Jeg blir sprø av min kjære mor!

[*Teoline*]

Min mor er en frisk og oppegående 70 åring som har altfor lite å fylle dagene sine med. Hun og min far bor i enebolig som de vedlikeholder selv, men ellers er det kun barn og barnebarn som er interessen - og da spesielt hennes!

 

Hun ringer HVER dag med "gode forslag" til hva og hvordan jeg kan gjøre ting!

 

Jeg er sykemeldt pga hypermesis, har en mnd igjen til termin og er ganske sliten. Dette er noe hun tenker på hele tiden, og kommer med stadig gode råd om at jeg bør gå meg en tur, spise de og de vitaminene, vil jeg komme på middag, skal vi dra til byen, "du ER vel bra, vel?" (eh, nei, jeg er IKKE bra og vil gjerne styre dagene mine selv) osv osv osv....

 

I går var jeg hos dem i flere timer, spiste middag, handlet sammen og riktig koste oss. Så da tenkte jeg at jeg kanskje kan få ha denne dagen for meg selv - men neida, kl 13 ringte telefonen igjen. Jeg klarte rett og slett ikke å ta den. Jeg Må høres blid og opplagt ut i tlf, ellers kommer hun på døren, for hun syns jeg høres så deppa og lei meg ut, så da må hun sjekke...

 

Jeg VET at jeg er heldig som har en så snill mor, men jeg er altså 41 år! Med mann og barn, og nå altså gravid med nr 4 - jeg kan ta vare på meg selv, og jeg har stadig mennesker rundt meg. Jeg trenger ikke at mamma passer på meg 24/7!

 

Puh.....dagens utblåsning før jeg ringer henne opp igjen - for hvis jeg ikke gjør det, står hun snart på døren med en bekymret mine. Skulle tro hun var redd jeg går til grunne om vi ikke snakker sammen èn dag!

[bomsa]

morskjærlighet:-) Men jeg skjønner det kan være slitsomt. Har ingen råd, foruten ren løgn om at "-idag er jeg opptatt, ikke ring det er ikke dekning der"...Sender heller en klem..

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje du vet det, men jeg vil gjerne påpeke det for deg: Du er fryktelig heldig som har en så omsorgsfull og kjærlig mor!

 

.....

 

Likevel forstår jeg deg godt. Hva med å være ærlig med din mor? Forklare at du er 41 år, og at hun ikke trenger å være så fryktelig bekymret for deg... Hun kan godt ringe deg og komme på besøk, men ikke hver dag. Hvis du legger det fram på en OK måte, så tror jeg dette vil gå bra,

[Cimorene]

Har du sagt fra til henne at du blir sliten og lei av masse telefoner og "mas" fra henne da? Hun vil vel bare det beste for sin lille jente. Ofte tar det litt tid før mødre klarer å se at døtrene har vokst opp. Så snakk med henne om det, på en ordentlig og rolig måte, før du plutselig eksploderer av frustrasjon..

 

Benytt andledningen til å skissere hvordan du vil ha det etter fødselen også når du først er i gang. Ellers så risikerer du at hun vil fortsette slik også etter babyen er kommet og du ikke har sovet mer enn 20 min på hele natta, har melkespreng og du har lunte som er kortere enn håret til Erlend Loe. Men skjønner godt at du blir lei, selv om det er godt ment fra din mors side. Godt å få blåse ut litt frustrasjon da.

[Anonym bruker]

Skaff dama en jobb. Lediggang er roten til mye irritasjon og frustrasjon.

[Anonym bruker]

Haha, jeg måtte le høyt da jeg kom til "..41 år." Du får prøve å ta det med humor, selv om alle skjønner at det må være slitsomt til tider. Moren din høres forresten skjønn ut:)

Én gang hønemor, alltid hønemor.

[Anonym bruker]

"Litt tid" ??

Dama er 70 år!

[*Teoline*]

Hehe, joda hun er verdens herligste, men det kan bli litt mye.

 

Jeg har hintet om at jeg trenger fred, men har ikke hjerte til å være altfor kvass heller - for jeg vet at om hun ikke får lov å ringe, går hun bare rundt og bekymrer seg.

 

Og jeg fikk ikke sjans til å ringe henne opp igjen, hun kom meg i forkjøpet. "Ja, der var du. Hvor har du vært, jeg har ringt og du svarte ikke. Du eeeeeer vel bra???"

 

Men heller dette enn svigermor som aldri ringer og som knapt husker at hun skal bli bestemor igjen - så bedre med for mye enn for lite.

 

Og hun er som sagt 70 år og har nok ingenting i arbeidslivet å gjøre - men en hobby som ikke innebærer familien hadde nok vært bra for henne.

[Lakenskrekk]

Vel, nå er det jo snart jul i følge mange her inne. Hva med å hinte frempå til din mor om at du ønsker at hun strikker klær til alle barnebarna til jul, og gjerne et par sokker til deg og mannen også. Da får hun noe å henge fingrene i

Endret 4. september 2012 av Lakenskrekk

[Gjest Tullmusa83]

Henger meg på lakenskrekk" syselsett henne.

Hvis du og din mann er lik meg og samboer så har dere noen år med bilder som er tatt, men ikke framkalt gi henne disse på dvd.

Det er datostempling på de så kan hun sortere velge framkalle og sette i album for dere.

 

Regner med dere har nok å ta bilde av som dere gjerne skulle gjort noe med med fjerde på vei.

Album er lykken, men altfor mye jobb.

[*Teoline*]

Vel, nå er det jo snart jul i følge mange her inne. Hva med å hinte frempå til din mor om at du ønsker at hun strikker klær til alle barnebarna til jul, og gjerne et par sokker til deg og mannen også. Da får hun noe å henge fingrene i

Henger meg på lakenskrekk" syselsett henne. Hvis du og din mann er lik meg og samboer så har dere noen år med bilder som er tatt, men ikke framkalt gi henne disse på dvd. Det er datostempling på de så kan hun sortere velge framkalle og sette i album for dere. Regner med dere har nok å ta bilde av som dere gjerne skulle gjort noe med med fjerde på vei. Album er lykken, men altfor mye jobb.

 

Tusen takk for gode råd, men hun har en reumatisk sykdom som gjør at hun får vondt i nakke og skuldre ved strikking og ved å sitte bøyd over håndarbeid - og data vil hun ikke nærme seg.

 

Vi har prøvd å få henne til å få seg en hobby, men hun er ikke interessert i noe annet enn familien sin.

 

I tillegg prater hun mer enn noe menneske jeg kjenner. Hun kjenner alle, bryr seg om alle og glemmer aldri noen ting

 

Vi klarer nok ikke å forandre henne, og som sagt er hun jo bare snill - men også ganske slitsom...