Når ungene deres spør "hvorfor det"

[Anonym bruker]

Hvordan svarer dere? hvor legger dere lista liksom. Treåringen min spør hvorfor det til alt. Både når det gjelder ting som

 

Nå skal du snart legge deg

hvorfor det?

Fordi det har blitt så sent

hvorfor det?

Klokka er snart sju

hvorfor det?

Men det er jo fordi vi har vært våkne så lenge, og gjort mange morsomme ting i dag, så nå er det blitt kvelden

hvorfor det?

 

 

aaahhhh...

 

Men han spør også av typen "hvorfor blåser det, hvorfor regner det, hvorfor har du på blå bukse, hvor kommer det varmt fra, hvor bor solen, har solen tenner.. og slike ting..

 

Jeg prøver å svare etter beste evne, men lurer litt på hvor jeg skal legge meg liksom. Det er jo ikke alt jeg greier å svare på heller.... Hvorfor blåser det?.. hmm... nei, vet ikke helt... hvorfor regner det.. Vel, fordi det er vann i skyene som må slippes ned som regn... og, hvorfor det?... nei.. tja, fordi skyene får vann fra sjøen i seg... og, hvorfor det?... hmm

 

Flere som synes det er litt utfordrende?

[Anonym bruker]

Det er utfordrende. Men det er jo bare å svare ærlig. Tilslutt vet man ikke hvorfor og da sier man det. Man kan jo alltids avlede også.

[Desemberprins kom 20des :)]

ha ha:) godt det er flere enn meg, til slutt så svarer jeg bare "fordi det er sånn og jeg sier det" ha ha:)

[Anonym bruker]

De reflekterer. Kjempefint!

[Anonym bruker]

Se på det som en fin anledning til å finne ut av ting selv. HVorfor blåser det? Nei, vet du, det er mamma litt usikker på, men det skal jeg finne ut!

Lærer masse av de små sine spørsmål!

 

Men skill mellom virkelige spørsmål og spørsmål som er åpenbare for å trekke ut tiden, f.eks ved legging.

Da er det lov å avbryte,

[Annthe og gutta :)]

Det kan være slitsomt til tider ja! De er vitebegjærlige disse små, det er sikkert og visst! Når mine har "kjørt seg fast" slik så har jeg ofte kontret med "Ja hvorfor det, hva tror du?" Sagt på en interessert og entusiastisk måte. Da slipper man ofte flere "hvorfor det" og kan kose seg med å høre et barns fantasi i fri utfoldelse istedet

[Anonym bruker]

Når det gjelder oppdragelse svarer jeg i 90% av tilfellene: "Fordi jeg vil ha det sånn"

 

Ser ikke poenget med å utbrodere i det vide og det brede. Ungene blir hverken mer medgjørlige eller klokere av alle de søkte forklaringene jeg hører rundt omkring.

 

Og desto mer du forklarer og forklarer, desto mer vil de spørre "hvorfor?" (uten egentlig å bry seg så mye om svaret)

[Himmel og hav]

Nysgjerrige barn lærer mest

 

Jeg har alltid svart etter beste evne, og om det har vært noe jeg ikke har kunne svare på så har jeg sagt: "Det vet jeg ikke, men det kan vi finne ut når vi kommer hjem/ det kan vi spørre ... om, for det kan h*n." Og så har vi funnet svaret på det sammen.

 

Det er litt morsomt i grunnen, hvordan noen barn bare suger til seg informasjon som svamper, men det kan være temmelig krevende. Så noen ganger har jeg vel også forklart at jeg blir helt svett i øra av alle spørsmålene, og at jeg trenger en pause

[Gjest Miryks]

Kommer an på. Spør hun for å dra ut tida for å ikke legge seg, så sier jeg "fordi derfor. God natt".

 

Er det for at hun er genuint nysgjerrig, så svarer jeg etter beste evne. Og når jeg ikke vet mer svaret mer, sender jeg henne til pappaen

[Den perfekte mor, påan igjen]

hvorfor legge seg? Fordi vi trenger å sove for å orke å leke i morgen også. Når du er lei av å svare på hvorfor kan du spørre tilbake: Hvorfor tror DU? De har gjerne et svar på lur, og slår seg til ro med det.

 

Ellers er jeg for å svare så ærlig som mulig. Jeg kan også svare: Det vet jeg ikke, men vi kan søke på internett og se om vi finner ut av det?

[Love my kidz]

Herlig tråd

 

Min er også herlig nysgjerrig

[humlesurr]

Jeg svarer så godt jeg kan på deg meste. Når det ender helt på viddene med "hvorfor det" så svare jeg som sant er: "det vet ikje mamma, men jeg kan se om jeg kan finne det ut til en annen dag."

 

Er vi på et enda mer ut på jorde stadie og min tolmodighet litt mindre tilstede tar jeg den feige "derfor det" versjonen.

[Gjest eelis+kian ♥]

Jeg leste en fin artikkel om dette for en stund siden, hvor en fagperson sa at man skal svare så ærlig som man kan, og det man ikke kan svare på, kan man prøve å finne ut av sammen med barnet. Men det er også lov til å si at man blir "svett" og trenger en pause, eller at man heller kan svare på det om en liten stund. Selvfølgelig er det da viktig å faktisk følge opp dette, og svare barnet om en liten stund/i morgen (alt etter hva man sa til barnet).

 

Det dummeste man gjør, i mine øyne, er å svare "Fordi det bare er sånn" etc. i 90% av tilfellene, som en anonym lenger oppe her sier

 

Tenk nå da, de spør fordi de faktisk ikke vet! "Har solen tenner?", fantastisk!

Endret 28. august 2012 av eelis+kian ♥

[Anonym bruker]

Har en vitebegjærlig seksåring hjemme og det kan være slitsomt nok til tider det, men av og til stiller han spørsmål ved ting jeg aldri har reflektert over, eller som jeg rett og slett ikke vet. Da er det morsomt å finne ut av det sammen med han og han ser at mamma - tross overveldende bevis på det motsatte (haha!) - ikke vet alt hun heller

[moota m storebror&lillebror]

Noen ganger svarer jeg "for det/fordi" nesten av vane og som regel kommer spørsmålet i retur en gang til da hehe

 

Men noen ganger er det for det har jeg bestemt idag.

 

Mest forklarer jeg hvorfor og prøver å gi en god grunn

[bønni]

Jeg svarer etter beste evne... Etter en dag med hvorfor-raptus spurte jeg sønnen min (3,5 år) hvorfor han spurte så mye hvorfor. Han så alvorlig på meg og sa "Mamma, barn vet ikke alt ting". Vidunderlig :-)

[Gjest Filifjonka]

Nå er mine over den alderen der, men jeg delte spørsmålene inn i to kategorier og svarte etter hvilken kategori spørsmålene havnet i.

 

Spørsmål av typen "Hvorfor må jeg legge meg?" som den replikkvekslingen du,HI, refererer her, regnet jeg med at slett ikke vunnet i nysgjerrighet. Det er en måte å prøve å utsette leggetida og se om man kan flytte noen grenser. Derfor har jeg besvart slike spørsmål med svar av typen "Fordi det er leggetid, fordi jeg sier det!"

 

Spørsmål hvor ungene er genuint interessert i svaret og spør for å opplyse seg, har jeg besvart så godt og utfyllende jeg kan.

 

Jeg er slett ikke enig i at unger alltid skal ha utdypende forklarende svar, når spørsmålene går på autopilot og de slett ikke er interessert i svaret eller endog prøver å høre etter. Selvsagt skal barn ha ordentlige svar på ordentlige spørsmål, men ikke alle spørsmål er ordentlige spørsmål.

[Fuglemamma <3]

At barn undrer seg- det er bra.. Men selv om du spør så er det ikke alltid for å vite svaret!

Dette husker jeg vi hadde om da jeg gikk pedagogikk.. Vi lærte oss å undre oss med barna, og ikke bare gi dem tørre svar.

 

Som f. Eks

hvorfor er himmelen blå?

 

Ja, Er ikke det rart?

eller

Hvilken farge synes du den skulle vært?

 

Ofte da, så begynner fantasien å gå av seg selv eller de gir deg svaret siden du også lurer på det samme:

 

Jeg vet hvorfor den er blå mamma, det er fordi .. Også kommer de med en eller annen morsom forklaring

 

[bobbelfru]

Et spøsmål med svar blir til 100 nye hvorfor? Hvordan? Hvor? Hva?