du tenke deg veldig nøye om. En eventuell ny mann du møter kan være ferdig med barn, eller ikke ønske seg noen i det hele tatt. Det kan hende du ikke møter noen ny mann før du er for gammel til å få barn. Eller at du møter en mann du rett og slett ikke får det til å fungere sammen med, og kaster bort tiden på den måten...

 

Han har tross alt ikke sagt endelig nei. Jeg sa at det var uaktuelt med flere barn, men etter et års tid var jeg klar likevel. Trengte bare litt tid til å tenke meg om. La ham få tenke mer over det uten at du maser, så vil jeg tro det er mer sannsynlig at han går med på det enn om du setter et ultimatum.

[Boulengerina]

Et annet alternativ er å droppe mannen og skaffe deg et barn til ved donorsperm :-)

[Netti***]

Jeg skjønner deg godt. Men da er det vel mannen som tar ansvaret for prevansjonen? Jeg har sagt til mannen, at når jeg ønsker noe så sterkt, er jeg ikke tilregnelig på området. Så da må han sørge for at vi ikke blir gravide. Ble fort flere barn da,gitt;) Og han er ikke lei seg for det nå...

 

Syns det er barnslig å be han stå for prevensjon når man er uenig i antall barn. Menn har to valg, sterilisering eller kondom. Så i verste tilfelle kunne du virkelig bitt i det sure eple, om han kunnet sædlederen. Kondom er fort fort å hoppe over. Flott å bringe barn til verden pga slurv og lureri.

 

Jeg har hatt spiral uten noe bivirkning. Kjenner ikke at den er der, merker ingenting og trenger ikke tenke på den på 5-10 år. Mener du seriøst at i et voksent forhold om jeg ønsker barn og ikke han så skal jeg fjerne den og gi han to elendige valg. Sterilisering eller kondom.

 

Trodde du med 5 unger var litt mere voksen. For meg blir det å ta uenighet på barnehage stadiet.

[Anonym bruker]

Et annet alternativ er å droppe mannen og skaffe deg et barn til ved donorsperm :-)

Eller å adoptere, mange barn i verden som trenger foreldre. Enslige kan vel adoptere?

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger, og dere kommer med gode poenger alle sammen. Du har nok rett i at jeg ikke har de store følelsene for samboeren min lenger, men barnet vårt er veldig glad i pappaen sin og det skjærer meg i hjertet å tenke at barnet vårt ikke skal ha oss begge rundt seg. Jeg skjønner at et barn ikke kan redde forholdet vårt, men følelsene mine har nok kjølnet betraktelig pga dette temaet.

 

Jeg vet at det ikke er sikkert at jeg vil treffe en annen mann som ønsker barn, men tenker allikevel at da har jeg ihvertfall en sjanse... Samboeren min er utrolig sta og har holdt seg til standpunktet om å ikke få flere barn i 3 år nå, så jeg har i grunn ikke stor tro på at han ombestemmer seg (selv om jeg har ett lite håp). Føler meg veldig låst.

 

Tidligere snakket vi om 2 barn, men han har ombestemt seg...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Syns det er barnslig å be han stå for prevensjon når man er uenig i antall barn. Menn har to valg, sterilisering eller kondom. Så i verste tilfelle kunne du virkelig bitt i det sure eple, om han kunnet sædlederen. Kondom er fort fort å hoppe over. Flott å bringe barn til verden pga slurv og lureri. Jeg har hatt spiral uten noe bivirkning. Kjenner ikke at den er der, merker ingenting og trenger ikke tenke på den på 5-10 år. Mener du seriøst at i et voksent forhold om jeg ønsker barn og ikke han så skal jeg fjerne den og gi han to elendige valg. Sterilisering eller kondom. Trodde du med 5 unger var litt mere voksen. For meg blir det å ta uenighet på barnehage stadiet.

 

Synes da det er rett og rimlig jeg, at den som ikke vil ha barn, står for prevansjon. Hvorfor skal den som ønsker seg barn, bare fordi hun er kvinne, proppe hormoner eller putte fremedlegmer i kroppen? Om hun derimot har prevensjonen på plass fra før, så er det vel ingen her som mener at man skal fjerne en spiral eller noe slikt.

Det handler om at man har egene valg, vil man ikke ha barn, så passer man prevensjonen, vil partneren ha barn, hvorfor er det da hun som skal måtte bruke prevensjon?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her ville egentig ikke mannen ha fler etter nr 1 men jeg kan ikke gå på prevansjon og når han ikke er noe flink med kondom ja,da ble det 1 barn til Men, hadde han nektet å få flere barn hadde vi nok ikke vært sammen i dag. For jeg tror jeg hadde blitt veldig bitter etterhvert og da hadde forholdet røket uannsett.

