Dere som har to "kull" med barn...

[Anonym bruker]

Dere som har to kull med barn, dvs tenåringer og småbarn samtidig, hvor mye og hva slags ansvar har de store ovenfor de små?

 

Vi har to tenåringer og venter baby i hus ganske snart. Vi er veldig bevisste på at det er vi som er foreldrene og har alt ansvar for barnet som kommer. Samtidig er besteforeldrene såpass gamle at vi ikke kan regne med dem for hjelp når det røyner på, og jeg ser for meg at tenåringene kan være barnevakt når vi skal på møter o.l.

 

Når barnet blir to år skal det etter planen begynne i barnehage. Siden far jobber offshore og mor 100 % blir det langer dager i barnehagen i to uker i strekk når far er på jobb, og da håper jeg at yngste tenåring (eldste er nok ute av huset til det) kan hente litt tidligere i bhg, starte med middag osv noen ganger de periodene.

 

Hvilke regler og forventninger har andre med stor aldersforskjell på barna?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke to kull med barn selv, men jeg har en venninne som fikk en lillebror da hun var ca11-12år. Jeg syns hun fikk for mye ansvar. Hun var barnevakt alene fra han var helt liten. Ikke så lenge av gangen bestandig, men ofte nok. Hun hadde ingen erfaring med babyer før det og jeg vet hun de første gangene syns det var veldig skummelt. Etterhvert som han ble eldre og begynte i barnehagen hentet hun han der av og til også og hun lagde også middag av og til og det syns jeg er helt greit så lenge det ikke er for ofte.

 

Jo eldre de eldste barna er, jo mer ansvar er det greit at de får. Det er også viktig at de ikke får mer ansvar enn det de selv syns er greit når det gjelder babyen. Det å skulle hjelpe til med middagen er noe alle tenåringer burde kunne gjøre, uavhengig av om de har småsøsken eller ikke.

[*Lissi*]

Vi har 2 tennåringer og tre små i alderen 2 til 6 år. De eldste henter i bhg. innemellom. Passer de om vi feks skal ut en tur, eller tar de med seg ut.

Lager middag om vi trenger hjelp o.s.v. Veldig greit medså store barn

[Anonym bruker]

Jeg har ikke to kull med barn, men kan dele min erfaring likevel, for mine foreldre fikk to kull og jeg er 15 år eldre enn yngste søsteren min..

 

Mine foreldre var veldig klar på at det ikke skulle være eldre søsken sitt ansvar at de valgte å få en baby igjen, de forlangte overhodet ingenting av meg og det er jeg oppriktig glad for. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad i den lille søsteren min og hentet faktisk i barnehagen med jevne mellomrom, passet henne innimellom og da jeg flyttet hjemmefra synes jeg det var koselig å ha henne på overnatting av og til.

 

Men jeg levde mitt ungdomsliv ute å trenge ta hensyn til mammas arbeidstider osv, jeg kunne være impulsiv med venner, finne på ting etter skolen osv uten å ha hengende over meg at jeg skulle hente i barnehagen, lage middag osv.

 

Men jeg syntes altså likevel det var koselig å ha henne og kunne finne på å hente henne når jeg var ferdig på skolen halv tre og passe henne til mamma kom fra jobb, men da var det frivillig og ikke tvang.

 

Jeg tror faktisk jeg hadde satt meg på bakbena og hatt henne minst mulig og det ansvaret ble lagt på meg 14 dager av gangen pga foreldrene mine sin jobb altså. Da mener jeg seriøst du kommer til å ødelegge noe av gleden søsken har av å være sammen og synes du heller skal jobbe redusert selv.

