Anonym bruker Skrevet 28. august 2012 #1 Skrevet 28. august 2012 Nå sitter jeg fint i det kjenner jeg! Er student, har 3 barn og venter plutselig nr 4. Når testen var positiv i dag tidlig var jeg og mannen min helt enig, denne tar vi bort. Vi orker ikke mer enn vi har, klarer det rett og slett ikke tenkte vi... Logger litt senere inn på barnimagen istedenfor din baby for å regne ut hvor mange uker jeg var på vei før jeg ringte legen. Og der lyser det mot meg: Termin datoen!!! Da gikk det opp for meg hva jeg hadde gått med på å gjøre, det knyter seg i magen, jeg blir kvalm og uvel og tårene presser på. Men jeg vill jo ikke ha flere barn!!!!! Jeg elsker ungene mine, men lysten på en til er ikke der i det hele tatt. Bortsett fra at lysten på den i magen MIN likevel er der... Rot i tankene ja.... Snakket med mannen om det nå i kveld og ble enig om at jeg skulle tenke litt på saken. Han innser at jeg bestemmer dette og er ikke vanskelig. Sier at om han selv skulle valg hadde det blitt abort, men han skal ikke velge, og vi klarer det om vi beholder. Så han er flott, er ikke der problemet ligger. Jeg tror ikke jeg bestemmer meg for abort, men uansett hva jeg bestemmer meg for må jeg bestemme meg Nå, fordi tiden går jo.... HVA SKAL JEG GJøRE???? Klarer vi en til? Dere som har 4, her er mine spm til dere (Kommer sikkert ikke på alt jeg lurer på nå, så fortell gjerne det dere mener er relevant også) Hvordan aldersforskjell er det på barna? Hva var det største omveltningen for dere når nr 4 kom? Hvilken bil har dere??? Hvor stort hus har dere? hmm, det er det jeg kom på i farten, setter pris på alle gode råd
LulaMed5 Skrevet 28. august 2012 #2 Skrevet 28. august 2012 (endret) Hei, kjære, kjære deg.. Jeg har 4 barn, 4 tette. Eldste var litt over 4 år da sistemann kom. Vi hadde 3 tette, og var VELDIG fornøyde, for å si det sånn. Jeg hadde endelig begynt å jobbe igjen og ting begynte å normalisere seg i forhold til søvn osv.. Så blir jeg plutselig kvalm og rar og kjenner på meg at noe har skjedd..Og jadda, nr 4 var på vei. Vi blei helt satt ut. Sjokk, vanntro og bare rot i følelsene. Jeg fikk nærmest panikk. ORKET JEG DETTE IGJEN?kvalme i flere mnd og alt som hører med.. Men vi valgte å beholde.. Og nå sitter jeg her, midt på natta, med en liten jente p 6 uker osm har snudd døgnet. Jeg er så slten at jeg nesten knekker, MEN jeg elsker henne og hadde gjort alt igjen og igjen og igjen!! Dagene er hektiske og det er tider hvor jeg har lyst til å pakke mine saker og rømme..Men det går seg til, og vi merker allerde nå at nr 4 ikke var store overgangen. Det som er tøft for vår del nå, er at jeg ikke får sove om natta. Og da fungerer ting dårlig på dagen. Men det går jo heldigvis over. Vi måtte kjøpe ny bil med 7 seter. Vi bor i 2mannsbolig, ca 130 kvadrat med 4 soverom. Hvis jeg tenker tilbake ca 9 mnd, på den dagen da testen lyste positiv for 4 gang, så må jeg smile litt for meg selv. Både jeg og mannen satt helt stumme på badgulvet og bare så på hverandre. Og nå sitter vi her med 4 vakre barn og er verdens stolteste og heldigste foreldre. Men selvfølgelig også utrolig slitne og trøtte og vi gleder oss til ungene blir litt større og kaoset har lagt seg litt. Uansett hva dere velger, så ønsker jeg dere lykke til:) Og som min kloke bestemor sier: man får ikke mer enn man klarer av med:) ungene her er foressten 4, 5 år 3 år 1,5 år 6 uker Go`klem Endret 28. august 2012 av tøtteløtt
Anonym bruker Skrevet 28. august 2012 #3 Skrevet 28. august 2012 Ok, her er aldersforskjellen større da, kan jo hende at det blir mindre hektisk, da... Yngste er straks 1 år og de to andre er 4 og 9 år.... Største hjelper mye til, og mellomste blir jo mer og mer selvstendig også... Synes det er litt skummelt at vi er så unge, er vell 26 når denne eventuelt kommer... På en annen side er det jo kjekt å være tidlig ferdig. Vi klarer oss økonomisk, er gift, eier hus på 168 kvm så sånn sett er det jo ingen ting som tilsier at det ikke skal gå... men likevel.... 4 barn er MYE :/ HI
