Forbanna på typen

[Anonym bruker]

Heihei! Jeg føler at jeg bare må få ut noe frustrasjon nå.....jeg blir gal! Jeg er snart 30 år og har knust ett stettglas i veggen for første gang i hele mitt luv.... Han er såpååå lat på hjemmefronten. Jeg er uføretrygdet pga et handicap og er hjemmeværende. Han har en elendig jobb 20 timer i uka.....har ingenting nesten i lønn. Han er ikke dum, han har evner men bruker de ikke. Han er mer opptatt av å trives på jobb, enn å finne en 'dårlig' jobb å heller ha en bra inntekt og ha det bedre privat. Han har aldri råd til å kjøpe noe. Det er jeg som står for det økonomiske i vårt forhold. Jeg betaler mest! Om vi skal på kino, ut å spise, hotelltur, bensin, reise , gaver----så er det jeg som må betale. Jeg blir så sint! At han aldri greier å dra seg ut å prøve å finne en 8 timers dag jobb. Men ØL det kjøper han. Det har han alltid råd til, om ikke han må låne penger til d av meg. Han må også låne penger av meg hver mbd....han har fått en del tusenlapper nå på de 2 åra vi har vært sammen. Itillegg har han 2 unger på 6 å 7 år, som han har annenhver helg. Han har aldri råd til å kjøpe de noe, eller ta de med på noe . Eksen hans lager masse bråk for oss pga sjalusi....å her er jeg ...midt oppi alt kaoset....i tillegg holder vi på med IVF ....2 ivf, 2 avbrutteforsøk. Dette er utrolig vanskelig for meg. Så siden jeg alltid er den som ordner huset innvendig og utvendig og i tillegg lager middag til han hver dag...så er det søndag og jeg sover lenge å står opp , der han har stått opp noen timer før...fullt kaos på kjøkkenet....jeg sier ingenting, tenker bare søren heller om jeg setter inn i maskinen...så blir kl 16, jeg har trent og tatt en dusj, han var nede og hadde enda ikke ryddet...da ble jeg sint...konfronterte han...han sa heg skulle slutte å klage å syte....han skubbet meg, jeg spente til han. Han sa at han ville ta d senere, og jeg sa pokkern heller jeg gjør det selv. Han var forbannet og ryddet og smelte med døra...jeg tror det klikket for meg rett å slett..... Jeg smelte opp døra å kasta et stettglas i veggen.....siden har jeg ikke pgratet med han. Hva skal jeg gjøre? Jeg blir gal!!! Vu har det fint når vi har det fint, men dette er så ødeleggende. Hadde det ikke vært for at jeg har så lyst på et barn hadde jeg nok vurderet å gjøre det slutt.......jeg føler meg låst!! Noen som har noen gode råd til meg? Jeg er såmfortvilet å lei av alt i mitt liv..........

[<3 2G <3]

Helt ærlig hadde jeg heller blitt alenemor enn sammen med den mannen.....

[Anonym bruker]

mannen min har heller ikke bra lønn, men stor trives på jobben sin.

mannen min har lett for å få deprisjon. hatt det til og fra i mange år.

jeg har også en jobb hvor jeg stor trives. for oss handler det om å ha det bra på jobb,. ellers er det tungt å stå opp,

 

både jeg og mannen vet hva det vil si å ha jobber hvor vi ikke trives.

 

penger er ikke alt for oss.

 

jeg skjønner det er kjipt å betale hver gang dere skal ut.

 

mannen her tjener mer enn meg, men er likevell jeg som betaler når vi skal noe. grunnen er at han syns det er fint at ejg har penger til å bruke på meg selv og klær og mat for dette vil ikke han kjøpe. og jeg som da kan spare det vi ikke bruker hver måned. han sparer jo også seff.

 

alle må finne sin balnase gang for hva som passer i sitt forhold. prøv å finn ut komprimiss for at han kan ha jobben og du kan slippe å betale for alt. du få reventuelt ta mer av andre kostnader.

[Gjest Kornblå]

Hei, jeg er dessverre redd for at det som ikke fungerer i forholdet nå ikke blir bedre hvis dere får barn sammen.

 

Det finnes andre menn og helt sikkert en som er bedre for deg.

 

Kom deg ut av dette forholdet er mitt råd.

[valkyrien]

Det beste rådet jeg kan gi på grunnlag av det du skriver er: Finn deg en skikkelig mann!

 

Hvorfor i all verden prøver du å få barn med han der? Tror du at det blir noe lettere å leve sammen med han med felles barn?

[Anonym bruker]

Hadde sluttet å med å prøve å få barn med den mannen. min råd.

