Er misunnelig på venninna mi som har tatt slankeoperasjon...

[Anonym bruker]

Hun opererte seg nå, og hun snakker om hvor mye hun gleder seg til å bli slank, kjøpe nye klær osv. Hun tror ikke det kommer til å bli noe problemer med mat osv.

 

Jeg kjenner jeg blir misunnelig på at hun nå kommer til å bli slank og fin, mens jeg fortsatt sliter med å gå ned.

 

Men, er det noe å være misunnelig på? Er det bare fint og flott? Venninna mi har i allefall bare hørt solskinhistorier.

[Anonym bruker]

Herlighet, ta deg sammen. Er nok ikke et lett valg for henne, er du venninnen hennes burde du støtte henne og være positiv og glad på hennes vegne. Ta tak i dine egne problemer, og slutt å syt! Ikke ofte jeg svarer, men misunnelse er det verste jeg vet!!

[<3 2G <3]

Er ikke bare gull og grønne skoger, du må endre alle tanker om mat og se på andre spise det de vill resten av livet... Har flere i familien som har tatt den, ikke alle like flinke etterpå. Det er like mye arbeid som å legge om vanene ved en "vanlig" livstilsendring. Og da kan du i det minste unne deg kake en gang i blant uten å bli fysisk syk.

[Anonym bruker]

Da skal jeg også svare, selv om jeg ikke ofte gjør det. Misunnelse er en helt naturlig og normal menneskelig følelse- ALLE føler misunnelse iblant. Dessverre, kanskje, men slik er det.

Skjønner deg godt, jeg. Klart man er glad på andres vegne, men kan samtidig være trist for at ens eget liv ikke er slik man vil. Ikke la misunnelsen ødelegge for deg selv eller vennskapet. Anerkjenn følelsen og prøv å legge den til side. Det vil gå over, det lover jeg.

[Anonym bruker]

Nei, det er absolutt ikke noe å være misunnelig på. For resten av livet må hun spise mat i bitte små porsjoner, kan dø av å svelge for store biter, må ta kosttilskudd osv. Hun kan aldri kose seg med et stort måltid i et selskap, for så å stramme inn igjen dagen etter. Hun har valgt for resten av livet. Du kan fortsatt ta valgene dine måltid for måltid.

[Anonym bruker]

Hun opererte seg nå, og hun snakker om hvor mye hun gleder seg til å bli slank, kjøpe nye klær osv. Hun tror ikke det kommer til å bli noe problemer med mat osv. Jeg kjenner jeg blir misunnelig på at hun nå kommer til å bli slank og fin, mens jeg fortsatt sliter med å gå ned. Men, er det noe å være misunnelig på? Er det bare fint og flott? Venninna mi har i allefall bare hørt solskinhistorier.

 

Kjenner en som ble innmari skuffet. Han gikk mye ned i vekt, men var fremdeles like glad i mat. Dessverre greide han ikke å spise noe særlig, og ble kvalm og dårlig av kun en liten porsjon mat. Det verste var det sosiale. Følte meg ikke så grei når jeg satt og gaflet innpå av deilig mat, mens han lå på sofaen og vred seg av smerte etter en bitteliten baby-porsjon. Så han er ikke lenger sosial når det skal spises. Aldri ute på restaurant eller middag. Det er for vondt for ham å se at andre kan spise det de vil, og han ville aldri noen sinne vurdert å ta operasjonen om han visste hvordan det var. Han er i tillegg blitt undervektig, må ta B12-sprøyter og diverse kosttilskudd resten av livet og få intravenøs næring i perioder som er skikkelig ille. Nei, misunner han ikke. Han er riktignok blitt kvitt plagsomme diabetes-symptomer og høyt kolesterol, men har i stedet fått mye verre plager.

[Anonym bruker]

Jeg har vel ikke sagt at jeg ikke støtter henne? Eller at jeg lar min "misunnelse" gå ut over henne? Hun har all min støtte og jeg stiller opp, så ikke ta den du.

 

Hi

[Magia]

Om man likevel må legge om livsstilen etter en slik operasjon, hvorfor tar folk det da? Er det ikke slik at om man ikke er flink nok kan man fint utvide magesekken opp i "gammel" størrelse over tid?

