Dype tanker om intelligens en lørdagskveld...

[Gjest overlord]

Jeg vurderer med selv til å ha en intelligens som ligger like over gjennomsnittet. Ofte så syns jeg det er frustrerende å forholde meg til mennesker som ligger litt under gjennomsnittet. Den typen som mener politikk handler om bensinpriser og alkoholavgifter, og som tror at alle muslimer er vandrende selvmorsbombere.

 

Så tenker jeg videre på dem som ligger i øvre grense av intelligens-skalaen. Hvordan må det være for dem å forholde seg til de mindre intelligente? Det må jo være enda verre for dem enn for meg, siden avstanden mellom dem er større.

 

Noen som har tenkt på det samme? Eller er jeg i ferd med å rable?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Ja, jeg tror ofte det kan være verre for de som ligger i øvre grense og det kan kanskje mye dreie seg om at fåtallet faktisk skjønner hva de snakker om når samtalens eller diskusjonens premisser blir satt av den mest intelligente.

 

Kanskje ikke uten grunn at mange vanker i kretser bestående av mennesker som er på samme nivå (ikke alltid karrieremessig, men intelligens og interesse)

[Anonym bruker]

Hvordan er det da for deg å forholde deg til barn?

[Gjest overlord]

Hvordan er det da for deg å forholde deg til barn?

 

Hva mener du? Man tar jo med alder som faktor når man vurderer intelligens. En 4-åring kan jo være lang mer intelligent enn en 40-åring, selv om 40-åringen foreløpig har mer kunnskap.

[Nikamo]

Har nok ikke tenkt på dette like mye som deg Men du er absolutt inne på noe

[holahopp]

Jeg er veldig enig med deg, men tror mye handler og om interesse av div. temaer da spesielt internasjonale saker og politikk.

 

Har en del venner som egentlig bare bryr seg om det som foregår rundt dem og dermed ikke setter seg inn i andre saker.

[PrøvLykken]

Har tenkt på det samme. Blir ofte veldig irritert over hva mange syns er det viktige i politikken, deres syn på hvordan ting bør være ol. (Tror ikke det holder på å rable for oss). Det jeg også tenker på, er at de som er superintelligente, syns sikkert det er strevsomt å høre på meg...

 

Har forresten lest at de aller fleste tror de ligger litt over snittet i IQ :-)

[Gjest Tullmusa83]

Min far er stolt mensa medlem.

Han bruker å quote enn eller annen dude som sa at når IQ differansen mellom to personer er over 30 poeng. Vil begge føle at den andre er idiot. Uavhengig av hvem som på papiret er smartest.

 

Jeg er glad jeg ligger i mellom sjiktet. Det er få som er vesentli dummere enn meg å få som er vesentlig smarter enn meg.

[Gjest overlord]

Har tenkt på det samme. Blir ofte veldig irritert over hva mange syns er det viktige i politikken, deres syn på hvordan ting bør være ol. (Tror ikke det holder på å rable for oss). Det jeg også tenker på, er at de som er superintelligente, syns sikkert det er strevsomt å høre på meg... Har forresten lest at de aller fleste tror de ligger litt over snittet i IQ :-)

 

Jeg tenker ikke her på intelligens som i IQ, men som et utvidet begrep som også omfatter kreativitet, praktiske- og sosiale ferdigheter, emosjonell intelligens og selvinnsikt.

[3 er nok!]

Jeg har aldri vurdert mitt intelligensnivå, men jeg vurderer meg selv her og nå som ganske gjennomsnittelig. Jeg er kunnskapsrik på mange områder, og dum som et brød på andre. Jeg har flere venner som har særdeles høy intelligens, men jeg snakker fint med de likevel. Mine mensa-venner kommer godt overens med de av vennene mine man kan anse som noen av de sløvestw knivene i skuffen, selvom de ikke er bestevenner. Som du sier tilpasser man seg nok de man prater med. Men jeg vet at mine mensa venner "henger" mest med andre mensa-folk, så kanskje har du et poeng..?

 

Likevel forstår jeg ikke dette helt, for jeg måler ikke mine venners intelligens eller evne til å kunne snakke om politikk og verdens problemer, men jeg koser meg med de likevel. De har mange og ulike gode kvaliteter. Jeg synes kanskje du virker litt overfladisk i denne uttalelsen. Men jeg kjenner deg ikke, og selvom jeg synes ditt resonnement er merkelig har du sikkert andre sider ved deg jeg kan like:)

[Anonym bruker]

Vel. Intelligens kan måles på så mange måter. Folk som tror de er mer intelligente enn andre fordi de mener de har mer rett i diverse politiske saker enn andre, er neppe særlig intelligente. I politikk er det alltid 1000 meninger, og det er også viktig. Når jeg hører om folk som snakker om seg selv som mer intelligent enn andre tenker jeg bare: idiot.

