Anonym bruker Skrevet 30. august 2012 #1 Skrevet 30. august 2012 Jeg gikk fra pappaen til barnet mitt, det var en mann jeg elsket men som jeg ikke lenger kunne se en fremtid sammen med. Det var mye krangel, mange vonde diskusjoner, mye stygge ord fra hans side og jeg kjente jeg var ferdig med å ha det sånn - jeg ville bli lykkelig igjen. Nå er det to mnd siden vi gikk fra hverandre, og jeg kjenner denne sorgen er helt grusom. Det gjør det ikke bedre at han finner seg en ny dame hver helg, allerede har introdusert en annen dame for familien sin og for sønnen vår, at han konstant kommer med tekstemeldinger som inneholder så mye stygt rettet mot meg eller hvor mange damer han har, eller at han hadde seg med en dame i min seng mens jeg lot han være i huset sammen med guttungen. Som dere sikkert skjønner, så er vi ikke akkurat på talefot. Jeg kjenner det gjør så vondt, det gjør så vondt at han behandler meg sånn, at han sier så mye stygt, at han har nye damer. Jeg gråter hver eneste dag, fordi jeg skulle ønske at vi fikk forholdet til å fungere, at han kunne ofre litt for meg og guttungen. Istedenfor virker han fornøyd med livet han nå har fått. Jeg kjenner at hadde det ikke vært for at han har hatt seg med andre damer, så hadde jeg tatt han tilbake glatt om han hadde vært villig. Nå kommer snart bursdagen til sønnen vår, som egentlig burde være en gledes dag, men alt jeg tenker på er "For 1 år siden på denne tiden, var vi verdens lykkeligste foreldre". Det vil føles så vondt og ordne istand med ballonger, kake og komme inn på guttungen sitt rom og synge bursdags sang alene - ingen å dele denne dagen med. Tårene triller bare jeg skriver dette her, jeg lurer på når det skal slutte å gjøre så innmari vondt! Jeg har allerede slettet han fra facebook, jeg har sluttet å sende meldinger, jeg tar ingen kontakt og jeg prøver så godt jeg kan å ta helt avstand. Jeg har skrevet ned en liste, positive og negative sider. Ingen verdens ting hjelper, hjertet mitt er fullstendig knust.
Anonym bruker Skrevet 30. august 2012 #2 Skrevet 30. august 2012 Jeg gikk fra pappaen til barnet mitt, det var en mann jeg elsket men som jeg ikke lenger kunne se en fremtid sammen med. Det var mye krangel, mange vonde diskusjoner, mye stygge ord fra hans side og jeg kjente jeg var ferdig med å ha det sånn - jeg ville bli lykkelig igjen. Nå er det to mnd siden vi gikk fra hverandre, og jeg kjenner denne sorgen er helt grusom. Det gjør det ikke bedre at han finner seg en ny dame hver helg, allerede har introdusert en annen dame for familien sin og for sønnen vår, at han konstant kommer med tekstemeldinger som inneholder så mye stygt rettet mot meg eller hvor mange damer han har, eller at han hadde seg med en dame i min seng mens jeg lot han være i huset sammen med guttungen. Som dere sikkert skjønner, så er vi ikke akkurat på talefot. Jeg kjenner det gjør så vondt, det gjør så vondt at han behandler meg sånn, at han sier så mye stygt, at han har nye damer. Jeg gråter hver eneste dag, fordi jeg skulle ønske at vi fikk forholdet til å fungere, at han kunne ofre litt for meg og guttungen. Istedenfor virker han fornøyd med livet han nå har fått. Jeg kjenner at hadde det ikke vært for at han har hatt seg med andre damer, så hadde jeg tatt han tilbake glatt om han hadde vært villig. Nå kommer snart bursdagen til sønnen vår, som egentlig burde være en gledes dag, men alt jeg tenker på er "For 1 år siden på denne tiden, var vi verdens lykkeligste foreldre". Det vil føles så vondt og ordne istand med ballonger, kake og komme inn på guttungen sitt rom og synge bursdags sang alene - ingen å dele denne dagen med. Tårene triller bare jeg skriver dette her, jeg lurer på når det skal slutte å gjøre så innmari vondt! Jeg har allerede slettet han fra facebook, jeg har sluttet å sende meldinger, jeg tar ingen kontakt og jeg prøver så godt jeg kan å ta