Jobber du i barnevernet, er du sosionom, e.l.?

[Anonym bruker]

Da trenger jeg virkelig råd fra deg... Dette blir nok langt, så er du advart.

 

Først så vil jeg si at jeg ikke vil ha råd fra tilfeldige synsere, jeg vil ha råd fra noen som virkelig har peilig på dette. Dette er et alvorlig problem for oss, så vær så snill og vær seriøse.

 

 

Jeg har et barn på 3 år. Jeg og faren har aldri bodd sammen. Faren jobber offshore og er borte 4/4.. altså hjemme 4 uker og borte 4 uker.

 

Faren har på meg, tidligere, virket som en normal mann. Normalt med venner, normale interesser etc. men nå virker han mer og mer - unnskyld - tilbakestående. eller rett og slett ond, jeg vet ikke hvilken av delene jeg skal velge.

 

Barnet vil aldri til han. Det er gråt, skriking og hyling hver eneste gang det skal dit. Barnet er aldri slikt om det feks skal til besteforeldre for å overnatte. Når barnet kommer hjem, så sier det "pappa er slem, jeg vil ikke være hos han".

I begynnelsen, så tenkte jeg "ok, barnet er lite og har sikkert bare ikke fått viljen sin...", men nå sier barnet det så ofte, at jeg begynner å lure.

 

Barnefaren ønsket å overta hovedomsorgen når barnet var ca 1 år. Han kom ingen vei med det, og til slutt så meldte han meg til barnevernet, og fortalte dem mange, grove og alvorlige løgner. Det endte med full gransking hos meg. Jeg hadde en barnepsykolog her i mange, mange timer over lang tid. Han endte på at han ikke hadde noe å utsette på hvordan barnet hadde det og konklusjonen var at barnet skulle bli hos mor.

 

Tiden har gått. Vi har i dag ingen fast samværsavtale, fordi far nekter å bli med på å skrive under på en. (jeg tror det er fordi han vil ha hovedomsorgen og vil derfor ikke ha det på papiret at han har "samvær")...

 

Den tiden far er hjemme fra jobb, så har jeg kjørt barnet til og fra far i 3 år. (Han bor over 1 mil unna hver vei. Ok ikke så langt noen ganger, men langt når det blir ofte 4 uker i strekk.)

Jeg har hentet og levert. Jeg leverer når det passer han og har hentet når det passer han. Når jeg nå har forsiktig begynt å hinte om at han må hente barnet selv, så er det baluba. det er urettferdig, dårlig gjort etc. Jeg får aldri bensinpenger e.l.

 

Jeg har hentet han på flyplassen når han har kommet hjem fra jobb. (1 times kjøring hver vei..)

 

Jeg både går på butikken for han, og kjører han så han kan handle.

 

Jeg/vi har avlyst ferier, planer etc. fordi det ikke passer med FAR sin timeplan.

 

Han hadde barnet på overnatting. Barnet hadde med seg en boxer som var rød. (den er mange mnd gammel..) Faren puttet den i vaskemaskinen sammen med lyse klær. Han ringte MEG og kjeftet meg huden full - fordi boxeren hadde farget over på de hvite/lyse klærne, og det var KUN min feil - ikke hans.

 

Han forlanger, forlanger og forlanger. han gjør akkurat det som passer han. Jeg er sterk psykisk, men kjenner at jeg nå begynner å sove dårligere og dårligere. Jeg har nerver og jeg er redd barnet er mye lei seg når det er der.

Mitt største ønske er faktisk at denne mannen skal dø. Rett og slett fordi jeg er så lei, lei av alt. Det har blitt bygd opp et intenst hat og jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg er redd barnet ikke kommer hjem igjen etter at det har vært der på samvær. Jeg er redd for alt.

Hver gang jeg prøver å si han i mot, så truer han med å melde meg til barnevernet på nytt. Han skal ringe alle psykologer han vet om osv. også sier han "Jeg lover deg at du aldri får se ungen igjen.."

 

Jeg orker ikke mer. Hva kan jeg gjøre?

 

Jeg må understreke at jeg aldri, aldri har sagt et eneste stygt ord om han når barnet har hørt på. Det har vært viktig at han skal ha god kontakt med faren sin, men nå vet jeg ikke mer.....

Samboeren min sier at dette ikke går mer. vi må få en slutt på det.

 

Vi har vært på familievernskontoret flere ganger, til ingen nytte...

 

Hvem kontakter jeg, hva kan jeg gjøre...?

 

Ps. Mine nærmeste venner kjenner historien, og om noen av dem er her inne, så kjenner dere meg igjen på historien. Samme kan det være..

[Anonym bruker]

Jeg er sosionom, og jobber i barnevernet, men vet ikke om dette er Aå direkte knyttet til mitt arbeidsfelt. Men jeg kan i hvert fall prøve å svare.

 

Jeg synes dette høres veldig vanskelig ut, men du lar ham nok true deg og styre deg alt for langt. Sett foten ned. Den ene henter og den andre leverer ved samvær. Samvær skal skje etter samværsavtale, ta snarest mulig initiativ til megling, og si ifra at heretter skjer samvær kun i henhold til en avtale signert av begge parter. Fastsett også barnebidrag i forhold til antall samværsdøgn, og la avtalen gå gjennom NAV om dere ikke allerede gjør det.

 

Far kan gå på butikken og komme seg til og fra jobb selv, spør han så si nei. Hvordan han vasker tøy er hans problem, si tydelig ifra hver gang han krysser grensen.Pass på å ha minst mulig kontakt utover det som har med felles barn og samvær å gjøre. Ikke la deg true av barnevernet, du har allerede vært gjennom undersøkelsessak, og selv om barnevernet plikter å undersøke alle henvendelser fra far så kjenner de nok lusa på gangen, og skjønner at han bruker det som en trussel. Bare la ham melde deg, ikke la ham bruke den trusselen til å presse deg.

 

Men så til det som bekymrer meg mest: hvis barnet konsekvent og over lang tid uttrykker at h*n ikke har det bra hos far, og at far er slem, så er det alvorlig, og viktig at du tar tak i.

Begynn hos fvk, be om en time for å prate om far (du alene), og be om råd og veiledning, hvordan du skal prate med barnet ditt, hvordan du skal ta opp problemer med far, og hvor langt du skal være villig til å gå for at de skal ha samvær. Barnet skal ha det bra i begge hjem. Om situasjonen er alvorlig nok så melder du far til bv, og ber om observasjon, og at far får veiledning ved samvær.

 

Ønsker deg lykke til, og håper at du tar hensyn til ditt barns beste, og ikke fars trusler fremover:-)

[Anonym bruker]

Eeeeeeehhh..... Er han gal???

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Om jeg holder tilbake på samvær, så er jeg redd far kan bruke dette mot meg i en eventuell rettsak. Kan han ikke det da? Men det er det jeg ønsker å gjøre, fordi barnet vil ikke dit.

Jeg har snakket med faren om det, men han tror meg ikke og sier at barnet er kun 3 år, og vet ikke sitt eget beste... HI

[2 hjertegull :)]

Jeg er ikke pedagog, men lufter en tanke her; er det ikke slik at du faktisk kan bli straffet for å sende barnet på samvær om du mistenker at han ikke har det bra der? Det fikk venninna mi beskjed om i en lignende sak. Synes det første svaret du fikk var et bra svar. Og jeg tror faktisk jeg hadde holdt igjen på samværet. Du er hovedomsorgsperson, og dere har ingen skriftlig avtale. Ikke send han dit, og bestill deg time hos fvk og bv, så du er sikker på at du har medhold i loven!

[Anonym bruker]

Jeg er også sosionom, har jobbet i barnevernet men ikke nå lenger. Ser du har fått gode råd fra sosionomen lenger oppe her, og jeg vil råde deg til de samme tingene. Sett ned foten, vær bestemt, bestill time på fvk og send evt inn en bekymr.melding på far til barnevernet. Og for all del, ikke la disse truslene om barnevern og hovedomsorg hindre deg i å ta vare på barnet ditt og sette grenser for denne faren.

[Anonym bruker]

men er det noen som kan svare meg da, på dette:

 

Om jeg holder igjen samvær, grunnet en "magefølelse", kan jeg ikke da bli straffet for dette?

 

Når barnevernet var i bildet for et par år siden, så observerte de jo også barnet med far (dog kun 2 timer), og de hadde ikke noe å utsette på de 2 timene. "Far virker som en normal og god far", står det i rapporten.

 

ER det ikke da slik, at om jeg holder igjen, han får besøk av barnevern e.l. og alt viser seg å være i skjønneste orden, og det kun er barnet som kommer med historier her hjemme, at jeg da vil få rettet pekefingeren mot meg igjen?

 

Barnet er tross alt kun 3 år. Jeg TROR at barnet har det ok der. Når jeg henter, så virker det ikke som at barnet lider, men det er alltid veldig glad for å se meg og kommer løpende. dette gjør han aldri når han ser faren.