babylover Skrevet 28. august 2012 #4 Skrevet 28. august 2012 jeg venter nr 4 og jeg storgleder meg! Har 3 barn på 7,5 og 3 fra før... bor på landet i en vanleg enebolig med 650 kvm tomt. Dette går bra skal du sjå! Tror aldri du vil angre på å beholde babyen:)
Kremtopp Skrevet 28. august 2012 #5 Skrevet 28. august 2012 Nå sitter jeg fint i det kjenner jeg! Er student, har 3 barn og venter plutselig nr 4. Når testen var positiv i dag tidlig var jeg og mannen min helt enig, denne tar vi bort. Vi orker ikke mer enn vi har, klarer det rett og slett ikke tenkte vi... Logger litt senere inn på barnimagen istedenfor din baby for å regne ut hvor mange uker jeg var på vei før jeg ringte legen. Og der lyser det mot meg: Termin datoen!!! Da gikk det opp for meg hva jeg hadde gått med på å gjøre, det knyter seg i magen, jeg blir kvalm og uvel og tårene presser på. Men jeg vill jo ikke ha flere barn!!!!! Jeg elsker ungene mine, men lysten på en til er ikke der i det hele tatt. Bortsett fra at lysten på den i magen MIN likevel er der... Rot i tankene ja.... Snakket med mannen om det nå i kveld og ble enig om at jeg skulle tenke litt på saken. Han innser at jeg bestemmer dette og er ikke vanskelig. Sier at om han selv skulle valg hadde det blitt abort, men han skal ikke velge, og vi klarer det om vi beholder. Så han er flott, er ikke der problemet ligger. Jeg tror ikke jeg bestemmer meg for abort, men uansett hva jeg bestemmer meg for må jeg bestemme meg Nå, fordi tiden går jo.... HVA SKAL JEG GJøRE???? Klarer vi en til? Dere som har 4, her er mine spm til dere (Kommer sikkert ikke på alt jeg lurer på nå, så fortell gjerne det dere mener er relevant også) Hvordan aldersforskjell er det på barna? Hva var det største omveltningen for dere når nr 4 kom? Hvilken bil har dere??? Hvor stort hus har dere? hmm, det er det jeg kom på i farten, setter pris på alle gode råd jeg er i samme situasjon som deg; student med 3 barn og plutselig gravid med nr4! jeg slet lenge med følelsene mine og var til og fra på om jeg skulle gjennomføre abort eller beholde. samboeren min ville at vi skulle beholde og det var godt med støtten derfra! etter tidlig ul i uke 10 der jeg fikl se knerten vår begynte jeg sakte men sikkert å se lysere på det og nå gleder vi oss til å få vårt 4.barn:-) tror jeg hadde slitt en del om jeg tok abort og er glad jeg brukte god tid på å tenke gjennom situasjonen. vi bor i et lite hus som vi etterhvert må selge, i tillegg må vi ha ny bil, men vi tar alt som det kommer. vi har forøvrig barn på 6, 3 og 1 så har tette barn vi og (da særlig mellom de yngste). anbefaler deg og gjøre som meg; bruk god tid på å tenke på hva du vil! jeg er glad jeg gjorde det selv om tanken på nytt barn ikke fristet meg veldig til og begynne med. alt ordner seg nok skal du se, masse lykke til :-)
Anonym bruker Skrevet 28. august 2012 #6 Skrevet 28. august 2012 Her var heller ikke nr fire planlagt, og jeg gråt da jeg testet positivt, hvordan skulle vi orke dette..... Men abort var aldri noe tema her da heldigvis, jeg hadde aldri klart å ta vekk den lille spiren. Det har gått forbausende bra, over all forventning Vi stresset ikke med noen ting, vi kjøpte ikke ny bil før minste var 4-5 mnd gammel og da kjøpte vi en Ford S-max, 7 seter. Barna er nå 11år, 8.5 år, 5 år og 3,5 år, det er en fin gjeng. Dagene er hektiske, men det ordner seg greit. Vi er flinke til å tilby andre foreldre hjelp til alt fra barnepass til kjøring når ungene skal på fritidsaktiviteter og da er det heller ikke noe problem å spørre om tjenester tilbake når det blir full kræsj her. Det er faktisk ikke så ofte det blir full kræsj, men det hender (som i går når 11-åringen hadde kamp, 8-åringen trening, 5-åringen ballett og 3-åringen var bedt i barneselskap samme ettermiddagen). Overgangen fra 3 til 4 var nesten ikke merkbar i hverdagen, dette er jo et hus med mange bar uansett, en fra eller til spiller ingen rolle Man merker det når man skal på ferie, det er nesten umulig å ta inn på hotell med fire barn så det blir gjerne å leie leilighet eller hytte, det går fint. Vi har ganske stort hus, boarealet er på drøye 230 kvm og med nesten 1,5 mål tomt.
