Sykmeldt HELE svangerskapet?

[håpefull<3]

Noen her inne som har vært 100% sykmeldt fra de visste at de var gravid og fram til ungen ble født? Jeg har vært sykmeldt 2 uker, men er tilbake i jobb. Venninna mi har vært sykmeldt hele svangerskapet, har snart termin. Hun var kvalm i begynnelsen, men hun sier hun kunne jobbet hvis hun hadde blitt nektet sykmelding. Er det virkelig så enkelt å snylte i dag? Får man ikke pes fra fastlege og NAV om å jobbe, om ikke fullt så kanskje gradert? Selv er jeg glad for å være tilbake. Har det mye bedre på jobb med gode kollegaer enn hjemme alene. Holdt på å gå på veggen Men må innrømme jeg blir irritert når andre sykmelder seg fordi de ikke vil jobbe. No affence til de som er sykmeldt pga sine plager

[Kamomille]

Ikke noe problem å snylte på velferdsstaten hvis det er det man vil.

Systemet er basert på tillit, og mange er gode til å lyve til både NAV og lege.

[Anonym bruker]

Har vært sykemeldt siden uke 17, om det teller.. Har lyst å begynne å jobbe igjen litt redusert, men legen har ingen tro på at det vil gå. Mine sjefer har også sagt at det ikke er mulighet for tilrettelegging. Spurte aldri om å bli sykemeldt, var aldri et tema for meg. Men er under utredning for diverse som blir forsterket nå under graviditeten.

 

Er helt jævlig å være hjemme, hater hvert sekund.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært sykmeldt hele svangerskapet. Jeg var innlagt på sykehus de 16 første ukene, de siste ukene var jeg ut og inn på sykehus.

[LillaGorilla♥♥]

Dessverre er det i endel tilfeller veldig enkelt å snylte til seg sykmelding.

 

Jeg har en sånn lege selv.. Ble spurt nå sist jeg var på kontroll om jeg ville ha sykmelding, enda jeg ikke hadde nevnt noe som helst om det og ga inntrykk av at formen var helt ok.

Jeg sa jo nei, jeg hverken har behov eller lyst på full sykmelding nå, å fjase rundt hjemme alene er det kjedeligste jeg vet.

 

Har ingen problem med å sifra at jeg ønsker sykmelding om jeg skulle føle behov for det, godt mulig jeg kan trenge det om ikke så lenge. Om så delvis. Men å sykmelde meg bare for "moro skyld", det hverken vil jeg, eller har tålmodighet til..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kollega som var sykemeldt fra uke 7 og ut svangerskapet. "Bekkenløsning" hadde hun, nemlig, og om det ikke hadde vært for at jeg traff henne i slalåmbakken, på kjøpesenteret, så henne danse timer i strekk og over alt ellers, til stadighet, så hadde jeg kanskje trodd henne. Jeg har hatt invalidiserende bekkenløsning selv og gikk med krykker i tre måneder, og ikke tale om at jeg hadde kjørt slalåm og

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt hele svangerskapet. (noe som selfølgelig ikke var planlagt). Fra uke 7-20 spydde jeg til alle døgnets tider. Så fikk jeg svangerskapsforgiftning og måtte ta det helt med ro ut resten av svangerskapet.

Jeg føler meg absolutt ikke som en "snylter" av staten!

[3 er nok!]

Jeg har vært sykemeldt i hele svangerskapet begge gangene jeg var gravid, men det er Pga 4(!) kroniske sykdommer som til sammen gjør at kroppen min takler et svangerskap dårlig. Det er kjedelig, jeg holdt på å gå på veggen, men det var absolutt nødvendig. Jeg hadde ikke klart å jobbe uansett hvor mye jeg ønsket det.

 

Min jobb gjør dessuten at jeg ikke har lov til å jobbe mens jeg går gravid, og fordi det er vanskelig å finne andre oppgaver man kan utføre har flere av mine kolleger blitt sykemeldt (eller permittert eller hva det nå heter) under svangerskapet.

[Anonym bruker]

jeg har vært sykemeldt hele svangerskapet ja. Var sykemeldt i begynnelsen pga var til utredning pga magen og så ble jeg gravid (ikke planlagt i det hele tatt). Vikariatet mitt endte da jeg var 16 uker på vei og så var typen min utro som gjorde at jeg ble alene..da sykemeldte legen meg hele svangerskapet. Tror ikke jeg hadde klart å jobbe engang for var så langt nede at jeg ikke hadde klart å gå på jobb...deprimert så det holder...