helt avstand. Jeg har skrevet ned en liste, positive og negative sider. Ingen verdens ting hjelper, hjertet mitt er fullstendig knust. Du må ta en og en dag av gangen, noen dager time for time. Det er lurt å fylle dagene med aktiviteter og mennesker som gir deg positiv energi. Plutselig oppdager du en dag at sorgen ikke er så voldsom lenger. Det kan også være lurt å gi seg selv lov til å være fortvilet. BAre begrens det så du ikke kommer deg it av det. Foreksempel at du torsdag kveld når ungene sover kan grine i en time. Men etter det er det slutt. Det høres banalt ut men er et velkjent triks for sørgende. Lykke til
Todii Skrevet 30. august 2012 #3 Skrevet 30. august 2012 Hei! Skulle ønske jeg hadde en trylleformel til deg (og meg selv), men desverre finnes ikke noe sånt. Ble selv singel for litt over to mnd siden, ikke far til barnet, men vi var sammen i 1,5 år. Grunne var at han ville leve singellivet og hadde ikke følelser for meg lenger. Han skulle nemlig leve livet og være singel leeenge. Vel, det gikk en mnd og han hadde ei ny. Det verste er at vi studerer på samme universitet og tar noen av de samme fagene. Jeg HATER denne situasjonen! Må se han hver jævla dag sammen med hun nye dama som også studerer her Dette kan jo ikke helt sammenlignes med deg siden exen din er faren til ungen. Må være veldig vanskelig men jeg merker jo nå at det går bedre, jeg griner ikke lenger og har begynt å virkelig hate exen. Jeg tenker at jeg fortjener så utrolig mye bedre og at dette skal det komme noe godt ut av. Tenk at for hver negative opplevelse, skal du få igjen 10 ganger mer positivitet ut av! Du fortjener så mye mer en en dritt som ligger rundt med andre, på toppen av det hele i DIN seng. For en drittsekk! Husk, det er lov å grine, knus glass, gå i skogen og spark i trærne og brekk greiner. Det høres teit ut, men det hjelper som hun over også skreiv, fyll dagene mest mulig med ting å holde på med. Lykke til, det blir bedre!
Janusina Skrevet 3. september 2012 #4 Skrevet 3. september 2012 Åh, jeg kjenner det stikker i hjertet, selv Jeg er ute av et forhold etter nesten 13 År og har det helt, helt jævlig. NÅ er vi avhengige av at jeg kan bosette meg i nærheten til skole og bhg, og nÅ er leiemarkedet sprengt. SÅ har bodd hjemme i flere uker, og det gjør sÅÅÅÅÅ vondt!! Deler klemmer, for denne vondten unner jeg virkelig ingen. Jeg har startet Å trene, samt Å spise litt sunnere. Er viktig at jeg ikke knekker totalt nÅ...jeg har vært innlagt v psykiatrisk og vet hvor langt det er mulig Å komme ned. NÅ er det viktigste jeg gjør Å passe pÅ Å fÅ i meg mat. Det er lett Å glemme nÅr det er som vondest. SÅnn generelt har vi en fin tone, men det er klart det er vondt Å leve tett med en som er følelsesmessig ferdig med en...... Ikke har jeg jobb heller, sÅ alt raser sammen........ stor klem fra meg!!!
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 3. september 2012 #5 Skrevet 3. september 2012 Som nevnt over her må du ta en dag av gangen... En dag vil du føle det blir lettere å komme gjennom dagen og at det gjør mindre vondt å puste, men først må du la deg selv ha det vondt og prøve reise deg opp igjen når du er klar.
MrsMilla Skrevet 3. september 2012 #6 Skrevet 3. september 2012 Du kommer over denne sorgen på den tunge vanlige måten vil jeg tippe: Et steg om gangen. Dag for dag. Husk å holde fokus på hvorfor du ikke er sammen med ham, og fokuser på den andre delen av livet ditt - altså barn, venner, jobb etc. Deretter er det bare å vente - sorgen blekner etterhvert. Lykke til!
Jaffs Skrevet 3. september 2012 #7 Skrevet 3. september 2012 Når han skriver meldinger til deg om hvor mange damer han har seg med ol så sender du bare tilbake : " Hvorfor informerer du meg om dine nye bekjendtskaper? Det er jo slutt så vi kan begge gjøre hva vi vil med nye partnere".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå