Har så dårlig samvittighet :( Klarte å klapse til gutten i bakhode.

[Anonym bruker]

Er ikke noe jeg pleier å gjøre, de heiv klærne sine rundt her. Så da gikk jeg bort og ba eldste gå på rommet (siden det er han som begynte).

 

I det han går inn klapser jeg han i bakhode og stenger igjen døra til rommet så slenger jeg inn klærne og ber han kle på seg.

 

Når jeg har laget frokost til han lukker jeg opp døren og ber han komme. Da sitter han på sengen og er fornærmet (noe som er helt forståelig).

 

Jeg forklarte han i det han spiste frokost om hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

 

5min etterpå ringer kompisen på for å ta følge og alt ser ut til å være glemt (noe jeg ikke tror er innerst inne).

 

Jeg er hjemme i dag og han er ferdig på skolen tidlig. Hva mer skal jeg si?

 

Han kommer sikkert med kompisen sin og skal spille nintendo. Bør jeg be de vente til jeg har fått snakket med han eller la de spille så snakke med han i kveld etter leksene er gjort?

 

I dag skal han intenting så derfor tenkte jeg de kunne spille før kompisen skal spille kamp seinere i dag.

[Anonym bruker]

:(:(

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør ta det opp med han en gang til, men ikke mer, hvis han ikke selv ser ut til å tenke mye på det. Gjør det i en situasjon hvor han ikke står på farten og skal noe annet. Jeg ville ha ventet til i kveld og tatt det på sengeliggende eller lignende.

 

Så bra at du har den selvinnsikten, og vil be om unnskyldning. Det skjer nok ikke igjen. :-)

 

Jeg husker veldig godt en gang da jeg var ca 8 år, og jeg og en kamerat gjemte oss for foreldrene vår da vi skulle dra. Det var mørkt, de ville hjem og var sure, og vi nektet å komme inn, pågikk lenge. Da vi endelig kom, husker jeg mor satte seg på huk, holdt hardt i begge overarmene mine og klasker til meg med flat hånd på ene kinnet. Hun var så sint, jeg kjente henne ikke igjen. Så begynte hun å gråte og ba om unnskyldning, det var en fæl kveld som jeg husker godt.

[2 hjertegull :)]

Synes du skal vente til i kveld.

Så skal du si noe slikt som at: det var fryktelig dumt at mamma slo deg, det skal ikke skje igjen. jeg har vært fryktelig lei meg i dag på grunn av det. Det er ikke lov av mammer og pappaer å slå barna sine, så jeg skal aldri gjøre det mer!

 

Så kan du si at du er veldig glad i han!

 

Og du skal ikke bortforklare det med at: beklager, det var galt, MEN det var fordi jeg ble irritert på deg..

Det er ganske vanlig å bruke den når man skal forklare hvorfor man gjorde noe dumt, andre ting enn å slå også, og det du oppnår med det, er at barnet føler det er hans feil, og at han kanskje fortjente det... Og det skal han IKKE føle..

[Anonym bruker]

Huff takk for svar. Det er nettop det jeg er livredd for at han skal huske.

 

Han er like gammel som det du var

 

Skal be han om unnskyldning i kveld og klemme han masse. Men det har kanskje satt spor allerede.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er helt enig i at du burde beklage til han en gang til. Tror jeg ville sagt noe som sånn : " Jeg er veldig lei meg for at jeg slo deg i dag. Det skal aldri skje igjen og du må vite at jeg er veldig glad i deg"

 

Som de andre sier gjør det når han ikke er på farten. Kanskje han har noen spm i forhold til hva som skjedde i dag.. Husk å klemme masse!

 

Siden du er så reflektert så går nok dette helt greit,bare husk at hvis du sier du aldri skal gjøre det mer så må du også holde det løfte

[Audix78]

For meg virker du som du gjør en større sak ut av det enn det er. Du skrev at du forklarte han under frokosten hvorfor du gjorde som du gjorde. Ferdig med det når han kommer hjem er det sikkert bearbeidet med mindre du skal begynne å klemme og kose og gi deg selv bedre samvittighet.

Det viktigste må vel være at du tar deg selv i nakken og aldri klapser til ungen din igjen.

[Loppa]

Denne er noe alle bør lese.

 

http://www.zuna.no/2012/02/07/en-fars-bonn-om-tilgivelse/

[2 hjertegull :)]

Denne er noe alle bør lese.

 

http://www.zuna.no/2012/02/07/en-fars-bonn-om-tilgivelse/

 

Jeg må mange ganger ta meg i nakken å gjøre meg selv klar over at min store lille jente faktisk bare er en liten jente. Av og til forventer man altfor mye av de små... Denne historien er en tankevekker! Jeg blir rørt inni sjela av å lese slikt. Takk for linken!

[Gjest Miryks]

Jeg er eeeegentlig ikke for å sammenligne barn med dyr, men når barn er så små, tror jeg de er litt som dyr. De lever veldig i nuet. De tenker ikke mye på det som har skjedd (spesielt når det kun har skjedd en gang).

 

Her tror jeg det er mammahjertet ditt som jobber litt overtid, noe som jeg vil tro er helt normalt når noe sånt har skjedd

Prat med ham i kveld, bare helt enkelt forklar hva som skjedde og at du er lei for det. OG at det er ikke greit å slå/klipe osv selv om en blir frustrert