Er det viktig for dere at barna tar høyere utdannelse?

[Anonym bruker]

?

[It's all about me]

Nei, ikke så lenge de har en realistisk plan for hva de skal gjøre for å komme seg fram i livet uten.

å droppe utdannelse for å drive dank derimot....

[Hannah-]

Nei, det er viktig for meg at han blir lykkelig.

[Gjest Heartbroken]

Ja, det må jeg innrømme at det er.

 

I dagens samfunn bør man ha et solid grunnlag før man går ut i arbeidslivet. Klart det finnes de som klarer å jobbe seg opp uten noen teoretisk ballast, men det er uendelig mye vanskeligere nå enn bare for 10-15 år siden.

 

Når det er sagt, så støtter jeg barna mine i de valg de tar på selvstendig grunnlag, men vi har helt siden de var små presisert viktigheten av utdannelse.

 

Så langt ser det ut som noe har gått inn, hvertfall

[Himmel og hav]

Nei. Det er viktig for meg at de finner et yrke de kan trives i og få brukt evnene sine i. Om det er som lege, elektriker eller barnehageassistent er helt uvesentlig.

[Anonym bruker]

Nei, det er viktig for meg at han blir lykkelig.

 

Men hvor lett er det å være lykkelig hvis man stadig lever på minstelønn og hverdagen er en kamp for å få endene til å møtes?

[Anonym bruker]

Det som er lykkelig for meg er at hun tar seg utdannelse der det faktisk går an å få jobb og leve av intektene. Trenger ikke være høyskole eller universitet.

[Anonym bruker]

Det er viktig for meg at ungene bruker evnene sine... At de lever ut potensialet sitt, ellers blir de ikke lykkelige tror jeg. Jeg har selv droppet ut halvveis i en lang utdannelse som jeg fikset fint faglig sett, men jeg trivdes ikke på studiested og med studiekamerater, så jeg ble rett og slett syk av å gå der. Derfor går det på en måte ikke an å angre, men jeg synes det er leit at det ble sånn. At jeg senere tok tre år på høyskole, og har en helt grei utdannelse innen noe av det samme, er bare et lite plaster på såret. Det jeg drømte om forsvant..

 

Jeg vil gjøre mye for å hjelpe barna mine til å oppnå sine drømmer når det gjelder utdannelse.

 

Dersom det er å jobbe i bhg de ønsker, er det helt fint for meg, det er ikke mitt liv de skal leve, men det er lov å være litt praktisk også... da tar man førskolelærerutdannelse!

[Gjest Kira bjeffer!]

Ja, det er viktig for meg!

 

[Anonym bruker]

Ja.

[Hannah-]

Nei, det er viktig for meg at han blir lykkelig.

Men hvor lett er det å være lykkelig hvis man stadig lever på minstelønn og hverdagen er en kamp for å få endene til å møtes?

 

Det har jeg ikke tenkt å begi meg ut på en diskusjon om, men jeg har tenkt å la min sønn finne sin egen vei til lykken, enten den blir slik eller sånn. Om han velger å ta en utdannelse vil jeg selvfølgelig synes at det er et smart valg, og støtte han 100% i det.

[*bolla pinnsvin*]

Ja

[Mandalas]

Nei. Det er viktigere at de lever et liv de er fornøyd med og trives med. Om de liker seg uten stort hus og alle mulige materielle ting så er jeg heller glad for dem Men fornuftige håper jeg jo de blir!

[Mandalas]

Men hvor lett er det å være lykkelig hvis man stadig lever på minstelønn og hverdagen er en kamp for å få endene til å møtes?

 

Jeg ser for meg ganske så mange ulike liv med lav lønn. Noen elsker det enkle livet og noen syns det er et slit. Er man rett person så kan få et fantastisk liv selvom andre i dagens samfunn anser det som vel "enkelt".

[Tingenes Herre]

Ja, veldig viktig. Jeg vet selv hvor trygt det er å ha en lang utdannelse, og ikke minst hvor mye glede jeg har av jobben min og lønnen min. Jeg kan klare meg helt selv om nødvendig. Når det er sagt, så er det jo ikke nødvendigvis samsvar mellom utdannelse og lønn, men man stiller sterkere i kampen om en jobb. Også gir det masse deilig selvtillit å mestre et fag!

