Jeg tror ikke jeg elsker samboeren min lenger..

[Anonym bruker]

Det siste halve året har han forandret seg DRASTISK!

 

Han har gått fra å være en spennende, spontan, kjærlig og veldig glad og lykkelig mann, til å bli EKSTREMT lat, halv sur, gidder knapt og dusje og barbere seg.. Hjelper ALDRI til hjemme, bare sier han ikke vet hva han skal gjøre.. takker ikke lenger for maten, bare går fra bordet.. en sjelden gang i blant tar han med seg asjetten på kjøkkenet..

Når han står opp setter han seg i sofaen å ser på tv til han skal på jobb, kommer hjem fra jobb og setter seg tilbake, å der blir han til han legger seg..

 

Vi har ikke noe sexliv lenger.. har sex kanskje 1-2 ganger i mnd.. å det er ikke akkurat noe lidenskapelig sex for å si det sånn..

 

Jeg har prøvd å snakke med han så ufattelig mange ganger. Tenkt at han er deprimert, sliter med noe han ikke vil fortelle meg, hva som helst, men han sier det ikke er noe..

 

Jeg blir så frustrert, han gir meg liksom ingenting.. Ingen kjærlighet, oppmerksomhet..nada.. Kan ikke huske sist vi hadde en ordentlig samtale sammen, som ikke innhold "ja, åssen var det på jobb idag da"..

 

Denne holdningen hans gjør meg utrolig frustrert, forbanna og ikke minst lei meg..

 

Hva skal jeg gjøre?

Vi har akkurat kjøpt nytt hus, venter baby i november.. Terskelen for brudd er GANSKE høy. jeg vil ikke noe annet en å få mannen min tilbake.. Men nå veit jeg jammen ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Jeg vil prøve par terapi, å hjelper ikke det, så...

[VinterSol+2]

Gi han positiv oppmerksomhet. Bekreftelse.

 

Bare s,åting. Pass på hvordan du prdlegger deg. Gi deg selv en sags tidsfrist, der du feks tenker "to uker uten negativitet" se om det hjelper på!

 

Noen ganger er det alt som skal til. Et lite kyss på kinnet, "du er pen" "så flink du er"

"mm, jeg liker å sitte her i armkroken din, jeg"

 

Dersom det over tid ikke fungerer, så kan det være noe mer alvorlig. Og depresjon er skumle saker.

 

Men det kan like gjerne være at han er i "ubalanse" med seg selv og sine egne følelser, han skal bli pappa, det er mye nytt som skjer, og menn får ofte ikke utløp for følelser på samme måte som oss jenter og reagerer med å bli forknytt og sur.

Da kan positiv oppmerksomhet og belreftelser dytte han opp igjen!

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvis du ikke elsker han, og du ikke føler det fungerer, så går du. Kanskje litt tid fra hverandre vil hjelpe. Si rett ut til han at dette ikke er akseptable forhold for deg, deres forhold og kommende barn. Høres ut som han er blitt slitsom..

[Musemorbr /]

Jeg har vanskelig for å tro at en flott person med vilje lar seg forfalle, bli lat og sløv, bare for at han har lyst til det. Det er nok en grunn, som du selv er inne på, og meget mulig er det en form for depresjon. Det er ikke sikkert han forstår at han er helt der, og selv ikke ser hvor alvorlig det der. Det har skjedd mye i livet deres, og snart kommer det også et barn. Du gjør lurt i å ta en prat med han om dette før fødsel, for om han ikke får gjort noe med det nå, blir det ikke akkurat lettere når det er baby i huset. Det snakkes mye om flink pike syndromet, men menn kan faktisk også møte veggen når de har vært flinke og presset seg selv for lenge. Ikke la punkt en være å gå, men prøv å få han til legen først. La han forstå at du er bekymret. Start med å få han med på en blodprøve for å se om han mangler noe. Kanskje innser han alvoret da så han lettere er med på terapi senere.

[Mammarama=)]

Depresjon var det første som slo meg også..

[Anonym bruker]

Enig i at det kan være en mild depresjon. Hvem går vel igjennom livet uten noengang å ha en tung periode? Og det er jo da forhold får prøvd seg litt, og partneren har et valg mellom å trå til støttende eller gå. Tenker du nok forstår at du bør gjøre det du kan for å hjelpe ham, dere skal jo ha barn sammen. Hva hvis det var deg som møtte veggen, og han ikke mannet seg opp og sto ved din side?

 

Altfor mange gir opp for tidlig når man møter motgang og man ikke føler forelskelsen lenger, men gjett hva, sånn er livet for de fleste, ikke uten grunn at det heter at man må jobbe for forholdet, i gode og onde dager osv.

 

Ta en god prat med mannen din, vær støttende, og hvis han føler selv at han er nede, be han ta en tur til legen for henvisning til psykolog. Evt kan dere få hjelp sammen ved kommunens familievernkontor. Lykke til!

[Silverfox]

" mannen er deprimert" var det første jeg tenkte, og ikke tenker jeg umiddelbart mild depresjon heller.

 

Jeg ville nok krevd at han tok kontakt med lege.

[Anonym bruker]

Les menn er fra mars,kvinner er fra Venus.

Mulig du plukker opp noen tips der

[Anonym bruker]

Depresjon er det første jeg tenker, og selv om han sier nei så er terskelen for en mann ofte myyye høyrere å innrømme den slags!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd

 

Ja jeg må nok sette meg ned med han og prøve å finne ut hva det er som plager han. Han er jo som mange andre menn, og snakker sjelden om følelser, så får fortelle han hvor alvorlig jeg syns det er, kanskje han åpner seg litt da..

 

Han er jo vanligvis en så sprudlende og glad person, som tuller og tøyser og som får meg til å le hver eneste dag.. Nå kan jeg ikke huske sist vi lo sammen..

 

Som jeg skrev tidligere så er terskelen for brudd ganske høy, spesielt i forhold til at vi har nytt hus og venter barn, så dette må vi jo bare finne ut at.. Uff..

 

HI

[Bustehue]

Mener jeg har hørt om at menn kan få litt rare reaksjoner når man venter barn. Vi kan ikke forvente å være sprudlende lykkelig forelsket hele livet heller. Vent og se, det går nok bra

[Anonym bruker]

Det har du helt rett i . Å de dagene det er verst har jeg alltid i bakhode at alle par gÅr igjennom vanskelige tider, og at vi skal komme oss gjennom dette..

 

HI