 

Er nok en slik ting jeg aldri vil forstå...

[Anonym bruker]

Og grunnen til at jeg spør er at hun er 39 år, har fire barn og har vært overvektig siden hun var 20. Hun er imidlertid ikke så overvekig at hun får det dekket, så hun har betalt selv. Men, jeg ble overrasket over at det vår så lett å få en sånn operasjon når man betaler selv. Og jeg har jo bare hørt solskinnshistoriene, så derfor lurer jeg på om det virkelig er så ukomplisert. Og etter hva jeg leser her, så er det ikke det.

 

Hi

[Anonym bruker]

Er ikkje barre og sette seg ned og ete 2 burger måltid el 1 burger måltid for dagen. Her bør du tenke at VITAMINER skal ein ha i seg og med så liten mage mål må ein passe seg for og få i seg rette kosten for det.

[Anonym bruker]

Nei, det er absolutt ikke noe å være misunnelig på. For resten av livet må hun spise mat i bitte små porsjoner, kan dø av å svelge for store biter, må ta kosttilskudd osv. Hun kan aldri kose seg med et stort måltid i et selskap, for så å stramme inn igjen dagen etter. Hun har valgt for resten av livet. Du kan fortsatt ta valgene dine måltid for måltid.

 

dette er ikke fakta, man spiser gravis større posjoner!!

[Anonym bruker]

Om man likevel må legge om livsstilen etter en slik operasjon, hvorfor tar folk det da? Er det ikke slik at om man ikke er flink nok kan man fint utvide magesekken opp i "gammel" størrelse over tid? Er nok en slik ting jeg aldri vil forstå...

 

Tanken er vel at før man rekker å utvide magesekken, så skal man ha klart å venne seg til mindre porsjoner. Ja, man må legge om, men man blir tvunget til det, fordi man blir dårlig og får vondt ellers. Man får også mer vektnedgang igjen for omleggingen fordi en del tarm fjernes, slik at ikke alt blir tatt opp fra maten man spiser.

 

Mannen min ble operert for 5 år siden, og nei, jeg personlig synes ikke det er noe å være misunnelig på, selv om han nå er slank og jeg fortsatt jobber hardt med å gå ned. Han kan ikke spise noe mer enn jeg kan på min diett, eneste forskjellen er at han ikke trenger å tenke noe særlig på fettinnholdet, sånn for vekta sin del, da mye av fettet går "rett gjennom" han. Ulempen er at han får kraftig diare hvis han spiser for mye fett, og det er ikke mye som skal til. Jeg synes det alene gjør at det ikke er verdt det for min del, jeg synes f.eks. det er ille nok å gå på do hos andre som det er, og når det der slår inn, da er det ikke bare å vente til man kommer hjem.

 

I tillegg er det sånn at hvis han f.eks. er veldig sulten og begynner å spise for fort, eller spiser feil mat (fint brød, pasta, ris), eller rett og slett bare har uflaks, så stopper det opp rett etter han har begynt å spise, han får kjempevondt og får ikke i seg mer, og må bare gi opp og vente et par timer før han spiser noe mer. Ikke så gøy når man har ordnet barnevakt og skal ut og spise på restaurant sammen for første gang på veldig lenge fordi man feirer 10 års bryllupsdag.

 

Mannen er fornøyd selv og mener det er verdt ulempene, mens jeg klart foretrekker å jobbe litt hardere for hver kilo i stedet.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke bare solskinnshistorier, dessverre. Og at det er lett å få slike operasjoner når man betaler selv, oh yes. Dette er big business for de private sykehusene. En slik operasjon koster jo gress - en venninne av meg gjorde det samme, og hun tok seg opp stort lån for å dekke operasjonen. Hun fikk det egentlig dekket av staten, men orket ikke å vente de to årene (minst) det tok å stå i kø for å få operasjonen.