[PrøvLykken]

Jeg tenker ikke her på intelligens som i IQ, men som et utvidet begrep som også omfatter kreativitet, praktiske- og sosiale ferdigheter, emosjonell intelligens og selvinnsikt.

 

Enig at det ikke dekker det samme. Men kan se for meg at det dekker mye av det samme. Uansett var det bare en digresjon.

[NorgeKorea]

Vel. Intelligens kan måles på så mange måter. Folk som tror de er mer intelligente enn andre fordi de mener de har mer rett i diverse politiske saker enn andre, er neppe særlig intelligente. I politikk er det alltid 1000 meninger, og det er også viktig. Når jeg hører om folk som snakker om seg selv som mer intelligent enn andre tenker jeg bare: idiot.

 

Nei, intelligens kan ikke måles "på så mange måter". Intelligens måles i IQ-tester. Det omhandler kognitive evner, og sier noe bl.a om evne til læring, evne til bearbeide og bruke kunnskap, og kognitiv fleksibilitet.

[Gjest overlord]

Ja, jeg tror ofte det kan være verre for de som ligger i øvre grense og det kan kanskje mye dreie seg om at fåtallet faktisk skjønner hva de snakker om når samtalens eller diskusjonens premisser blir satt av den mest intelligente. Kanskje ikke uten grunn at mange vanker i kretser bestående av mennesker som er på samme nivå (ikke alltid karrieremessig, men intelligens og interesse)

 

Jeg skjønner som regel ingenting når sentralbanksjefen åpner munnen. Tror du en samtale oss imellom ville vært verre for ham enn for meg altså? Interessant problemstilling, hvem er det verst for når man ikke er på likefot. Den mest eller den minst intelligente?

[bitthen]

Ja, jeg tror ofte det kan være verre for de som ligger i øvre grense og det kan kanskje mye dreie seg om at fåtallet faktisk skjønner hva de snakker om når samtalens eller diskusjonens premisser blir satt av den mest intelligente. Kanskje ikke uten grunn at mange vanker i kretser bestående av mennesker som er på samme nivå (ikke alltid karrieremessig, men intelligens og interesse)

 

Jeg skjønner som regel ingenting når sentralbanksjefen åpner munnen. Tror du en samtale oss imellom ville vært verre for ham enn for meg altså? Interessant problemstilling, hvem er det verst for når man ikke er på likefot. Den mest eller den minst intelligente?

Den mest, den minst ville gjespet, sagt ja og ha og "beklager jeg datt av lasset" mens han gjespet og kikka i glasset- og hvor lur føler sentralbanksjefen seg da?

[Gjest overlord]

Ja, jeg tror ofte det kan være verre for de som ligger i øvre grense og det kan kanskje mye dreie seg om at fåtallet faktisk skjønner hva de snakker om når samtalens eller diskusjonens premisser blir satt av den mest intelligente. Kanskje ikke uten grunn at mange vanker i kretser bestående av mennesker som er på samme nivå (ikke alltid karrieremessig, men intelligens og interesse)

Jeg skjønner som regel ingenting når sentralbanksjefen åpner munnen. Tror du en samtale oss imellom ville vært verre for ham enn for meg altså? Interessant problemstilling, hvem er det verst for når man ikke er på likefot. Den mest eller den minst intelligente?

Den mest, den minst ville gjespet, sagt ja og ha og "beklager jeg datt av lasset" mens han gjespet og kikka i glasset- og hvor lur føler sentralbanksjefen seg da?

 

Ikke dersom den minst lure i den settingen var meg. Jeg ville aldri ha innrømmet at jeg datt av lasset og ville derfor ha strevet noe voldsomt for å gi skinn av at jeg forstod hva han snakket om. Måtte også ha brukt en masse energi på å stille adekvate oppfølgingsspørsmål.

[O`Neill]

Jeg vurderer med selv til å ha en intelligens som ligger like over gjennomsnittet. Ofte så syns jeg det er frustrerende å forholde meg til mennesker som ligger litt under gjennomsnittet. Den typen som mener politikk handler om bensinpriser og alkoholavgifter, og som tror at alle muslimer er vandrende selvmorsbombere. Så tenker jeg videre på dem som ligger i øvre grense av intelligens-skalaen. Hvordan må det være for dem å forholde seg til de mindre intelligente? Det må jo være enda verre for dem enn for meg, siden avstanden mellom dem er større. Noen som har tenkt på det samme? Eller er jeg i ferd med å rable?

