Jeg driver mannen til vanvidd! Stakkars fyr.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg er overbevist om at ingen kan elske meg. Så hvis de faktisk gjør det så prøver jeg ubevisst å snu det så jeg får rett likevel.

Jeg må kommentere så mye. Stort sett negativt. Hakker og babler negativt.

For ei kjerring jeg er blitt.

Snufs.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Har det på helt lik måte... Men vi må prøve å slutte.. Ellers kommer vi til å ødelegge forholdet vårt, og også den andre personen. Om noen elsker oss, så må vi slutte å motbevise det, og heller akseptere at det er noen som elsker oss. Ellers kommer vi til å ende opp alene. Prøv. Kjemp for deg selv, og kjemp for mannen din. For dette ødelegger forholdet, og mannen din/våre fortjener det ikke!

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er sånn. Det har vært et stort spørsmål i vennegjengen når tid mannen hennes fikk nok av negativ tilbakemelding og stadig ble hakket på og kritisert - gjerne blant andre mennesker.

 

Han holdt ut mye lenger enn vi hadde trodd, men fikk tilslutt nok, og har nå funnet seg en ny, og positiv, kjæreste.

 

Så nå er det barna hennes som blir utsatt for stadig kritikk og små stikk

 

Ta tak før det er for sent, ingen mennesker orker å bare høre det negative!

[Himmel og hav]

Du skaper det du frykter, så før eller siden så får du rett i at "ingen" kan elske deg. Bit det i deg hver gang du skal til å kommentere noe, og bruk noen sekunder på å kjøre det du skal si gjennom dette filteret:

- Er det du skal si sannheten?

- Er det du skal si viktig at du sier?

- Er det du skal si snilt å si?

 

Om du kjører alle dine hakketirader gjennom denne sila, og i tillegg tenker over hvorfor du føler behov for å si noe slemt til den du burde være aller snillest med i verden, så burde de fleste utsagnene forbli en tanke i ditt eget hode.

[Anonym bruker]

Huff, vet jeg må skjerpe meg. Heldigvis lar jeg ikke min mindreverdighet gå ut over barna.

Jeg er nok en snegl. En bløtpudding bak et skall. Redd for det meste. Mest av alt å bli forlatt.

Er misunnelig på mannen min som lever mer og tar sin plass.

Mannen kan være utrolig teit, irriterendes og egoistisk og. Ingen tvil om det.

Men ser jo at i mitt hode skygger disse sidene for de positive.

Vet jeg er ei kjerring. Men har kjørt meg så fast :-(

Prøver å skjerpe meg. Men det er ikke lett.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er nok mange som blir rammet av dette.

[Anonym bruker]

Huff, vet jeg må skjerpe meg. Heldigvis lar jeg ikke min mindreverdighet gå ut over barna. Jeg er nok en snegl. En bløtpudding bak et skall. Redd for det meste. Mest av alt å bli forlatt. Er misunnelig på mannen min som lever mer og tar sin plass. Mannen kan være utrolig teit, irriterendes og egoistisk og. Ingen tvil om det. Men ser jo at i mitt hode skygger disse sidene for de positive. Vet jeg er ei kjerring. Men har kjørt meg så fast :-( Prøver å skjerpe meg. Men det er ikke lett. HI

 

Igjen, kjenner meg helt igjen. Det er vondt. Skjønner hvordan du har det

[Anonym bruker]

Kanskje samtaleterapi og en vårrengjøring i hode hadde vært noe?

[Anonym bruker]

Du skaper det du frykter, så før eller siden så får du rett i at "ingen" kan elske deg. Bit det i deg hver gang du skal til å kommentere noe, og bruk noen sekunder på å kjøre det du skal si gjennom dette filteret: - Er det du skal si sannheten? - Er det du skal si viktig at du sier? - Er det du skal si snilt å si? Om du kjører alle dine hakketirader gjennom denne sila, og i tillegg tenker over hvorfor du føler behov for å si noe slemt til den du burde være aller snillest med i verden, så burde de fleste utsagnene forbli en tanke i ditt eget hode.

 

Takk! Kjenner meg også igjen i det HI skriver, og dette filteret ditt var det enkleste rådet jeg noensinne har sett mot slik "hakketrang". Kanskje med unntak av å telle til 10, da...

 

Tror jammen jeg skal skrive det ned på små lapper og sette det rundt i huset på steder bare jeg vet om.