[Monajenten]

Jeg har ikke to kull med barn, men kan dele min erfaring likevel, for mine foreldre fikk to kull og jeg er 15 år eldre enn yngste søsteren min.. Mine foreldre var veldig klar på at det ikke skulle være eldre søsken sitt ansvar at de valgte å få en baby igjen, de forlangte overhodet ingenting av meg og det er jeg oppriktig glad for. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad i den lille søsteren min og hentet faktisk i barnehagen med jevne mellomrom, passet henne innimellom og da jeg flyttet hjemmefra synes jeg det var koselig å ha henne på overnatting av og til. Men jeg levde mitt ungdomsliv ute å trenge ta hensyn til mammas arbeidstider osv, jeg kunne være impulsiv med venner, finne på ting etter skolen osv uten å ha hengende over meg at jeg skulle hente i barnehagen, lage middag osv. Men jeg syntes altså likevel det var koselig å ha henne og kunne finne på å hente henne når jeg var ferdig på skolen halv tre og passe henne til mamma kom fra jobb, men da var det frivillig og ikke tvang. Jeg tror faktisk jeg hadde satt meg på bakbena og hatt henne minst mulig og det ansvaret ble lagt på meg 14 dager av gangen pga foreldrene mine sin jobb altså. Da mener jeg seriøst du kommer til å ødelegge noe av gleden søsken har av å være sammen og synes du heller skal jobbe redusert selv.

 

Signerer her. Eldre søsken skal ikke ha ansvar for de små. Passer det ikke å få flere barn i forhold til jobb, så bytt jobb eller la være å få flere barn. Det er aldri eldre søskens ansvar.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke to kull med barn, men kan dele min erfaring likevel, for mine foreldre fikk to kull og jeg er 15 år eldre enn yngste søsteren min.. Mine foreldre var veldig klar på at det ikke skulle være eldre søsken sitt ansvar at de valgte å få en baby igjen, de forlangte overhodet ingenting av meg og det er jeg oppriktig glad for. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad i den lille søsteren min og hentet faktisk i barnehagen med jevne mellomrom, passet henne innimellom og da jeg flyttet hjemmefra synes jeg det var koselig å ha henne på overnatting av og til. Men jeg levde mitt ungdomsliv ute å trenge ta hensyn til mammas arbeidstider osv, jeg kunne være impulsiv med venner, finne på ting etter skolen osv uten å ha hengende over meg at jeg skulle hente i barnehagen, lage middag osv. Men jeg syntes altså likevel det var koselig å ha henne og kunne finne på å hente henne når jeg var ferdig på skolen halv tre og passe henne til mamma kom fra jobb, men da var det frivillig og ikke tvang. Jeg tror faktisk jeg hadde satt meg på bakbena og hatt henne minst mulig og det ansvaret ble lagt på meg 14 dager av gangen pga foreldrene mine sin jobb altså. Da mener jeg seriøst du kommer til å ødelegge noe av gleden søsken har av å være sammen og synes du heller skal jobbe redusert selv.

 

Nå skrev jeg at tenåringen ev skulle hente "noen ganger" de ukene far er på jobb - absolutt ikke hver dag i to uker!

 

Syns du at det er for mye "forlangt" (det vil jo aldri bli et krav, heller en forsespørsel om å hjelpe til) at han henter lillesøster en eller to ganger i uken, dvs 3-4 ganger pr 6 uker?

 

De har allerede ansvar for middag noen dager når far er på jobb, noe jeg finner svært naturlig når de er hjemme før meg. I mine øyne er det viktig at de bidrar til at hverdagen skal fungere fint, småsøsken eller ikke...

 

hi

[Gjest Filifjonka]

Jeg er enig i den siste setningen du skriver der, HI. Jeg synes også det er helt naturlig at en tenåring må hjelpe til hjemme, det være seg å lage middag, vaske noen klær innimellom, dra over gulvene eller andre huslige plikter.

 

Jeg tenker også at det må være greit å spørre tenåringen om hjelp til barnepass og henting i barnehagen, men kanskje dette kunne være noe han kunne tjene litt penger på? At du betaler det du ellers ville betalt om du hadde leid inn en tenåring til å passe og hente i barnehagen.

[3 er nok!]

Synes ikke du skal belage deg på, forvente eller forlange noe, men høre om det er ok. Evt lage en avtale om det og betale tenåringen for det. Egentlig synes jeg det høres litt ekstremt utfor tenke på dette allerede nå før barnet er født, jeg tolker det for hen at du har forventninger om hjelp i hverdagen. Jeg ser ikke noe problem i at de eldste kan gjøre dette innimellom slik du beskriver, men pass på at du ikke tråkker over grensene deres. Ikke spill på samvittigheten deres, og ikke tenk at "jeg kan bli en time ekstra på jobben, for eldstemann kan passe minstemann" (jeg sier ikke at du kommer til å gjøre dette altså). Ikke la barnepass være en del av oppgavene i hjemmet så sant dere ikke har en avtale om det.