 

Folk kan være i det øvre sjiktet av intelligens eller skrape bunnen.. Men alikevel kan de komme overens og bli gode venner uten å føle ubehag..

 

Sosial intelligens kanskje??

[Mamma`n til Will& Ailo]

EQ som er sosial intelligens er mye viktigere enn å være super smart.

[Isola&Lille+julegave]

Det å være politisk engasjert trenger ikke å ha noe med intelligens å gjøre. Det har med interesse å gjøre.

Også må man skille på flere typer intelligens, IQ, EQ og TQ er kanskje de viktigste, men du har også flere undergrupper.

Tror de mest intelligente vet at man uansett intelligens kan lære noe av å snakke med et annet menneske. Men like leker best, nære venner ligger vel omtrent i samme sjikt intelligensmessig.

[SiljeEjlis]

Jeg er vel muligens rett over normalen, og har flere "mindre smarte" venner som får meg til å riste på hodet og en ting jeg hater er når folk bruker store ord helt feil.

 

"Jeg bemerka meg det" Det høres feil ut i en vanlig sammenheng som feks at jeg har farga håret. "

 

Samme personen kom og sa at hun hadde laga hjemmelaga bernaisesaus for første gang (jeg og mannen lager helt fra bunnen) jeg spurte hvordan og hun hadde brukt melk og smør.. og så syns jeg det var rart siden jeg bruker hvitvinseddik, vann, sitronsaft, eggeplommer, smør og estragon.

 

Det viste seg at hennes "hjemmelaga saus for første gang i en alder av 22" var posesaus!!!!

[Himmel og hav]

I grunnen litt artig at dette innlegget kom opp nå, i og med at jeg måtte tilbringe store deler av kvelden i går med å høre på en slektning legge ut om verden sett gjennom hennes øyne. Fantastiske utsagn som at om man hører på rock av det tyngre slaget, så er veien kort til både Hells Angels, narkotika og nazisme, alle pakistanere kjører BMW og i Oslo kan du ikke gå på gata uten å bli slått ned. ( Artig, i og med at vi har bodd mange år i Oslo uten å treffe en eneste knyttneve, mens hun aldri har bodd der!)

 

 

Min erfaring er at samtaler med stor intelligensforskjell eller kunnskapsforskjell kan gå helt fint, men det kan også gå helt på trynet. Det kommer litt an på innstillingen til de som er med i samtalen. Om den som er dummest, som jeg også ville følt meg i samtale med sentralbanksjefen, er åpen for å ta til seg informasjon, og den smarteste takler "dumme" spørsmål uten å bli oppgitt og belærende, så kan det bli riktig så trivelig. Dessverre er ofte de største nekene også de mest bombastske og skråsikre, og de som er minst åpne for å ta til seg at verden har flere nyanser enn de maler den med.

 

Vi andre i selskapet nådde aldri igjennom i kveld i forhold til å renvaske rock, ungdom, utviklingshemmede og andre som fikk passet sitt påskrevet. Jeg er heller ikke et øyeblikk i tvil om at den samtalen var mer slitsom for meg enn for den andre, for toleransen min var temmelig tynnslitt etter noen timer...

[Gjest sug lut]

EQ som er sosial intelligens er mye viktigere enn å være super smart.

Njet, EQ er de fattiges trøst.

[Anonym bruker]

EQ som er sosial intelligens er mye viktigere enn å være super smart.

 

Næh, det er det vel egentlig ikke. Men ingen bombe at det var akkurat du som kom med denne komentaren;)

[Anonym bruker]

Jeg ligger et godt stykke over snittet på mange områder, og ja, blir veldig ofte utålmodig med andre mennesker. Men jeg er samtidig intelligent nok til å få de til å føle seg vel sammen med meg. Så det er nok stort sett bare jeg som merker det;)

[Anonym bruker]

EQ som er sosial intelligens er mye viktigere enn å være super smart.

 

Næh, det er det vel egentlig ikke. Men ingen bombe at det var akkurat du som kom med denne komentaren;)

Om iq eller emosjonell intelligens er viktigst er jo en subjektiv oppfatning, så det blir helt feil å si at "nei, det er ikke viktigst."

 

Evnen til å oppfatte egne og andres emosjoner, evne til å utnytte følelser hos seg selv og andre til sin fordel og ikke minst evnen til å håndtere emosjoner er evner som de aller fleste vil mene er veldig viktige for å kunne fungere godt på livets mange arenaer.