Noen som ikke har lyst på flere barn enn ett?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med et dilemma.

 

Jeg har et nydelig barn, som var planlagt og som jeg elsker over alt, men vet ikke om jeg ønsker flere rett og slett fordi jeg ikke har energi nok til flere,knapt det jeg nå har.

Jeg er konstant sliten og h*n tar alle mine krefter.

På den andre siden syns jeg det er litt egoistisk i forhold til han/henne jeg nå har at h*n forblir enebarn. Vet at h*n hadde hatt det mye kjekkere i livet hvis h*n hadde fått søsken.

Tiden renner ut og jeg er også veldig redd jeg skal angre senere.

 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har h*n og at jeg i det hele tatt klarte å bli gravid, for det er nemlig mange som ikke klarer, og ikke er det sikkert at jeg klarer å få flere.

Småbarnsperioden er så slitsom, og jeg vet jammen meg ikke om det blir bedre etterhvert. Barn er kravstore og spesielt vanskelig er det når man får barn som har div. plager, det tar jammen all energien.All ære til alenemødre.

 

Hvem sier at man blir mer lykkelig med barn? Det er jammen ikke jeg.

[lille+desembergull<3]

Om du føler det slik er det kanskje nok med et barn Jeg er selv enebarn, og savner søsken nå og da. Men har greid meg veldig fint uten også

[☆☆☆]

Vi var bestemt på to hvis vi skulle være heldige og få dem, men nå diskuterer vi litt å skulle la bebien være enebarn. Hun er en drøm å ha med å gjøre, men vi skjønner ikke helt hvordan man kan ha tid til en til. Men hun er bare 5 mndr, så vi trenger ikke ta den avgjørelsen på lenge enda.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Kan jeg spørre hvor gammelt barnet ditt er? Er mange som tenker slik første 1-3 årene tror jeg, men som ombestemmer seg etterhvert. Når de blir eldre synes jeg dessuten ofte det er enklere med flere barn enn med bare ett

[Velvet Belly]

Her blir det bare ett barn, og så lenge man er bevisst på enebarnets "fallgruver" så tenker jeg at det går bra. Man er ikke gitt at søsken blir ens bestevenn uansett og nå til dags så velger man seg heller en vennefamilie som voksen. Leste et sted at man aldri skal lage flere barn for barnets skyld, men kun hvis man ønsker flere som foreldre. det utsagnet er det sikkert uenighet om, men det passer for oss.

[Velvet Belly]

Kan jo legge til at barnet vårt er to mnd da, så mulig Alva har et poeng, altså.

[rytme]

Tenkt litt på at to barn på feks. 4 og 7 kan leke litt sammen i årene fremover, mens et enebarn vil ha behov for å leke med mor innimellom evt besøk her og der...

 

men nå har jeg ingen barn, men har en bror som er 2 år yngre og vi lekte mye sammen.

[Squirrel79]

Jeg er enebarn selv, og har vel litt på grunn av det bestemt meg for at jeg vil at mini skal ha søsken, noe han får om 3 mnd. Men da er han nesten 4 selv.

 

Greit nok å være enebarn, men ganske kjedelig på ferier og sånn når man er barn. Krevde ganske mye av foreldrene mine i forhold til leking. Pappa har vært min lekekamerat i alle år. Nå når jeg er eldre så ser jeg at jeg kunne godt tenke meg søsken å dele familiære ting med. Sånn sett er sambo god å ha, men det blir ikke helt det samme. Igjen blir det pappa som fungerer litt som min bror, at det er han jeg kan snakke om søskenting med.

 

Men planen er at vi stopper på to barn da

[Anonym bruker]

Jeg er enig i de som mener at barna er mest slitsomme når de er små, og da er det lett å tenke at det holder med én. Men når de blir eldre opplever jeg at det er lettere med flere. De holder på så mye sammen, gjør mange aktiviteter i lag og leker masse sammen. Vi mennesker er jo sosiale av natur, så det blir mer oppfølging ift kjøring til venner eller at enebarnet er med dere foreldre når de blir eldre.

 

Bare en liten tanke...

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor gammelt barnet ditt er? Er mange som tenker slik første 1-3 årene tror jeg, men som ombestemmer seg etterhvert. Når de blir eldre synes jeg dessuten ofte det er enklere med flere barn enn med bare ett ;)

 

H*n er 1 1/2 år. Jo, det er nettopp det, at jeg er redd jeg skal ombestemme meg senere når det kanskje blir "for sent". Ikke for sent i den forstand, men stor aldersforskjell mellom de, for jeg ønsker meg ikke mer enn 3 år mellom de. Jo større aldersforskjell jo mindre vil de ha glede av hverandre.

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg tror Alva har rett her (med noen unntak selvsagt!).

 

Da vi fikk vår første hadde jeg verken planer eller lyst på flere barn. Hun hadde kolikk, og kan vel kalle henne ganske så "krevende" som spedbarn. Men så fort hun ble over året, så forandret ting seg ganske mye. Da var det blant annet mye lettere å kommunisere.

 

Det blir bare bedre og bedre for hver dag som går synes jeg, selv om visse perioder er preget av slit og trass. Nå blir hun straks 3 år, og det er en fantastisk alder (uansett om hun innimellom oppfører seg som en hormonell tenåring ).

 

Og ja, lillebror er 7 mnd, så det ble en til her gitt! Men det skal sies at jeg fortsatt ikke er noe glad i spedbarnstiden, og personlig så liker jeg det best når barna blir litt eldre.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

H*n er 1 1/2 år. Jo, det er nettopp det, at jeg er redd jeg skal ombestemme meg senere når det kanskje blir "for sent". Ikke for sent i den forstand, men stor aldersforskjell mellom de, for jeg ønsker meg ikke mer enn 3 år mellom de. Jo større aldersforskjell jo mindre vil de ha glede av hverandre.

 

Jeg er enig med deg der. Synes det er veldig greit med tette barn Men du skal ikke få flere barn av den grunn heller synes jeg, dere må ville det selv, Jeg er en av de som ikke liker småbarnstiden i det hele tatt. Elsker barna og kan kose meg masse med dem når de er små også, men liker ikke alderen og alt "stresset" det medfører å ha så små barn. Synes det letner mye når de bikker 3 år, blir bra når de er 4 år og er supert fra 5 år +. Mine to eldste er snart 8 og 10 år, og det er helt fantastisk med så store barn. Nyter alderen de er i, det kan ikke en gang sammenlignes med å ha småbarn Og de har veldig mye glede av hverandre. Du får tenke litt på det, men det kan jo godt være at du også bare tilhører "liker-ikke-småbarn-så-godt"-gruppen, Jeg tror vi egentlig er ganske mange, men det er fortsatt litt fy-fy å snakke om det

[Anonym bruker]

Jeg er enig i de som mener at barna er mest slitsomme når de er små, og da er det lett å tenke at det holder med én. Men når de blir eldre opplever jeg at det er lettere med flere. De holder på så mye sammen, gjør mange aktiviteter i lag og leker masse sammen. Vi mennesker er jo sosiale av natur, så det blir mer oppfølging ift kjøring til venner eller at enebarnet er med dere foreldre når de blir eldre. Bare en liten tanke...

 

Ja, det er nettopp det jeg mener. De er slitsomme, og det blir kanskje bedre etterhvert, det vet jeg ikke, for h*n er enda liten, men orker jeg de tunge årene frem til det en dag skal bli lettere??? Det tar jo noen år, først småbarsnperioden, så trassalder, og kanskje enda noen år, før det roer seg ned. Så kommer puberteten.........

Men ja,når de er flere søsken så har de alltid hverandre, og jeg har sett at det som regel er flere positive sider å ha søsken enn å være alenebarn. Men skal man få flere barn bare for barnets skyld?

 

Uff, skal ikke være lett.

[Anonym bruker]

Her blir det bare ett barn, og så lenge man er bevisst på enebarnets "fallgruver" så tenker jeg at det går bra. Man er ikke gitt at søsken blir ens bestevenn uansett og nå til dags så velger man seg heller en vennefamilie som voksen. Leste et sted at man aldri skal lage flere barn for barnets skyld, men kun hvis man ønsker flere som foreldre. det utsagnet er det sikkert uenighet om, men det passer for oss.

 

Ja, nettopp. HVIS vi skulle få flere barn så blir det faktisk for barnet skyld, og det kan være veldig feil.......

[Anonym bruker]

Vil bare nevne at jeg har 2 søstre som er 7 og 10 år yngre enn meg, og vi har mye glede av hverandre i dag. Det ble nok ikke helt det samme i oppveksten for min del som hvis jeg hadde hatt søsken nærmere min egen alder, men tusen ganger bedre enn å ikke ha søsken i det hele tatt. Syntes det var kjempestas med de søte små som så sånn opp til storesøster, og dessuten utgjorde de jo en mulighet til å tjene ekstra lommepenger på å være barnevakt. (Tipper det var praktisk for mamma også siden pappa var mye borte.) Og etter at de kom litt opp i tenårene har vi vært kjempegode venner og kunnet snakke om det meste.

 

Selv har jeg en datter på 1,5 år og for meg er det nok ikke aktuelt med flere på en god stund enda. Jeg har tenkt og grublet akkurat som deg, men jeg orker rett og slett ikke. Har egentlig slått meg til ro med at det ikke blir flere, men er åpen for å ombestemme meg om noen år hvis ting skulle endre seg.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor gammel du er, men vi har oppdratt et enebarn som nå er 21 år. Vi har nå fått en til som også kommer til å bli et slags enebarn. Det har gått veldig fint!

 

Vi hadde egentlig bestemt oss for å kun få et barn, men så fikk jeg veeeldig lyst på flere når jeg var 37.

[Anonym bruker]

Her holder det med den ene som er 5 år. Heldigvis har faren et barn til så søsken finnes jo, selv om det ikke blir kontakt hver dag.

 

Vi har nær kontakt med et søskenbarn på samme alder og etterhvert vil vi dra på ferier og slikt sammen sånn at de får noen å leke med

 

Jeg har ikke kapasitet til flere og har valgt å bruke det jeg har på den ene jeg har fått. Det som er fint er at mine foreldre bare har to barnebarn og har masse overskudd til de, så de får veldig god kontakt med nær familie.

 

Heldigvis er det lov å ombestemme seg, men det er jo ingenting feil i å tenke at slik som livet er nå, er enebarn det beste.

[Gjest Mentha]

Jeg er litt enig i alt her kjenner jeg. Personlig så føler jeg at det holder med en for meg akkurat nå. Men så tenker jeg 5-10 år fram i tid, hvor deilig hadde det ikke vært å ha en til, at de kan leke sammen og at vi kan dra på ferie uten å "måtte" ha med en kamerat til junior for at han ikke skal kjede seg til døde. Det er tross alt begrenset hvor lenge det er kjempestas å dra på ferie med bare mamma og pappa. Husker jeg selv hadde stor glede av søsken og vi lekte masse sammen.

 

Mannen har veldig lyst på to, så jeg regner med vi går for det, men er også redd for at det blir et par tøffe år foran oss. Likevel tror jeg det blir verdt det når alt kommer til alt og barna blir litt eldre.

Endret 27. august 2012 av Mentha

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig i alt her kjenner jeg. Personlig så føler jeg at det holder med en for meg akkurat nå. Men så tenker jeg 5-10 år fram i tid, hvor deilig hadde det ikke vært å ha en til, at de kan leke sammen og at vi kan dra på ferie uten å "måtte" ha med en kamerat til junior for at han ikke skal kjede seg til døde. Det er tross alt begrenset hvor lenge det er kjempestas å dra på ferie med bare mamma og pappa. Husker jeg selv hadde stor glede av søsken og vi lekte masse sammen. Mannen har veldig lyst på to, så jeg regner med vi går for det, men er også redd for at det blir et par tøffe år foran oss. Likevel tror jeg det blir verdt det når alt kommer til alt og barna blir litt eldre.

 

Ja, ikke sant. Enebarn blir veldig avhengig av foreldrene, og blir i lengden kjedelig både for foreldrene og barnet. Mannen min er like usikker som jeg er, så vi må bare bestemme oss for hva vi skal. Om vi bestemmer oss for to blir det noen tøffe år ja, men som du sier er det nok verdt det.....men så er alltid tanken der, tenk om vi får et barn som ikke er friskt?? hva da??