Frustrert og deprimert...

[Anonym bruker]

Har giftet meg med en mann, og selv om jeg elsker han så lurer jeg på om jeg har gjort en stor feil.

Han er en nydelig og snill mann 99% av tiden, men den siste prosenten... Han har ikke noen diagnose, men jeg kan tenke meg at han har aspergers eller noe slikt. I dag har vi kranglet i hele dag, over noe som egentlig var en bagatell. Jeg spør om hjelp, han vet ikke hva han skal si eller gjøre, også har vi det gående.

Han låser seg helt fast, nekter å snakke, og om jeg prøver blir han helt gal. Skriker, hyler, kaller meg stygge ting, slår seg selv, dytter meg, truer med selvmord... Så nekter han å snakke med meg, og det som begynte som en bagatell blir en ukeslang krangel. Jeg er så ufattelig sliten...

(I dag spurte jeg om vannet som var på kjøkkenet var fra da han vasket tomater, eller om hunden vår hadde hatt et uhell... Så er virkelig bagateller det er snakk om)

 

Han klarer ikke alltid forklare hva han føler og det er nok grunnen til disse utbruddene, men jeg har en alvorlig sykdom som forverres av stress, og jeg kjenner jeg er helt ødelagt akkurat nå, for jeg blir så stresset og sint av oppførselen hans...) Hater også at dette går utover hunden vår, vil ikke at han skal bli utrygg fordi eieren ikke klarer beherske seg.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, jeg er bare helt ødelagt.

[Anonym bruker]

Oj....men asbergers? Tenker mer bipolar osv jeg.

[Anonym bruker]

Oj....men asbergers? Tenker mer bipolar osv jeg.

 

Ja, jeg er jo ingen psykolog, så vet ikke helt... Har en kamerat med aspergers og ser noen likhetstrekk, med at han ikke klarer å forklare hva han føler eller hvorfor noe er galt. Man blir vel ikke slik av å være bipolar? Kjenner meg bare helt tappet for energi her, jeg blir jo frustrert jeg også, selv om han sikkert har det enda verre. Men vi planlegger jo barn og alt, og jeg klarer ikke sette et barn i en slik situasjon når han blir helt gal og hyler og skriker.

 

Men ser jo at han ikke har det bra når det holder på, han gråter og skjelver og skader seg selv liksom... Huff, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Guri malla. Han bør søke hjelp snarest.

[Anonym bruker]

Guri malla. Han bør søke hjelp snarest.

 

Ja, det er jeg enig i, men av diverse grunnen kan vi ikke det akkurat nå. Og jeg kjenner jeg får et sammenbrudd snart, jeg kan ALDRI ha et problem, for da klarer han å snu det til å være om han. Han gjør ikke dette bevisst, men det er så slitsomt. I dag ba jeg på mine knær om han kunne hjelpe meg under krangelen, fordi jeg fikk pustebesvær, og da fikk jeg beskjed om å fikse mine egne problemer.

Han er på soverommet nå, hvor han har vært i snart syv timer, mens han stenger døren. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Men du kan jo ikke gå alene med dette, HI!

Du bør virkelig søke hjelp for din egen del om han ikke kan/vil søke hjelp for sin egen del. Siden du selv er syk kan du ikke fortsette å leve på denne måten. Du blir jo helt hjelpesløs når han blir som han blir og hvis han i tillegg ikke greier å forklare hva som skjer med ham. Da må du søke hjelp for din egen del! Husk at helsepersonell har taushetsplikt på det du snakker med dem om.

 

Han må helt klart ha en diagnose, men jeg kan ikke nok om det til å tippe.

 

Men hva du enn gjør - ikke få barn med ham før ting har endret seg!

 

Sender deg en klem!

[Anonym bruker]

Men du kan jo ikke gå alene med dette, HI! Du bør virkelig søke hjelp for din egen del om han ikke kan/vil søke hjelp for sin egen del. Siden du selv er syk kan du ikke fortsette å leve på denne måten. Du blir jo helt hjelpesløs når han blir som han blir og hvis han i tillegg ikke greier å forklare hva som skjer med ham. Da må du søke hjelp for din egen del! Husk at helsepersonell har taushetsplikt på det du snakker med dem om. Han må helt klart ha en diagnose, men jeg kan ikke nok om det til å tippe. Men hva du enn gjør - ikke få barn med ham før ting har endret seg! Sender deg en klem!

 

Tusen takk, sitter her og gråter nå. Det hjelper virkelig. Ja, jeg må få snakket med noen, jeg orker ikke mer.

[Anonym bruker]

Men du kan jo ikke gå alene med dette, HI! Du bør virkelig søke hjelp for din egen del om han ikke kan/vil søke hjelp for sin egen del. Siden du selv er syk kan du ikke fortsette å leve på denne måten. Du blir jo helt hjelpesløs når han blir som han blir og hvis han i tillegg ikke greier å forklare hva som skjer med ham. Da må du søke hjelp for din egen del! Husk at helsepersonell har taushetsplikt på det du snakker med dem om. Han må helt klart ha en diagnose, men jeg kan ikke nok om det til å tippe. Men hva du enn gjør - ikke få barn med ham før ting har endret seg! Sender deg en klem!

Tusen takk, sitter her og gråter nå. Det hjelper virkelig. Ja, jeg må få snakket med noen, jeg orker ikke mer.

 

Når du sier at du ikke orker mer så har du egentlig kommet til en veldig viktig erkjennelse, HI! Det betyr ikke at du gir opp mannen, men det betyr at du har funnet ut hvor din grense går. Og da er du allerede kommet lenger enn du var i går. Så ring legen din eller annet helsepersonell i morgen og start prosessen for at du skal få hjelp selv. Husk også at selv om dere er gift så er dere fremdeles selvstendige voksne mennesker med ansvar for sin egen helse - både fysisk og psykisk. Og du har først og fremst ansvar for din egen helse. Du kan heller ikke hjelpe ham hvis du blir enda mer deprimert!

 

Så ta tak i det i morgen!

 

Ta godt vare på deg selv!

[Anonym bruker]

Når du sier at du ikke orker mer så har du egentlig kommet til en veldig viktig erkjennelse, HI! Det betyr ikke at du gir opp mannen, men det betyr at du har funnet ut hvor din grense går. Og da er du allerede kommet lenger enn du var i går. Så ring legen din eller annet helsepersonell i morgen og start prosessen for at du skal få hjelp selv. Husk også at selv om dere er gift så er dere fremdeles selvstendige voksne mennesker med ansvar for sin egen helse - både fysisk og psykisk. Og du har først og fremst ansvar for din egen helse. Du kan heller ikke hjelpe ham hvis du blir enda mer deprimert! Så ta tak i det i morgen! Ta godt vare på deg selv!

 

Tusen takk

Ja, det har virkelig kommet til et vendepunkt i dag. Sitter her med ekstreme brystsmerter og han nekter å snakke med meg. Eneste han har sagt siden all skrikingen var at han ikke ville dele seng.

Ellers nekter han å svare meg og oppfører seg utrolig umodent.

 

Igjen, tusen takk for varmende ord. Det har virkelig hjulpet meg i en vanskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Mye rart folk velger å leve med gitt...