Dere med førsteklassinger..

[Anonym bruker]

Har de første ukene gått greit? Trives de, snakker de bare positivt om skolen?

[Anonym bruker]

Liker skolen godt, men SFO er kjedelig.

[Den perfekte mor, påan igjen]

ja, min trives kjempegodt. Var skikkelig stolt over sin første lekse

[KineMor ♥C&M&O♥]

Har gått bra:) Hun trives på skole og SFO:) Er i en liten klasse og kjenner de fleste fra bhg:)

[bokormamma]

Hm... her er det litt både og. Hun går på en veldig liten skole, så sosialt stortrives hun. Menfaglig kjeder hun seg, og det får vi hjemme merke. Hun begynte å lese, lærte seg selv altså, jeg har ikke pushet, allerede da hun var fire, så nå leser hun prikkfritt på både norsk og engelsk. Dette er skolen helt uvillig til å ta til etterretning, så dattra mi kjeder seg gul og grønn i timene -og er skikkelig forbannet over de elementære leksene.

"Hva er poenget med dette, det er jo for treåringer!!!" protesterer hun.

Så det har ikke vært helt enkelt, nei. Vi må ta noen runder med skolen for å få tilrettelagt undervisningen litt, ser det ut til.

[Anonym bruker]

Har ikke gått så bra som vi alle trodde og har grått noen tåre, men alle parter er med på å gjøre ting bedre, så jeg har et håp igjen

 

Kort fortalt så flyttet vi like før skolestart. Det oversosiale skolebarnet vårt som er vant til å leke med alle fikk veldig mange "nei, vil ikke leke med deg, jeg skal leke med vennene mine" da han spurte om å få være med å leke på skole og sfo. Dette fikk etterhvert fram litt negative sider som igjen ikke gjorde at flere ville leke akkurat.

 

Men det ble raskt oppdaget og tatt tak i, så begynner å merke bedring

[Anonym bruker]

Hun kjente ingen da hun begynte, til tross for at vi har bodd her så lenge hun har gått i barnehage. Men hun fikk ikke plass i nærmiljøets barnehager, og ikke har vi sett noen unger i nærmljøet heller.

Hun fikk begynne på SFO da det startet, og det gikk bra fra første stund. Vi skulle være der første dagen, og gi henne korte dager. Dette ble fort nedstemt av jenta selv. Hun ville ikke komme så sent, for da var det visst vanskeligere å finne noen å leke med. Og ikke fikk vi hente for tidlig heller, for hun var ikke ferdig å leke.

Da skolen begynte var det fortsatt litt skummelt. Etter 2 uker på SFO hadde hun ikke funnet noen spesielle å leke med. Dvs det var en jente hun var mye med, men det var visst fordi hun sa at datteren vår ikke fikk lov å være med noen andre, for da ville ikke hun leke med henne. Snuppa har vært vant med å være den alle ville leke med i barnehagen, og nå var det plutselig litt omvendt.

 

Nå som det har gått en stund går det greiere, men hun vil ikke på SFO før skolen - kun etterpå. Det er visst litt for mye bråk for henne så tidlig på morgenen. Siden jeg går hjemme akkurat nå, går jo det greit.

 

Jeg har flere ganger hatt litt vondt av henne, hun har blitt holdt litt utenfor og det er hun ikke vant med. Går ofte litt alene. I barnehagen var alle med alle, de var en fin gjeng som hadde vært sammen siden starten.

Når det er sagt, så prøver jeg så godt jeg kan å holde det for meg selv så jeg ikke overfører "engstelsen" min til datteren min.

Hun går til skolen med godt humør og vil jo ikke hjem når hun blir hentet, og da går det jo bra. Bare jeg som er litt engstelig, ble selv mobbet på skolen, og det har dessverre preget meg gjennom hele mitt voksne liv også.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

"Godt" å lese litt forskjellige svar, kjenner meg igjen i noe av det. Mitt barn er den yngste i klassen(blir 6 år nyttårsaften) og den eneste som kan lese. Så han klager på at det er kjedelig. I tillegg vil han ikke på skolen om morgenen, og idag kjempet han mot tårene. Samme gjorde han forrige mandag så håper det går seg til utover uken igjen. Får bare en utrolig dårlig følelse inni meg når jeg leverer og det blir sånn. Får ikke ro i meg;(

 

Han leker med alle og har fått masse venner så det sosiale bekymre meg ikke.