Min stemor.. (hjelp)

[Anonym bruker]

.. eller hun er ikke gift med min far, men hun har vært i livet mitt lenge (nesten 20 år) og hun er mor til 2 av mine søsken.

Hun har fått kreft.. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle situasjonen. Prøvde å snakke med min venninne om det, men hun brydde seg bare om typen sin så da orket jeg ikke snakke for mye om det til henne.

Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg hjelpe?

 

De har nettopp startet cellegift. De har funnet flere klumper rundt på kroppen hennes. Har det noe å si hvor mange man har, hvor de er o.l.?

 

Jeg håper virkelig hun overlever dette.. Jeg vil være der for henne, min far og mine søsken, men jeg bor så langt unna.

vet ikke helt.. uff.. er så trist..

[VinterSol+2]

Ring henne! Og faren din!

 

Fortell at du bryr deg. Lytt til hvordan de har det. Ofte.

 

 

[Anonym bruker]

ring. send meld, send mail. vis du bryr deg. vis du bryr deg om alle de som er involvert.

når de har hvert hos legen eller slik av avtaler du vet om, ring senere på dagen. hør hvordan det gikk. ta noen fri dager om du har,. da med deg mann og barn om du har og besøk de.

det setter de stor pris på.

[Anonym bruker]

Det gjør jeg jo allerede, så jeg skal bare være der for de og støtte de så mye som mulig rett og slett da?

Takk for svar

[Gjest SHOC]

http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/til_deg_som_er_p_r_rende_17948

 

Her kan du få mange råd

[Anonym bruker]

Snakk med henne og vær der om du kan. Ofte er det verst før man snakker sammen første gang om sykdommen. Etter det er det hverdager som vanlig innimellom (selv om vissheten av sykdommen alltid ligger der), så er det vanskelige dager, og av og til fæle dager. Bare fortell henne at du setter pris på henne og spør om det er noe du kan gjøre for henne.

 

Ofte er man ganske dårlig de første dagene etter en cellegiftkur, da kan det være til god hjelp å lage middag til resten av familien, hjelpe med barnepass (hvis søsknene dine er små) eller kjøre/bringe til aktiviteter for å avlaste din far. Når hun orker det, gå en tur sammen med henne eller noe annet hun har lyst å gjøre.

 

Og husk - hun er fremdeles akkurat den samme personen som du har kjent i 20 år... bare at nå er hun syk i tillegg. Men sykdommen endrer ikke hvem hun er innerst inne.

 

Vær der om hun trenger det, snakk, spør hva du kan gjøre, gjør positive ting sammen, avlast.

 

Husk også dine søsken og pappa midt oppi det hele - og pass på at du også selv har noen som kan støtte deg. Pårørende trenger også noen.

 

Håper det går bra med din stemor!

 

Ps... min mor hadde kreft for flere år siden og hadde også en del spredning - men det har gått veldig bra med henne