kinkig situasjon....what to do???

[Anonym bruker]

vet dere ikke kan si hva jeg skal gjøre...men hva ville DERE gjort...

 

er studen...vert alene i mange år....har barn fra før....og har holdt på med en en stund.....når tror jeg sannelig jeg kan være gravid.....

 

men hva pokker gjør jeg da??? ødelegge utdannelsen?? ødelegge hans liv dersom han ikke vil ha barnet....

jo kanskje ville han hatt det....hvis vi sier det sånn.....og han ville flyttet inn.....så vet jeg ikke helt om jeg hadde villet det.....selv om jeg er stuuup forelska i han.....

 

er det feil av meg å tenke innimellom at dersom jeg er gravid....så vil jeg være alene fortsatt??

 

er jeg ikke fryktelig slem?

 

jeg føler bare at jeg har det så greit som jeg har det nå....har skrekk i meg for å bo med en mann igjen.

 

hva om han egentlig ikke vil være med meg feks...men føler han må det dersom jeg er gravid??

 

herregud dette høres helt tåpelig ut, men tankene surrer i 140

[Anonym bruker]

noen??

[Tabitha]

Kommer vel an på om man er for eller imot abort i utgangspunktet.

Først må du finne ut om du virkelig er gravid.

Hvis du er usikker på forholdet med denne mannen, er det kanskje best å vente og se hvordan han reagerer etter at barnet er født, og deretter flytte sammen.

Nå i begynnelsen kan han bli så sjokkert at han må bearbeide sjokket. Om han ikke har ønsket seg barn veldig inderlig, da.

[Anonym bruker]

Kommer vel an på om man er for eller imot abort i utgangspunktet. Først må du finne ut om du virkelig er gravid. Hvis du er usikker på forholdet med denne mannen, er det kanskje best å vente og se hvordan han reagerer etter at barnet er født, og deretter flytte sammen. Nå i begynnelsen kan han bli så sjokkert at han må bearbeide sjokket. Om han ikke har ønsket seg barn veldig inderlig, da.

 

ååå takk og lov en mening som bygger litt på min tanke....at man kan evt flytte sammen når barnet evt kommer til....

 

jeg kjenner jeg får panikk over å "plutselig" flytte sammen om jeg er gravid...

selv hvor rart det høres ut siden jeg vil beholde dersom jeg er det.....tror jeg....huff...hvorfor blir man så ustabil i tankene da???

[O`Neill]

Bare fordi du er gravid så er det ikke sånn at du Må flytte ilag med han. Jeg for min del kan ikke huske å ha hørt at det er noe en Må gjøre. En står fritt til å velge slik selv.

 

Og ang abort så er jeg iallefall imot abort som prevansjon..du hadde sex, du ble gravid, da burde du ta konsekvensene for det, studier eller ikke. .

Men det er nå min mening, ikke noe skreven lov.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke ødelegge studiene selv om du er gravid. Det går fint an og studere mens man er gravid også ta et års permisjon Har gjort det selv, to ganger faktisk

[Anonym bruker]

Bare fordi du er gravid så er det ikke sånn at du Må flytte ilag med han. Jeg for min del kan ikke huske å ha hørt at det er noe en Må gjøre. En står fritt til å velge slik selv. Og ang abort så er jeg iallefall imot abort som prevansjon..du hadde sex, du ble gravid, da burde du ta konsekvensene for det, studier eller ikke. . Men det er nå min mening, ikke noe skreven lov.

 

nei føler bare på meg hva alle vil tenke osv...skikkelig barnslig tankegang....vil jeg klare å fikse allt alene? er jeg superwomman?

jeg er også selv imot abort som prevansjon...men når jeg tenker som jeg gjør nå...så kjenner jeg at tanken streifer meg.....tenk om jeg begir meg ut på dypt vann...

tenk om barnefar ikke vil ha noe med barnet å gjøre???

samtidig så kribbler det på merkelig vis når jeg tenker at jeg kanskje er det.....sjekker pupper....tenker på tegnene osv...herreguud hører jo selv at jeg er helt håpløs nå....men mååå få det uuuut.....

[O`Neill]

Det kan virke som en håpløsoppgave her og nå og du føler nok du ikke vil klare det..

Alene eller ikke, med eller uten barnefar.. det vil du klare. Trenger ikke være superwoman for å takle dette..å være ei kjærlig mamma skulle holde mer enn nok.

[LittLykkelig]

Snu på det da. Tenk om du tar abort og så angrer. Tenk om det faktisk er mannen i ditt liv og du valgte å ta bort barnet fordi du var redd han skulle flytte inn? For meg høres det ikke ut som et dilemma.

[Anonym bruker]

ååå så koselige tilbakemeldinger fra dere!! føler jeg kunne slappe litt av på en måte (vet det høres rart ut) men blir så stressa over tanken på "hva vil dem andre tenke" alenemamma til tre....ikke flytte inn med faren osv...føler folkesnakket på meg allerede....

 

meen jeg skal stenge ute den tanken....vente på en test....og ta det derifra....

jeg kjenner hvertfall at jeg får til å sove i natt nå hvertfall

tusen takk damer for kloke ord!!