[Anonym bruker]

mannen min har heller ikke bra lønn, men stor trives på jobben sin. mannen min har lett for å få deprisjon. hatt det til og fra i mange år. jeg har også en jobb hvor jeg stor trives. for oss handler det om å ha det bra på jobb,. ellers er det tungt å stå opp, både jeg og mannen vet hva det vil si å ha jobber hvor vi ikke trives. penger er ikke alt for oss. jeg skjønner det er kjipt å betale hver gang dere skal ut. mannen her tjener mer enn meg, men er likevell jeg som betaler når vi skal noe. grunnen er at han syns det er fint at ejg har penger til å bruke på meg selv og klær og mat for dette vil ikke han kjøpe. og jeg som da kan spare det vi ikke bruker hver måned. han sparer jo også seff. alle må finne sin balnase gang for hva som passer i sitt forhold. prøv å finn ut komprimiss for at han kan ha jobben og du kan slippe å betale for alt. du få reventuelt ta mer av andre kostnader.

 

MAT til deg? Som han ikke vil kjøpe? Hvorfor fikk han seg kjerring i utgangspunktet? For at dere skulle kjøpe hver deres egen mat?

[humlesurr]

Og han ønsker du som far til dine barn fordi at......?

 

Du vet det at han ALDRI kommer til å forandre seg!?!

Da har du to valg:

1. Bli i forholdet og aksepter at han er en ansvarsløs, lat, unnasluntrer.

2. Gå ut av forholdet, gi deg selv tid og søk så etter en likeverdig livspartner med verdier som matcher dine.

Endret 26. august 2012 av humlesurr

[Eeniemeenie]

Er du sammen med han kun for å få et barn eller? Er du forbanna på han nå blir det IKKE bedre den dagen han er en lat slask uten skikkelig inntekt med barn attpåtil.

[LillaGorilla♥♥]

For Guds skyld, få nå ikke barn inn i denne galskapen!

[Gjest fjernet-medlem-1402]

For å være helt ærlig så burde dere ikke få barn enda hvis dere krangler så ille at dere blir voldelige... Ingen barn har godt av å vokse opp i et sånn miljø.

 

Dere burde komme dere til familieterapi så dere lærer å krangle på en sunn måte og få bedre kommunikasjon.

 

Om dere går hverandre på nervene nå så vil det ikke bli bedre når dere begge er slitne og har mangel på søvn i en eventuell småbarnsperiode.

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå frustrasjonen din, har selv en ganske udugelig mann når det kommer til å gjøre ting i huset. Føler alt ansvaret ligger på meg til enhver tid, og vi har to barn så her er det en del klesvask, oppvask og roting. Men når du kaster et glass i veggen, og det ikke er vanlig oppførsel fra deg vil jeg tro at dette som plager deg har pågått lenge og bygd seg opp. Hvis du er interessert i at forholdet deres skal fungere må dere kunne prate ordentlig sammen eller kanskje aller helst begynne i parterapi.

Forholdet deres vil ikke bli bedre eller lettere dersom dere skulle få barn, og det vil ikke økonomien bli heller. Og at du ville vurdert og gjort det slutt om det ikke var fordi du ønsket deg barn er et dårlig grunnlag for forholdet.

Mannen kommer nok ikke til å forandre seg. Så hvis du ikke liker hvordan han er kvitt deg med han. Du kan helt sikkert finne deg en ordentlig mann med samme verdier og holdninger som deg selv. Eller du kan bli alenemamma hvis du virkelig ønsker deg et barn, basert på det du skriver vil jeg tro du kommer til å ende opp som det uansett.

[Anonym bruker]

Du er bare 30 år Du har tid igjen til å finne deg en skikkelig mann!

 

Mitt råd til deg er som de andres; slutt å prøv å få unge med den mannen, blir bare verre. Og gjør det slutt. Kom deg ut og let etter den virkelige mannen i ditt liv

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei, jeg er dessverre redd for at det som ikke fungerer i forholdet nå ikke blir bedre hvis dere får barn sammen. Det finnes andre menn og helt sikkert en som er bedre for deg. Kom deg ut av dette forholdet er mitt råd.

 

En floskel uten hold i. De fleste jeg kjenner har endret seg etterhvert som ungene kom til. Helt normalt å gjøre, nesten ingen av oss er statiske individer som aldri endrer oss.

[Gjest Kornblå]

Det er vel ikke en floskel i dette tilfellet. Han har jo allerede 2 barn som jeg tolker han ikke tar økonomisk ansvar for.

[Anonym bruker]

Dytt

[det er berre mordi]

Dytt fordi at?

 

1. Du ikke har fått svarene du er ute etter?

 

2. Tidsfordriv?

 

3. Kommer ikke på mer..

 

Greia er at du sikkert gjør lurt i å stikke allerede nå. Du er 30. Du har mye tid igjen på å finne en annen og bli gravid med ham, om det er det du stresser etter.

Om han har så lite penger og prioriterer øl og låner av deg for å få råd til alt, du, som sannsynligvis ikke har så mye utbetalt selv - da sitter du med skjegget i postkassa om noen få år, og jeg skal love deg at du ikke er mindre forbanna på typen da.