[Netti***]

Syns det er barnslig å be han stå for prevensjon når man er uenig i antall barn. Menn har to valg, sterilisering eller kondom. Så i verste tilfelle kunne du virkelig bitt i det sure eple, om han kunnet sædlederen. Kondom er fort fort å hoppe over. Flott å bringe barn til verden pga slurv og lureri. Jeg har hatt spiral uten noe bivirkning. Kjenner ikke at den er der, merker ingenting og trenger ikke tenke på den på 5-10 år. Mener du seriøst at i et voksent forhold om jeg ønsker barn og ikke han så skal jeg fjerne den og gi han to elendige valg. Sterilisering eller kondom. Trodde du med 5 unger var litt mere voksen. For meg blir det å ta uenighet på barnehage stadiet.

 

Synes da det er rett og rimlig jeg, at den som ikke vil ha barn, står for prevansjon. Hvorfor skal den som ønsker seg barn, bare fordi hun er kvinne, proppe hormoner eller putte fremedlegmer i kroppen? Om hun derimot har prevensjonen på plass fra før, så er det vel ingen her som mener at man skal fjerne en spiral eller noe slikt.

Det handler om at man har egene valg, vil man ikke ha barn, så passer man prevensjonen, vil partneren ha barn, hvorfor er det da hun som skal måtte bruke prevensjon?

 

Fordi man i et godt forhold er to. Vi er to om alle store valg. Et barn er et stort valg i mine øyne så det er vi to om.

 

Hadde du blitt i et forhold om du ønsket deg et barn og mannen sterilisere seg? Jeg er glad jeg aldri tok til en så barnslig handling. To år tok det min mann å finne ut at nr. 4 var velkommen. Å da var vi to om å slutte med prevensjon, to om å lage baby, to om å hoppe i take ved positiv test, to om å glede oss. Pluss det viktigste to om avgjørelsen på å bli foreldre og ta den risikoen som det er å få barn.

 

Takk for påminnelsen om hvilket flott forhold jeg er i :-)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe ønske om å "lure" han til å få flere barn, men jeg har jo tenkt tanken om at prevansjon bør være hans ansvar når han vet at jeg ønsker meg barn. Er bare redd for å sitte igjen bitter når toget har gått:(

HI

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Fordi man i et godt forhold er to. Vi er to om alle store valg. Et barn er et stort valg i mine øyne så det er vi to om. Hadde du blitt i et forhold om du ønsket deg et barn og mannen sterilisere seg? Jeg er glad jeg aldri tok til en så barnslig handling. To år tok det min mann å finne ut at nr. 4 var velkommen. å da var vi to om å slutte med prevensjon, to om å lage baby, to om å hoppe i take ved positiv test, to om å glede oss. Pluss det viktigste to om avgjørelsen på å bli foreldre og ta den risikoen som det er å få barn. Takk for påminnelsen om hvilket flott forhold jeg er i :-)

 

Vi er i situasjonen hvor jeg ønsker et barn til om noen år, mens han ser seg så ferdig, at han vurderer sterilisering. Inntil inngrepet er gjort, så bærer jeg et håp, men jeg regner med, om han utfører det, så er han 200% sikker, uansett hva, at det ikke blir flere barn. Så jo, om han velger å sterilisere seg, så kommer jeg til å respektere det, og fokusere på det vi har. Da må jeg jo pent legge ønsket om enda et barn bak meg. Om jeg skulle velge å gå ifra han pga at han steriliserer seg, så vil jeg nå påstå at forholdet vårt og kjærligheten vår, ikke er sterkt nok.. Men siden jeg først ser det som noen år til aktuelt med flere barn, så skal jeg ha spiral, noe jeg har valgt, ikke vi.

[magica fra tryll]

Jeg skjønner deg godt. Men da er det vel mannen som tar ansvaret for prevansjonen? Jeg har sagt til mannen, at når jeg ønsker noe så sterkt, er jeg ikke tilregnelig på området. Så da må han sørge for at vi ikke blir gravide. Ble fort flere barn da,gitt;) Og han er ikke lei seg for det nå...

Syns det er barnslig å be han stå for prevensjon når man er uenig i antall barn. Menn har to valg, sterilisering eller kondom. Så i verste tilfelle kunne du virkelig bitt i det sure eple, om han kunnet sædlederen. Kondom er fort fort å hoppe over. Flott å bringe barn til verden pga slurv og lureri. Jeg har hatt spiral uten noe bivirkning. Kjenner ikke at den er der, merker ingenting og trenger ikke tenke på den på 5-10 år. Mener du seriøst at i et voksent forhold om jeg ønsker barn og ikke han så skal jeg fjerne den og gi han to elendige valg. Sterilisering eller kondom. Trodde du med 5 unger var litt mere voksen. For meg blir det å ta uenighet på barnehage stadiet.

