"Personlig kristen" - hva er det?

[Anonym bruker]

Hva er forskjellen på å være kristen og personlig kristen? Er man personlig muslim også, eller hvorfor ikke? Jeg skjønner virkelig ikke det uttrykket der jeg.. Og hva hvis noen sier "jeg er ikke personlig kristen", er man allment/ offentlig kristen da?

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg forstår uttrykket slik at man ikke er "aktivt troende". Man tilhører kanskje det norske kirke, går i kirka til jul, i dåp, bryllup og konfirmasjon, men ikke ber hver dag, går til kirka hver søndag eller har dyp tro personlig. Jeg er ikke personlig kristen - ingen kirkemotstander, stiller opp i dåp osv og skal gifte meg i kirka. Samtlige barn her skal også være døpt. Men jeg ber ikke til Gud, overværer søndagsgudstjenester, skrifter eller gjør andre ting som er mer personlig enn å bare høre på en prest som velsigner et barn eller et brudepar.

[L-8]

Det er faktisk motsatt. Når du er personlig kristen er du aktivt troende, har et forhold til gud..

[Himmel og hav]

I og med at Norge har hatt statskirke i mange år, og at vi av den grunn har vært en kristen nasjon, så han man brukt uttrykket personlig kristen for å skille de som virkelig tror fra de som ber om veibeskrivelse til kirken hver julaften og som mumler salmer i begravelser.

[endelig igjen]

"personlig kristen" betyr at jeg personlig tror på Jesus som min frelser. Altså aktiv troende. Man,behøver ikke gå i noe kirkesamfunn for å være en kristen.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det er faktisk motsatt. Når du er personlig kristen er du aktivt troende, har et forhold til gud..

 

Det jeg mente, ordla meg bare litt klønete

[Lettie]

Personlig kristen er å ha et nært og personlig forhold til Gud/Jesus. På engelsk sier man at kristendom "is not a religion, it's a relationship", og det sier vel mye Selv sier jeg bare at jeg er kristen (altså det uttrykket), men er personlig kristen og ikke bare "kulturelt kristen".

[☆☆☆]

Det er de som mener seg bedre enn andre kristne.

[Tabitha]

I USA bruker de uttrykket "born again Christian" om dem som antas å være gjenfødte kristne.

Gjenfødt betyr at man har omvendt seg fra alt det gamle, og startet et helt nytt liv.

 

"Personlig kristen" er et uttrykk som betyr at man elsker Gud, tolker jeg det som.

Upersonlig er det når man har en kristen fasade, men ikke bryr seg videre om Gud eller Guds vilje.

[gale damen]

Jeg forstår uttrykket slik at man ikke er "aktivt troende". Man tilhører kanskje det norske kirke, går i kirka til jul, i dåp, bryllup og konfirmasjon, men ikke ber hver dag, går til kirka hver søndag eller har dyp tro personlig. Jeg er ikke personlig kristen - ingen kirkemotstander, stiller opp i dåp osv og skal gifte meg i kirka. Samtlige barn her skal også være døpt. Men jeg ber ikke til Gud, overværer søndagsgudstjenester, skrifter eller gjør andre ting som er mer personlig enn å bare høre på en prest som velsigner et barn eller et brudepar.

 

Hvorfor døpe barna, eller for den del gifte seg i kirken, dersom du ikke tror på det?

*forundret*

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hva er forskjellen på å være kristen og personlig kristen? Er man personlig muslim også, eller hvorfor ikke? Jeg skjønner virkelig ikke det uttrykket der jeg.. Og hva hvis noen sier "jeg er ikke personlig kristen", er man allment/ offentlig kristen da?

 

Jeg tenker at muslimer bruker et annet ord, nemlig praktiserende.

Man kan være muslim, eller praktiserende muslim. Praktiserende muslim er de som "drar det lengst" i forhold til å følge reglene.

En som er personlig kristen "drar det lenger" enn en som bare er kristen. Har en tro i bunnen, men utøver ikke mange av ritualene.

[Anonym bruker]

Her brukes "personlig kristen" om en person som er mer aktiv i sin religionsutøvelse enn andre, altså at man deltar i gudstjenester, ber, leser bibelen etc.

Selv anser jeg meg som kristen - dog er jeg kun i kirken i forbindelse med julefeiring, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Min slekt er kristen og jeg har fått en kristen oppdragelse.

Min samboer er personlig kristen - han ber, går i blant i kirken på en vanlig søndag, og han har et tettere forhold til religion enn jeg har.

 

Men jeg antar folk tolker det på ulike måter, dette er slik jeg har forstått det.

[Lettie]

I USA bruker de uttrykket "born again Christian" om dem som antas å være gjenfødte kristne.

Gjenfødt betyr at man har omvendt seg fra alt det gamle, og startet et helt nytt liv.

 

"Personlig kristen" er et uttrykk som betyr at man elsker Gud, tolker jeg det som.

Upersonlig er det når man har en kristen fasade, men ikke bryr seg videre om Gud eller Guds vilje.

 

Bra sagt

[Lettie]

Det er de som mener seg bedre enn andre kristne.