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 28. august 2012 #7 Skrevet 28. august 2012 Jeg kjenner godt igjen følelsene dine! Da testen ble positiv med nr 4 bannet jeg lenge og vel. Det tok meg helt ut til halve svangerskapet før jeg faktisk klarte å glede meg litt, men det kom altså til slutt. Her er barna nå blitt (eller blir snart): 10 år, 8 år, 5 år og 3 år. Her var den største omveltningen nr 1, og så nr 3. Vesla (nr 4) skled liksom mer inn. Bortsett fra at hun sov dårlig på natten var hun en veldig enkel baby som gjorde det lett å få gjort ting med de tre eldste barna også. Da var det verre når hun ble 1 år Men ting går seg til, og det er utrolig hva en klarer når en må! Nå som hun er blitt 3 år synes jeg det er supert at vi endte opp med fire barn. Det er liksom et jevnere tall, og de kan dele seg opp i 2 og 2. Ting sklir mye lettere, vi har fått inn ganske gode rutiner på ting og har fått system i kaoset. Sånn noenlunde i hvert fall. Jeg er egentlig vimsete av natur, men har blitt tvunget til å bli trukturert og organisert, og da funker ting også. Det som er ekstra viktig når man har så "mange" barn er nok å tenke på at hele familien må bidra til at hele familien skal ha det bra. Og det snakker vi mye om med barna også, at om mamma og pappa skal gjøre alt så vil vi bli så sliten at vi blir sure og ikke gøy å vær med. Derfor må barna hjelpe til hjemme etter evne, de store ser litt etter de små innimellom, alle må forstå å vente på sin tur osv. Hadde jeg vært slik som en del her inne som tydeligvis anser hus og barn som sitt omrde der mannen bare hjelper til, så hadde jeg aldri klart dette. Nå deler vi på alt, vi to voksne tar like mye ansvar for barn og hjem, og barna må bidra med å rydde, støvsuge, ta ut bosset osv. Og da går det egentlig ganske fint Bonusen er også at barna lærer seg viktige ting som å ta ansvar, vente på tur, dele og utføre huslike plikter. For å svare på de to siste spørsmålene dine. Vi har to biler, en VW Caravelle og en Polo. Caravellen kjøpte vi før jeg ble gravid med nr 4, så bil ble jo derfor ikke noe problem for oss. Huset vi leier nå er ikke så stort. Ca 130-140 kvadrat med 3 soverom, ganske små soverom. Det er ikke helt optimalt, men det går jo greit. Savner at barna har egne rom nå som de begynner å bli store, og så er gangen altfor liten. Men vi bygger hus da, og vil få betydelig mye mer plass da, mer enn dobbelt så mye som vi har nå. Jeg vil tro dette går helt fint dersom dere vil at det skal gå bra, mend et blir nok litt tøft i starten.