[charnelle]

Jeg har vært sykemeldt hele svangerskapet og føler meg absolutt ikke som noen snylter.

Dette svangerskapet ble til med IVF, og legen anbefalte meg ta det rolig første ukene og unngå fysisk og psykisk stress. Jeg turte ikke å gjøre noe annet etter mange års kamp for å bli gravid. Arbeidsgiver satte seg på bakbeina i forhold til tilrettelegging fra første stund og dette fortsatte videre i svangerskapet. Jeg fikk beskjed fra arbeidsgiver om at "enten jobber du 110% eller så sykemelder du deg 100%".

Mine plager har vært småplager som fint kunne ha blitt kombinert med tilrettelagt jobb og gradert sykemelding. Trøtthet og lett kvalme første trimester, svimmelhet, besvimelse og daglig neseblødning andre og tredje trimester har ikke latt seg kombinere med en jobb med 50% kurs og reisevirksomhet. Jeg har villet jobbe, og legen nektet å sykemelde meg 100% selv om arbeidsgiver forsøkte å presse legen til dette. Resultatet ble at jeg ble en kasteball mellom legen, NAV og arbeidsgiver. Til slutt måtte jeg engasjere advokat etter at arbeidsgiver forsøkte alle skitne triks i boka for at jeg skulle sykemeldes 100%.

NAV og legen gikk med på dette til slutt for å gi meg fred og ro, men arbeidsgiver blir rapportert til Arbeidstilsynet.

Jeg er et eksempel på en som ville jobbe, men har en vanskelig arbeidsgiver som er grunnen til at jeg er sykemeldt. Det finnes en del arbeidsgivere der ute som er "snyltere" i større grad på NAV systemet da det er mer lønnsomt for de at folk sykemelder seg 100% enn at de jobber gradert eller får tilrettelegging.

[Tauriel]

Jeg var sykemeld fra starten pga ekstremkvalme. Så balet det bare på seg.

 

Da jeg endelig var brukbart oppegående så kom bekkenløsningen og ødela mye for meg. Men allerede før jeg var halvveis så nektet legen meg å jobbe som vasker pga blodtrykksfall, jeg hadde nesten svimt av opptil flere ganger av bagateller.

Jobben kunne ikke tilrettelegges.

 

Følte meg ikke akkurat som en snylter, men kjedet meg ja for jeg ble sittende lenket til en stol i 80% av svangerskapet. La jeg meg ned så måtte jeg ha hjelp for å komme meg opp, og jeg var alene gjennom hele svangerskapet... "gøy"

[Dini]

Jeg var 100 % sykmeldt i svangerskapet, men jeg hadde ikke fungert i jobben uansett.

Hadde bekkenløsning + belastningsskade i kneet fra uke 9.

Men jeg kunne jo gå på kjøpesenter for det om, for der kreves ikke like høyt tempo som på jobb.. I tillegg til tunge løft og nattestidjobbing.

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg var sykemeldt fra uke 16 i mitt andre svangerskap. Pga risikosvangerskap. Fikk streng beskjed av legen om å holde meg i ro, og de siste mnd var jeg mer eller mindre sengeliggende.

 

Og helt ærlig, jeg holdt på å kjede vettet ut av meg! Å gå mellom sengen og badet var til tider det eneste jeg orket. Og i tillegg den dårlige samvittigheten man hadde ovenfor det eldste barnet. Så tenker med glede på at jeg aldri skal gå gravid noen gang igjen

[Anonym bruker]

Prøvde i det lengste å holde ut. For meg var det et nederlag å bli sykemeldt for jeg var 100% innstilt på å jobbe til siste dag. Men sjefen min kommanderte meg til legen fordi jeg var så sliten at jeg ikke greide å utføre arbeidsoppgavene mine, pluss at blodtrykket var så lavt at jeg besvimte 3-5 ganger per vakt. Jeg endte med å bli sykemeldt hele svangerskapet på grunn av at jeg hadde feil på hjerterytmen og har tidligere hatt hjertesvikt, så jeg var til kontroll hver uke hos indremedisiner, men da jeg viste meg ute blant folk var det mange som kommenterte at jeg så så frisk ut, og at det måtte være deilig med så lang ferie. De skulle bare visst. Jeg sa ikke til andre enn nærmeste hvorfor jeg var sykemeldt, for det synes jeg faktisk ikke at andre har noe med. Det gikk faktisk negativt utover psyken å gå hjemme i så mange måneder, så jeg fatter ikke hvordan noen velger det frivillig.