 

Når man har et personlig forhold til Jesus og har ham som sitt største forbilde og forløper så føler man seg overhodet ikke bedre enn andre kristne/andre mennesker, men setter andres behov over sine egne. WWJD?

[☆☆☆]

Det er de som mener seg bedre enn andre kristne.

 

Når man har et personlig forhold til Jesus og har ham som sitt største forbilde og forløper så føler man seg overhodet ikke bedre enn andre kristne/andre mennesker, men setter andres behov over sine egne. WWJD?

Da kjenner du andre "personlig kristne" enn de jeg har møtt, de som har definert seg selv som sådanne som jeg har møtt bruker uttrykket for å distansere seg fra de som ikke er kristne på en bra nok måte ifølge dem.

 

Hva er alternativet til personlig religionsutøvelse? Å være religiøs på andres vegne?

[Lettie]

Det er de som mener seg bedre enn andre kristne.

 

Når man har et personlig forhold til Jesus og har ham som sitt største forbilde og forløper så føler man seg overhodet ikke bedre enn andre kristne/andre mennesker, men setter andres behov over sine egne. WWJD?

Da kjenner du andre "personlig kristne" enn de jeg har møtt, de som har definert seg selv som sådanne som jeg har møtt bruker uttrykket for å distansere seg fra de som ikke er kristne på en bra nok måte ifølge dem.

 

Hva er alternativet til personlig religionsutøvelse? Å være religiøs på andres vegne?

 

Hm, ja, det har jeg nok. Har vært så heldig å møte eldre mennesker som har levd et personlig kristenliv i mange, mange år. Det er noe uforklarlig godt over sånne mennesker som alltid har vært ydmyke, gode, til hjelp for andre, osv Det er et uttrykk som sier at man kommer ikke inn i himmelen på egen hånd, men man hjelpes inn av de man har hjulpet her i livet, og det sier vel mye om hva det er å være "personlig kristen".

 

Jeg aner ikke hvorfor det uttrykket har oppstått, men har en mistanke om at det er de som er "kulturelt kristne" som har oppfunnet uttrykket. Mange i Norge har jo mange kristne, gode verdier, uten at de bryr seg om å virkelig følge Guds lover, osv, og da anser de seg vel ikke selv for personlig kristne, samtidig som de ikke vil fornekte kristendommen helt. Kanskje?

Endret 30. august 2012 av Lettie

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg forstår uttrykket slik at man ikke er "aktivt troende". Man tilhører kanskje det norske kirke, går i kirka til jul, i dåp, bryllup og konfirmasjon, men ikke ber hver dag, går til kirka hver søndag eller har dyp tro personlig. Jeg er ikke personlig kristen - ingen kirkemotstander, stiller opp i dåp osv og skal gifte meg i kirka. Samtlige barn her skal også være døpt. Men jeg ber ikke til Gud, overværer søndagsgudstjenester, skrifter eller gjør andre ting som er mer personlig enn å bare høre på en prest som velsigner et barn eller et brudepar.

Hvorfor døpe barna, eller for den del gifte seg i kirken, dersom du ikke tror på det? *forundret*

 

Jeg sa ikke at jeg ikke tror. Jeg sa at jeg ikke ber eller går i kirka på søndager. Jeg døper barna og gifter meg i kirken fordi jeg synes det er fine kristne tradisjoner, og fordi jeg ønsker å inngå ekteskap og døpe barn på "tradisjonelt" vis, og ikke erstatning som humanetisk forbund stiller med, som navnefest og bryllup hos sorenskriveren.

[gale damen]

Jeg forstår uttrykket slik at man ikke er "aktivt troende". Man tilhører kanskje det norske kirke, går i kirka til jul, i dåp, bryllup og konfirmasjon, men ikke ber hver dag, går til kirka hver søndag eller har dyp tro personlig. Jeg er ikke personlig kristen - ingen kirkemotstander, stiller opp i dåp osv og skal gifte meg i kirka. Samtlige barn her skal også være døpt. Men jeg ber ikke til Gud, overværer søndagsgudstjenester, skrifter eller gjør andre ting som er mer personlig enn å bare høre på en prest som velsigner et barn eller et brudepar.

Hvorfor døpe barna, eller for den del gifte seg i kirken, dersom du ikke tror på det? *forundret*

Jeg sa ikke at jeg ikke tror. Jeg sa at jeg ikke ber eller går i kirka på søndager. Jeg døper barna og gifter meg i kirken fordi jeg synes det er fine kristne tradisjoner, og fordi jeg ønsker å inngå ekteskap og døpe barn på "tradisjonelt" vis, og ikke erstatning som humanetisk forbund stiller med, som navnefest og bryllup hos sorenskriveren.

I see..

Du gjør det fordi det er vanlig, og ser pent ut. Og sikkert er en fin knagg å henge en feiring på. Og også en spesiell dag.

Men du vet ikke egentlig helt hva det dreier seg om.

Det er fryktelig mange som deg, og i grunnen ikke noe galt i det heller, jeg bare forundres over at så få har noe begrep om de religiøse "tradisjonene" de deltar i :-)

 

Fakkel kastet..