Litt fakta om "kj"- og "sj"-lydene

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Siden dette tydelig er dagens tema, og mange mener det bare er snakk om latskap og talefeil følte jeg for å skrive et veldig saklig innlegg om dette. Nå klarte jeg ikke å finne helt de eksemplene som er hyppigst debattert her inne nå, men essensen bør komme klart fram likevel. For de som ikke er vant til slike type tekster jeg skal sitere, så vil jeg opplyse om at (...) betyr at jeg lar noe falle bort fra den opprinnelige teksten fordi det har liten betydning for poenget som skal fram.

 

Jeg siterer herved fra "Norsk talemål" av Eric Papazian og Botolv Helleland (2005), s. 54:

 

"...samt eldre /sk/ der /k/ er blitt palatalisert føre ein fremre vokal, t.d. i "skip" og "skyss". Desse 3 gruppene har fyrst falli saman i /sj/, og det er framleis vanlege uttalen på Sørlandet og Vestlandet (jmf kart senere i boken), til dels også i Nord-Norge og den vestlege delen av Austlandet, frå Telemark og nordover. (...) Det har og synt seg at kje-lyden, i motsetning til sje-lyden, er ein vanskeleg lyd å lære (...) Det kan altså sjå ut til at sje-lyd for kje-lyd spreier seg for tida, og om denne spreiinga held fram, vil vi om nokre generasjoner ha fått endå eit samanfall av to nærskylde lydar og mista endå ein lyd, nemleg kje-lyden."

 

Her forklarer altså språkforskerne hvordan kje-lyden endrer seg fordi den palataliseres og er er vanskeligere å uttale enn sje-lyden. De peker på at denne tendens kan føre til en språkutviling der kje-lyden helt vil falle bort, og nevner i samme omgang at dette er ikke er noe nytt fenomen ("...endå eit samanfall..."). Med andre ord, dette er et glimrende eksempel på at måten ord uttales på, og endringen av dette, blir en del av språkhistorien fordi det er slik språket utvikler seg. Språk er aldri helt stabilt, det er alltid i endring.