[Nordhagenjentene :)]

Jeg har vært sykmeldt fra dag 1.

Med hyperemesis er det vanskelig å gjøre annet enn å ligge i senga/sofaen, om du ikke henger over do. 2 x sykehusinnleggelser ble det også.

Bekkenplagene begynte i uke 12, og i dag er det vondt å gå fra sofaen til kjøkkenet.

 

Noen dager er bedre enn andre, og da kan jeg klare å handle/hente i bhg/være med på jentekvelder el.l.

Men med 40 min i bil hver vei til/fra jobb, samt en del gåing der, fungerer det dessverre ikke å jobbe denne gangen. Samme hvor mye jeg vil har jeg ikke energi eller form til det.

 

Sist gang jobbet jeg diverse prosenter mellom 5. og 8. mnd, men også da hadde jeg hyperemesis i begynnelsen. Bekkenet ventet litt med å krangle, så fikk som sagt jobbet noe.

 

Og til det du lurer på: JA, det kan være så lett å lure seg til sykemelding. Hun kan nok gi legen en helt annen historie enn hva hun gir deg, slik at hun slipper å jobbe fordi hun ikke vil. NAV vil sjelden gi en gravid pes for å gå hjemme, siden de vet at det ikke varer lenger enn 9 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg var under behhandling av en betennelse da jeg ble uplanlagt gravid. Hadde allerede vært sykemeldt i ca 2 mnd, og var ikke frisk nok til å gå på jobb. Etter uke 12 i svangerskapet kunne jeg ikke jobbe lenger, fordi arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge arbeid for meg. Utrulig irriterende, fordi jeg ville jobbe. Fikk svangerskapspenger resten av svangerskapet. Midt i svangerskapet fikk jeg bekkenløsning, og de ca 10 siste ukene var jeg avhengig av bekkenbelte for å kunne gå.

Jeg er ennda sykemeldt, og det av det samme som jeg ble sykemeldt i starten.

Det var gørrkjedelig å gå hjemme i svangerskapet, kunne ikke gå tur, kjøre bil og på slutten kunne jeg nesten ikke gå vanlig.

Kan forsåvidt ikke gå noe særlig tur nå heller, er avhengig av biler med spes ekstrautstyr, smertestillende inntas nesten hver dag, og har ei lita jente som krever sitt.

Vil gjerne tilbake i jobb, det er ikke noe gøy å gå hjemme når en er klar for jobb. Koser meg med jenta mi, men når jeg ikke har møtt kollegene mine på snart over 2 år, blir jeg rastløs

[håpefull<3]

Ja skjønner dere som holdt på å gå på veggen, jeg gjorde det nesten selv etter kort tid. Men dere som skriver her har jo reelle plager, er sånne som venninna mi jeg reagerer på som bare vil slippe unna jobben. Og som ei her skrev, når man sykmelder seg pga bekkenløsning og likevel er i slalombakken osv så blir det ikke veldig troverdig.

 

Reglene rundt dette med sykmelding har jo blitt strengere, så hvordan folk kan sykmelde seg hele svangerskapet når de ikke har problemer det skjønner jeg ikke. Jeg fikk tilbud om å jobbe 50% en lang periode, men jeg sa at 2 uker med 100% sykmelding, for så å komme meg i 100% jobb igjen er det beste for meg. Jeg skjønner jo at venninna mi har sagt noe helt annet til sin fastlege, men skjønner ikkeh hvorfor NAV ikke tvingte henne til å prøve f.eks 50% jobb.

 

Og til dere som bare MÅ skrike ut at dere ikke føler dere som snyltere av staten: Les innlegget mitt igjen, og ro dere ned Det er absolutt ikke snylting å lytte til kroppen sin. Å ikke orke å stå opp om morgenen og late som om svangerskap er på lik linje med en kreftdiagnose, det irriterer meg, og det kan jeg se på som snylting.

Endret 28. august 2012 av håpefull<3

[Toocute]

Jeg var også del sykemeldt i løpet av svangerskapet, hadde svangerskapsforgiftning. Gikk opp nesten 40kg i bare vann. Husker at jeg aldri nesten dro ut fordi det var så tungt å gå. Husker spesielt en kveld.der samboer ikke kunne komme å hente meg, jeg måtte gå fra der jeg var til togstasjonen. Det var ett helvete. Tok pause i hver busskur. Føltes ut som at leggene mine bak skulle revne tverst av, pluss 10 kniver stikkende der. Glemme det aldri! Så nei, jeg vet godt at jeg ikke snyltet på staten. Har god samvittighet!