 

Den nye babyen deres er heldige som får store søsken som kommer til å elske den over alt på jord:) og ikke minst har foreldre som kan være hjemme med h*n til h*n blir to år:)

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev svaret hvor jeg fortalte hvordan det var å få en søster som 15-åring.

 

Jeg er enig i at alle skal bidra i huset, det forventer jeg av mine barn osv. Det er en selvfølge at alle hjelper med rydding, husarbeid osv etter alder og evne.

 

Men når det kommer til ansvar for småsøsken er det noe helt annet.

 

Selv om jeg som tenåring også måtte vaske badet, laget middag, satte på vaskemaskiner, støvsugde og bidro hjemme kunne jeg leve det ubekymrede livet til en tenåring. Som f.eks på en ekstra varm vårdag kunne på impuls bli med en gjeng klassekamerater på stranden o.l. Det kan man ikke når man har ansvar for å hente småsøsken i barnehagen, det er en helt annen type hjelp/ansvar.

 

Men jeg misforsto deg litt, for jeg trodde du mente at ungdommen skulle hente i barnehagen hver dag de to ukene pappa var på sjøen og det synes jeg er altfor mye forlangt av et eldre søsken. At du spør om hjelp innimellom er selvfølgelig greit, det gjorde mammaen min av og til også, men ikke ofte. Likevel så jo jeg hvilke dager hun strevde med å rekke alt og da tilbød jeg meg å hjelpe når det passet for meg.

[Major HotLips Houlihan]

Her i huset bidrar alle, begge guttene til samboeren min og jenta mi inkludert. De har alle passet minsta når vi har dratt på butikken eller gjort andre ærend, til og med når vi har dratt på besøk på kvelden. Jeg syns de er helt naturlig å be større unger om å hente lille i barnehagen noen ganger og gjøre andre tjenester. selvfølgelig skal det ikke bli for mye slik at de blir lei, men jeg syns ikke det er urimelig å hente en-to ganger i uken slik som du har beskrevet det.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke to kull selv, men jeg var 14 år da mamma og pappa fikk barn på nytt igjen. Jeg satt endel barnevakt, som jeg likte veldig godt, trillet tur, fikk mate og skifte osv. Da babyen ble større hadde jeg ikke annet "ansvar" enn å noen ganger hente lillebror i barnehagen (som lå rett ved skolen) og å sitte litt barnevakt.

Jeg var aldri noe "ekstra-mamma" og mitt ansvar i huset var å gjøre lekser, sette på poteter til middag, stå opp selv, rydde rommet og slike ting. Lillebror og jeg var først og fremst søsken

[C.L.H85]

Kan snakke for meg selv bare Foreldrene mine fikk sistemann da jeg fylte 13 år og jeg hjalp litt til. Bare enkle greier i begynnelsen, som å holde baby imens mamma ordnet mat, satt på vask o.l. Etterhvert lekte jeg litt med han, så litt etter han på morgenen av og til, skiftet en bleie i ny og ne. Følte aldri at det var tvang, han var jo lillebroren min Når han var rundt 4 passet jeg og typen min både han og den andre broren min på 13 i 4 dager Da hentet og leverte vi i bhg, lagde middag og alle andre ting. Husker jeg følte meg kjempe voksen og ansvarsfull, he he. Vi koste oss veldig vi da

 

Etterhvert har det blitt flere anledninger hvor jeg har passet på brødrene mine hvis mamma og pappa var borte en helg (noe som kanskje skjedde 1 gang i året og hvis ikke bestemor orket). Har faktisk hatt han på overnatting hos oss (fordi han vil spille ps3 med gubben) helt frem til han ble 11-12 år, nå er han 14 og vi er jo ikke kule lenger He he. Pluss at jeg har en på 17 mnd selv så blir jo ikke tema lenger uansett.

 

Konklusjon: Se an tenåringene litt Kanskje synes de det er ekstra stas å få litt ekstra ansvar? Men som mange andre påpeker, er det viktig at tenåringenes behov for å være unge og frie også blir ivaretatt