 

Det fysiske har gått relativt greit med henne. Hun var utrolig klar for å gjøre om på livsstilen sin, så hun var fornøyd med et halvt beger yoghurt hun, så var hun stappmett. Men det er sant som de over her sier, at man faktisk kan dø hvis man spiser alt for mye - og man blir kvalm av selv små porsjoner sjokolade, feks.

 

Men altså: denne venninnen min har fått ganske store psyksiske senvirkninger av operasjonen. Altså, ikke av selve operasjonen, men av den enorme endringen det gjorde med kroppen hennes. Plutselig var over halve dama borte, og det på særdeles kort tid. Det som da skjedde, var at selv om det var deilig å bli mindre, så hang ikke hodet helt med. Hodet var på en måte ikke med på "prosessen" i like stor grad som ved "vanlig" vektnedgang, i og med at det gikk så fort. Hun ble faktisk svært deprimert i ettertid, og dette har jeg i etterkant skjønt at visstnok ikke er så uvanlig.

 

Samtidig er det også aspektet med at du faktisk ikke KAN spise vanlige porsjoner lenger, og man må tenke på hva man putter i munnen for ikke å bli fysisk syk. Det er også litt av en byrde. Man kan i utgangspunktet tenke at det er en ekstra motivasjon at man faktisk ikke KAN spise, men jeg ville nok tro at det for noen kan føles som en slags "tvangstrøye" med tanke på at magesekken din fysisk sett ikke lenger er større enn en drue.

 

Og en tredje ting: jeg synes at enkelte mennesker som har tatt gastric bypass har en tendens til å bli litt "dradd" i kroppen. Ansiktet blir fort litt gammelt, håret og huden noe livløs. Dette er jo også ofte resultater av veldig rask vektnedgang.

 

Uansett, jeg forstår reaksjonen din så godt, for det er klart at man mister vekt fort, og det i seg selv er sikkert en vidunderlig følelse. Det er lett å bli misunnelig da, selv om du i tillegg selvsagt støtter venninnen din. Men det er altså ikke alltid like lettvint som det faktisk ser ut. I tillegg er det jo en risikooperasjon, så det er ikke BARE solskinn.

[Anonym bruker]

Kjenner den følelsen litt. Hovedsaklig er jeg glad for at min venn blir lett og mobil igjen, samtidig kjenner jeg et stikk av misunnelse fordi jeg ikke kommer til å *vips* bli slank. Jeg har selv takket nei til operasjon fordi legen jeg snakket med mener virkningen og komplikasjoner etter gbp KAN være langt verre enn bmi 40 uten tilleggssykdommer, så jeg ønsker ikke operasjonen, bare vekttapet

 

Jeg håper vennen min blir slank og at han ikke forandrer seg for mye ellers.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har tatt slik operasjon for et år siden. Du bør tenke at du skal støtte venninnen din, men du må prøve å tenke at du er glad du ikke har tatt den.

Hun må ta B-12 sprøyte hver 3 mnd resten av livet og hun har problemer med hard avføring ukentlig. Hun har avføringspiller i hus alltid.

Hun har endret hele tankesettet ang mat, nå spiser hun lite og ofte. Hvis hun skeiser ut(feks spiser for sen frokost) får hun "dumping" sier hun, hodepine og generelt ubehag i kroppen. Da må hun holde seg i ro i en time eller så.

Ja hun har gått ned, og det veier nok opp for mye akkurat nå. Men hun skal leve i +50 år til med disse ekstra "sykdommene". Hadde du villet det?

 

En annen venninne som har tatt operasjonen må gå på avføringspiller hver dag resten av livet sa hun til meg. Det var tidvis svært ubehagelig å gå på do, og noen dager føler hun seg låst til hjemmet pga tilgang til doet.

 

Jeg forstår misunnelsen for det virker så enkelt. Men tenk deg om to ganger

Man kan spise seg opp til like stor størrelse igjen hvis man gir blaffen. Det finnes de som har hatt to slike operasjoner.

 

Ta deg heller sammen og spis ørsmå måltider, så går du ned uten operasjon. Hvorfor ikke presse deg selv nå når din venninne spiser lite?

Ps. lær deg å elsk sultfølelsen, det er da kroppen tærer bort fettet ditt.