 

Vanskelig situasjon.. Jeg er jo egentlig ikke ute etter å ødelegge mellom far og barn, men jeg ønsker å føle meg trygg på at barnet har det bra.

 

HI

[Anonym bruker]

Sett hardt mot hardt, og få han til å melde deg til barnevernet. Benytt sjansen til å bli undersøkt og funnet god nok, og krev undersøkelser hjemme hos far også. Eller så går du rettens vei og krever full omsorg og samvær med tilsyn. Tilsynsbiten er vanskelig å få igjennom og rettssaken kan bli meget tøff. Du må samle på og skrive ned alt som du mener er galt. Du kan nekte samvær og far vil selvfølgelig bruke det mot deg. Men dersom barnet lever i omsorgssviktlignende forhold når det er hos far, er det ditt ansvar som hovedomsorgsåerson å stoppe samvær. Jeg vil si det er svært bekymringsfult at barnet ditt konsekvent sier det ikke vil til far. Har du spurt barnet hva konkret far gjør som er slemt?

[Anonym bruker]

Ja, jeg har prøvd å spørre forsiktig.

 

feks:

 

Barnet: Jeg vil ikke til pappa, pappa er slem.

 

Meg: Hvorfor er pappa slem da?

 

Barnet: Pappa kjefter på meg. Pappa sint!

 

Meg: Men pappa er alltid glad i deg, det vet du.

 

Barnet: Nei, pappa dum.

 

 

Neste eks:

 

 

 

Barnet: Hyler, skriker, mammaaaa, jeg vil være hos mammaaaa. Vil ikke til pappa!

 

Jeg: Men i dag skal du til pappa, det vet du. vi har snakket om dette. Mamma henter deg igjen på (også hvilket klokkeslett eller dag..)

 

Barnet: jeg vil bare være hos deg mamma. Vil ikke til pappa!

 

Jeg: Men det må du. pappa savner deg og gleder seg til å se deg! Dere skal sikkert gjøre mye morsomt!

 

Barnet: Vil ikke. Bare mamma.

 

And so on....

 

 

Altså lite fornuftig. ingen ordentlig konkret grunn.

 

 

HI

[Anonym bruker]

glemte også å skrive at jeg selvfølgelig spør hvorfor pappa er sint, men får da bare tulle svar tilbake. HI

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon. Jeg hadde ikke sendt barnet til faren. Jeg hadde også kontaktet barnevernet og familivernkontoret. uutholdelig situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg er bv.pedagog og jobber i barnevernet. Støtter #2 helt og holdent, det er det eneste riktige å gjøre.

 

Det var noe spørsmål ifht. om du kan holde barnet tilbake fra samvær og om hvorvidt du kan bli straffet for dette. Når far ikke vil skrive under en samværsavtale, hva er det da man egentlig holder barnet tilbake fra? Hvis han vil ha samvær, ja da får han møte opp på familiekontoret,da, og skrive under på en slik avtale... Jeg vet at dette er lett å si, men vanskelig å utføre for foreldre som står midt oppe i en konflikt, men kan ikke se at det har noe konsekvenser.

 

Dersom mor vet at far utsetter barnet for noe, kan man bli straffet for det, men beskrivelsene fra barnet her er litt for vage, vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg trøstende ord. Høres ut som en vanskelig situasjon. Lykke til!

[HeltAnonym]

Jobber ikke i barnevernet, men i bhg. Men jeg prøver meg på å svare likevel. Jeg er veldig enig med det de andre her som anbefaler fvk. Ring de å få en time til bare deg, der kan du spørre de om det du lurer på ang samvær. Jeg vil tro du kan nekte ham samvær så lenge der ikke er satt noen samværsavtale.

Jeg tror kanskje jeg ville snakket med barnevernet også, men om du ikke gjør det, så la ham bare melde deg. De har allerede vært hos deg uten å finne noe, og om han da melder deg mange ganger og de fortsatt ikke finner noe, så mister jo han troverdigheten.

 

Det med klesvasken må han nok ta på sin egen kappe. Han virker igrunn ganske "syk i hodet"... Prøv å begrens kontakten med han så langt det lar seg gjøre. La han komme seg hjem fra jobb selv osv.

 

Jeg ønsker deg lykke til! Håper det ordner seg for det beste for deg og din sønn

[Anonym bruker]

Enig. Han må være syk i hodet. Har han psykiske problemer? Problemer med andre ting?