Hvordan holde motet oppe?

[Anonym bruker]

Vi har prøvd i snart ett år nå på nr 2.

Alle jeg gikk sammen med i permisjonen sist er godt på vei eller har allerede født. Stadig vekk popper det opp statusmeldinger om baby på vei og voksende mager...

 

Jeg vet det er vanlig å prøve 1 år +, men nå begynner det å gå utover psyken. Jeg tenker så mye på det og blir så utrolig skuffet når tr kommer...

 

Planene våre både mtp jobb og mellomrom mellom 1. og 2. har gått i "vasken" og nå er jeg lei.....

 

 

Usj:(

[Mamma til to guttegull]

Har du forsøkt med eggløsningstestere? Min el var på et helt annet tidspunkt enn hva jeg hadde trodd. Da jeg endelig fant ut av dette ble jeg gravid på 2-3 forsøk. Lykke til

[Anonym bruker]

Huff ja, mange kan få seg en liten overraskelse når det skal prøves på andremann. Vi også. Førstemann satt på "første forsøk" som det så fint kalles, og jeg, mitt naut, trodde jeg bare omtrent trengte å lukte på boxerne til mannen min for å bli gravid andre gang.

 

Vel, eh, nei.

 

Og så er det så rart med det: man får være "i fred" en stund etter fødsel, men når det da har gått rundt 1,5 - 2 år, så begynner folk å mase om andremann. I vårt tilfelle var enkelte direkte ufine når det drøyde ut, og slang ut kommentarer om hvor teit det var å vente så lenge med andremann, om hvor bortskjemt førstemann kom til å bli, at det nå jaggu meg var på tide... ja, du vet. Som regel lo jeg det vekk, men innimellom klarte jeg faktisk ikke å holde meg fra å si at det ikke er alt man kan planlegge! Så mitt budskap er at dere kanskje (ubevisst) stresser litt med andremann nå, og da kan det som kjent ta tid.

 

Det jeg gjorde (kanskje du alt har vært gjennom dette, men sier det likevel):

 

Bestilte time hos gynekolog for å sjekke at alt er ok, at jeg ikke hadde fått pcos feks. Var også en trygghet i å vite at alt var "normalt" der nede, og at det fra min side skulle gå fint å bli gravid. Jeg fikk også foreskrevet Metformin fra min gynekolog, som hun mente kanskje kunne få opp fruktbarheten (tror neppe det hjalp, men dog).

 

Har mannen din blitt sjekket opp?

 

Uansett vil det nok være lurt med en legetime, kanskje det er på tide å starte en hormonbehandling (hvis du ikke allerede har startet på dette)?

 

Vel, for vår del hadde jeg egentlig gitt opp hele babyprosjektet, og sluttet faktisk å bli lei meg da mensen kom hver måned. Så plutselig en måned kom den bare ikke... og i dag sitter jeg med verdens beste lillesøster på fanget.

 

Så hold ut - det kommer nok til å ordne seg, men innimellom kan det være greit å spørre om litt drahjelp ;-)!

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk snille dere for fine svar!

 

 

Har pausemnd nå etter 1. doble pergokur. Jeg er sjekket på alle måter og ingenting er funnet galt.

Mannen har jo klart det en gang før, så han vil de ikke sjekke før vi har prøvd pergo i 6 mnd.

 

Var så sikker på at det skulle klaffe når vi startet på pergo, men nei.. Førstemann satt på 5.forsøk, så tenkte som deg over her at nr 2 ville gå enda kjappere siden jeg har vært gravid før..

 

Vanskelig å ikke stresse med det når man så inderlig vil ha en liten en og førstemann blir større og større... Føler tida løper litt fra oss og jeg klarer ikke slutte å tenke på det..

 

Har lyst å bare pause fra hele prosjektet, men klarer ikke... har ikke lyst å risikere å miste mnd...

 

 

Kjenner jeg blir lei og deppa og skuffet! Lei av mas og folk som venter på at vi skal komme med nyheter om nr 2..

Lei av naboer som glade sprader rundt med små og store mager og babyer og i det hele tatt..

 

Føler jeg kveles litt i dette her og blir sur og hormonell og lei!

 

Har funnet el med tester, og prøver til riktig tid hver mnd, så er ingen grunn til at det ikke skal gå...

 

 

 

Snufs, er bare hormonell og sliten av denne prøvinga og skuffelser:(

 

 

 

 

 

 

 

 

Puh, deilig å få skrevet det ned;)

 

 

 

Hi