[Topp 10.]

Viktig ja, men ikke det viktigste:)

[holahopp]

Vil jo helst at han skal ta høyere utdannelse, men hvis han ønsker yrkesrettet må han gjerne gjøre det, men da vil jeg gjerne at han skal ta studiekompetanse. For i tilfelle det blir en yrkesskade og han må omskoleres så har han hvertfall studiekompetanse så han slipper å begynne vgs

[Anonym bruker]

Det viktigste for meg er at ungene mine er gode, friske borgere som bidrar til samfunnet, og ikke snylter på det/er en byrde/utgiftspost. Det inkluderer også at jeg ønsker at de ikke skal gjøre kriminelle handlinger av noen art.

 

Hvordan de ender opp å utdanne seg er derfor likegyldig, så lenge de er fornøyd selv. Ville nok blitt litt paff om en av de ble modell eller noe annet "fjasete" yrke, da Utdanning er like likegyldig for meg som deres seksuelle legning, den skal de også få rå over helt selv uten at jeg skal legge noen stein til byrden.

 

Har tro på at folk som er lykkelige greier/ønsker å både finne en jobb de trives med og unngå kriminalitet, så det er vel egentlig lykke jeg ønsker dem, alt annet er irrelvant.

[Revenka78]

Ja. Vi er begge akademikere og håper han følger i våre fotspor. Men han bestemmer selvsagt selv.

[Anonym bruker]

Nei, ikke at de tar høyere utdanning, men at de skaffer seg en mulighet til å drive nyttig arbeid. Jeg vill mye heller være mor til en renovatør eller bussjåfør som ikke har tatt skole etter ungdomsskolen enn en evig student eller en hjemmeværende husmor med 10 års universitetsutdanning.

[*Miss Flua*]

Nei. Det er viktig for meg at han tar en utdannelse, men ikke nødvendigvis høyere.

[☆☆☆]

Nei, men det er viktig at de skaffer seg formell kompetanse. Da er man mindre sårbar ift arbeidsledighet, som er veldig ødeleggende for et menneske over tid.

 

Gubben har fagutdannelse, det yrket han ønsket seg var yrkesfaglig. Helt ok, det.

[Anonym bruker]

Nope, for min del kan ungene mine gjerne bli noe annet enn akademiker, som jeg selv er. Hadde vært fint med en elektriker elle rørlegger eller noe i den duren i familien...;-) Samtidig hadde de dermed hatt gode sjanser til å få jobb, noe som ikke er til å kimse av!

 

Selv holder jeg på å avslutte en doktorgrad innen humanistiske fag, med en ikke akkurat svimlende høy lønn og omtrent null sjanse for fast jobb årene etter at jeg er ferdig. Ikke akkurat noe å rope hurra for...;-)

 

Håper imidlertid at de uansett utdanning lærer å bruke hodet sitt og tenke selv!

[Velvet Belly]

Ja, og ikke bare pga utdannelsen, men også fordi jeg har lyst til at han skal oppleve studenttiden, bo i kollektiv og gjerne flytte på seg for å gå på universitet. Jeg gikk ett år på NTNU da jeg var 20, og husker hvor flotte jeg syntes bygningene var og jeg var nesten stolt over at jeg gikk der. (jeg var ei enkel jente fra Toten Det vil jeg at han skal oppleve også.

 

Men blir jo like stolt av han om han tar yrkesretta utdanning og altså.

[Kamomille]

Ja, egentlig så er det det!

 

Det er fordi jeg har sett hvor uendelig mye større mulighetene på arbeidsmarkedet er for en med høyere formell utdannelse kontra en med fagutdannelse. Stort sett er det ikke de med akademisk utdannelse som trenger omskolering for å si det sånn.

 

I forhold til lønn, så er det mange fagyrker som har mye bedre lønnsbetingelser enn akademikere samt at de stort sett har mindre studielån. de starter i jobb tidligere og kommer således gunstigere ut økonomisk

 

Men tryggheten i forhold til arbeidsledighet, mulighet for varierte arbeidsoppgaver, mulighet til å bytte yrker, mindre risiko ift sykdom/slitasje osv gjør at jeg foretrekker at de tar en akademisk utdannelse:)