Anonym bruker Skrevet 28. august 2012 #8 Skrevet 28. august 2012 Takk for alle gode og positive svar! Godt å ha noen å snakke med, for det er ikke akkurat en nyhet vi er klare for å dele enda. Tror nok vi har bestemt oss for å beholde... jeg klarer ikke å se på "vi orker ikke" som god nok grunn til abort! Vi har plassen til det, og tiden må vi nok se om vi kan finne en plass Så da blir vi en familie på 6 snart! Denne gangen føles termin farlig nærme, ikke langt og fjernt frem i tid som med de andre De to elste er jo allerede flinke til å hjelpe til, så dette skal nok gå fint. Er et par endringer som må til, det vet vi. Fordelen er at jeg studerer og har 4 år igjen, disse studiene kan jeg ta hovedsakelig hjemme, så jeg vill jo være her de første årene =) Mamma har vi også i nærheten og hun hjelper mye til. Ikke sikkert hun vill passe alle 4 samtidig, men litt avlastning med bare noen av de vill hjelpe mye =)
Kremtopp Skrevet 28. august 2012 #9 Skrevet 28. august 2012 Takk for alle gode og positive svar! Godt å ha noen å snakke med, for det er ikke akkurat en nyhet vi er klare for å dele enda. Tror nok vi har bestemt oss for å beholde... jeg klarer ikke å se på "vi orker ikke" som god nok grunn til abort! Vi har plassen til det, og tiden må vi nok se om vi kan finne en plass Så da blir vi en familie på 6 snart! Denne gangen føles termin farlig nærme, ikke langt og fjernt frem i tid som med de andre De to elste er jo allerede flinke til å hjelpe til, så dette skal nok gå fint. Er et par endringer som må til, det vet vi. Fordelen er at jeg studerer og har 4 år igjen, disse studiene kan jeg ta hovedsakelig hjemme, så jeg vill jo være her de første årene =) Mamma har vi også i nærheten og hun hjelper mye til. Ikke sikkert hun vill passe alle 4 samtidig, men litt avlastning med bare noen av de vill hjelpe mye =) gratulerer!:-) selv tar jeg hjemmestudier og ser frem til tiden jeg kan være hjrmme med nr4 :-) er selv snart halvveis i svangerskapet og skal si tiden har gått fort denne gangen! masse lykke til videre :-)
Helhana Skrevet 28. august 2012 #10 Skrevet 28. august 2012 5 barn (snart) på 8,5 år. Situasjonen vår kan ikke kalles noe annet enn hektisk. Og jeg elsker det! Jeg er sliten, så sliten at tårene til tider kan presse på, men det går fort over. Jeg har også en flott mann som hjelper til så mye han evner og kan. Barna lider ingen nød, tvert imot. De har stort utbytte av hverandre, og vi passer på at hver en av de får alenetid, og mamma og/eller pappatid. Har også en familie som stiller opp og letter trykket når det trengs. Utrolig hva noen ekstra timer på øyet kan gjøre Vil bare ønske dere lykke til Dere har en fin framtid i møte
snart3-4-5barnsmor.87 Skrevet 28. august 2012 #11 Skrevet 28. august 2012 Jeg venter trillinger, er 13+4 og oppdaget dette for 4 dager siden. Var ikke planlagt på noen år ennå, og da en tredje. Ikke 3-4-5! Så alt må bare gå. Mine er 3 år og 1 Mnd, 12 Mnd på lørdag og disse tre er ventet midten av januar. Ca 7 uker før termin ( om alt går bra) Lykke til.
Vossafår Skrevet 28. august 2012 #12 Skrevet 28. august 2012 4 barn er et herlig kaos! :-) forskjellen fra 3-4 er nesten ikke merkbar. Gratulerer, du kommer aldri til å angre! :-)
Anonym bruker Skrevet 28. august 2012 #13 Skrevet 28. august 2012 Jeg er eldst av fire søsken, og har selv valgt å få fire barn. å få mange barn er en investering i egen fremtid, jeg koser meg med huset fullt av barn og gleder meg til fremtiden med huset fullt av ungdommer og etterhvert svigerbarn, en haug med barnebarn, store familieselskaper og alt som hører med en stor familie. Det er selvfølgelig slitsomt til tider, men ungene er veldig flinke til å aktivisere hverandre har mye glede av sine søsken. Når det ligger en haug med mine unger, små venner, nabobarn osv i møblene i stua som kattunger i en klynge og ser barne-TV kan jeg vaske klær og rydde på kjøkkenet. Når en hale av unger løper etter hverandre og leker indianere i hagen kan jeg rydde i stuen. Når en gjeng med halvstore unger ligger strødd på madrasser i kjellerstua og skal ha overnattingsbesøk med film, popcorn og kos kan jeg dumpe ned i min sofa og slappe av Jeg liker at det er liv og røre i huset mitt, det er bare å senke skuldrene og flyte med, for livet med huset fullt av barn er egentlig bare herlig. Men anbefaler gode rutiner på legging, gode vaner når det kommer til husarbeid osv, store familiekalendere på veggen, en stor whiteboardtavle på kjøkkenet så alle store og små happeninger i løpet av en uke kan skrives ned og huskes på
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå