Plutselig fått angst... :(

[Anonym bruker]

Er 15 uker på vei og har to dager på rad fått angstanfall med hyperventilering på jobb. Det har skjedd i forbindelse med høyt stressnivå på jobb. Har taklet dette stresset i 2,5 år uten problemer, men plutselig tåler jeg ingenting.

 

Sjefen mener jeg bør omplasseres til en mindre travel avdeling, og det er jeg helt med på. Føler likevel jeg vil ta kontakt med lege. Men jeg har først fått time om tre uker ettersom legekontoret har vært sommerstengt og de skal ta inn de som ikke fikk komme inn i løpet av sommeren. Har jeg ikke rett på hastetime?

 

Noen som har erfaring med å plutselig få angst i svangerskapet? Er mitt tredje svangerskap, og det skjedde også i de to første. Med mindre konsekvenser da ettersom jeg da hadde en jobb der jeg kunne gjemme meg bak en dør og ta det rolig. Men her går det direkte utover andre når jeg ikke klarer jobben min, så jeg føler at dette haster litt å få hjelp med.

[Anonym bruker]

Er 15 uker på vei og har to dager på rad fått angstanfall med hyperventilering på jobb. Det har skjedd i forbindelse med høyt stressnivå på jobb. Har taklet dette stresset i 2,5 år uten problemer, men plutselig tåler jeg ingenting. Sjefen mener jeg bør omplasseres til en mindre travel avdeling, og det er jeg helt med på. Føler likevel jeg vil ta kontakt med lege. Men jeg har først fått time om tre uker ettersom legekontoret har vært sommerstengt og de skal ta inn de som ikke fikk komme inn i løpet av sommeren. Har jeg ikke rett på hastetime? Noen som har erfaring med å plutselig få angst i svangerskapet? Er mitt tredje svangerskap, og det skjedde også i de to første. Med mindre konsekvenser da ettersom jeg da hadde en jobb der jeg kunne gjemme meg bak en dør og ta det rolig. Men her går det direkte utover andre når jeg ikke klarer jobben min, så jeg føler at dette haster litt å få hjelp med.

 

Dytter... Noen med erfaring? Ville dere prøvd dere på jobb igjen uten å snakke med lege først?

[Anonym bruker]

Jeg tror vel at du er bedre tjent med å senke stressnivået på jobb, heller enn å forsøke å tilpasse deg stresset. Ved svangerskap og fødsel er man mye mer sårbar og takler stress og press dårligere. De fleste, i alle fall. Grunnen til dette, er at sårbarheten skal hjelpe deg til å se det sårbare barnet bedre, åpne opp for egne følelser som slik gjør deg mer " åpen" for babyen. Man knytter seg helt enkelt lettere til barnet sitt. Det å presse seg, stenge av for følelser og forsøke være rasjonell (slik man ofte må i jobber med mye stress og press) kan ødelegge denne prosessen, og det gjør deg mer sårbar for fødselsdepresjon etter fødsel. I svangerskapet skal du åpne og "flyte" mer.

 

Dette var i alle fall det min psykolog sa til meg da jeg slet med angst og depresjon etter fødsel. I ettertid ser jeg at jeg nok hadde angst under svangerskapet, jeg bare forsøkte å rasjonalisere det bort. Psykologen sitt spesialfelt er nettopp svangerskap, fødsel og barseltid, hun samarbeider blant annet med Lisbeth Brudal.

[Anonym bruker]

Er 15 uker på vei og har to dager på rad fått angstanfall med hyperventilering på jobb. Det har skjedd i forbindelse med høyt stressnivå på jobb. Har taklet dette stresset i 2,5 år uten problemer, men plutselig tåler jeg ingenting. Sjefen mener jeg bør omplasseres til en mindre travel avdeling, og det er jeg helt med på. Føler likevel jeg vil ta kontakt med lege. Men jeg har først fått time om tre uker ettersom legekontoret har vært sommerstengt og de skal ta inn de som ikke fikk komme inn i løpet av sommeren. Har jeg ikke rett på hastetime? Noen som har erfaring med å plutselig få angst i svangerskapet? Er mitt tredje svangerskap, og det skjedde også i de to første. Med mindre konsekvenser da ettersom jeg da hadde en jobb der jeg kunne gjemme meg bak en dør og ta det rolig. Men her går det direkte utover andre når jeg ikke klarer jobben min, så jeg føler at dette haster litt å få hjelp med.

Dytter... Noen med erfaring? Ville dere prøvd dere på jobb igjen uten å snakke med lege først?

 

Hvis sjefen er villig til å tilrettelegge slik til du går ut i permisjon, så er det jo bare flott . Pass bare på at du få det nedfelt at dette er en midlertidig omplassering i svangerskapet, og få en anbefaling fra legen på dette. Medisiner burde du nok ikke ha.