 

Dette var for å sette det på spissen selvfølgelig. Og mannen min var selvfølgelig ikke helt imot flere barn. Men hvis han virkelig ikke ville ha, kan jeg ikke skjønne hvorfor ikke han kan ta ansvaret med prevansjon. Hormoner er helt uaktuelt for meg. Spiral har jeg hatt, men ikke satt inn igjen. Hadde selvfølgelig vært annerledes om spiralen var der.

Og vi var også to om lykken ved å få flere barn. -Og vi har 6 barn, ikke 5;)

Synes bare det er litt trist å møte så mange kvinner som så gjerne ville hatt flere barn, men mannen vil ikke , ofte pga noen praktiske greier,-eller som i hi, uten å ha noen spesielt god grunn. Og noen ganger andre veien også, selvfølgelig.

 

Fint å bli minnet om hvilket fantastisk forhold jeg er i, med en fantastsik fleksibel mann som virkelig setter mine ønsker høyt. Og som ham sier: det er jo du som skal gjennom et evt svangerskap og fødsel, amming osv....

 

Og det var slett ikke "slurv og lureri". Han vet like godt som meg hvordan man lager barn.

[Netti***]

Jeg skjønner deg godt. Men da er det vel mannen som tar ansvaret for prevansjonen? Jeg har sagt til mannen, at når jeg ønsker noe så sterkt, er jeg ikke tilregnelig på området. Så da må han sørge for at vi ikke blir gravide. Ble fort flere barn da,gitt;) Og han er ikke lei seg for det nå...

Syns det er barnslig å be han stå for prevensjon når man er uenig i antall barn. Menn har to valg, sterilisering eller kondom. Så i verste tilfelle kunne du virkelig bitt i det sure eple, om han kunnet sædlederen. Kondom er fort fort å hoppe over. Flott å bringe barn til verden pga slurv og lureri. Jeg har hatt spiral uten noe bivirkning. Kjenner ikke at den er der, merker ingenting og trenger ikke tenke på den på 5-10 år. Mener du seriøst at i et voksent forhold om jeg ønsker barn og ikke han så skal jeg fjerne den og gi han to elendige valg. Sterilisering eller kondom. Trodde du med 5 unger var litt mere voksen. For meg blir det å ta uenighet på barnehage stadiet.

 

Dette var for å sette det på spissen selvfølgelig. Og mannen min var selvfølgelig ikke helt imot flere barn. Men hvis han virkelig ikke ville ha, kan jeg ikke skjønne hvorfor ikke han kan ta ansvaret med prevansjon. Hormoner er helt uaktuelt for meg. Spiral har jeg hatt, men ikke satt inn igjen. Hadde selvfølgelig vært annerledes om spiralen var der.

Og vi var også to om lykken ved å få flere barn. -Og vi har 6 barn, ikke 5;)

Synes bare det er litt trist å møte så mange kvinner som så gjerne ville hatt flere barn, men mannen vil ikke , ofte pga noen praktiske greier,-eller som i hi, uten å ha noen spesielt god grunn. Og noen ganger andre veien også, selvfølgelig.

 

Fint å bli minnet om hvilket fantastisk forhold jeg er i, med en fantastsik fleksibel mann som virkelig setter mine ønsker høyt. Og som ham sier: det er jo du som skal gjennom et evt svangerskap og fødsel, amming osv....

 

Og det var slett ikke "slurv og lureri". Han vet like godt som meg hvordan man lager barn.

 

Jeg syns det er mye bedre prevensjon kvinner kan bruke enn menn. Så så lenge man er to i et forhold så syns jeg det er greit at det prevensjonsmidlet som er enklest og mest behagelig skal benyttes. Uansett kjønn. Er ikke noe ædda bædda da får du ordne det...

Man er to om avgjørelsen om barn og to om prevensjon. Min erfaring med spiral er at jeg har ingen plager så derme er det best at jeg tar meg av det. Hadde det samme fungert på menn så hadde kanskje han måtte hatt det.

 

Å her er det jeg også som går gravid, føde har vi gjort begge to. Har vært med på fødsel og syns det var værre enn å føde sjøl. Amming har jeg også gjort med alle 4 ( Godt over ett år med alle) Men det er jo en bitteliten tid av det som det egentlig er å være foreldre. Foreldre er man til man ligger i grava, hva er da to stakkars år??? (svangerskap og amme).

 

Jeg gjør en bitteliten brøkdel så hadde ikke brukt det som argument engang. Barna skal vi forhåpentligvis ha på livstid. Ikke bare føde og amme.

Endret 5. september 2012 av Netti***