Aldri barnefri.....

[Anonym bruker]

Det klikker snart i hodet mitt!!!

jeg har aldri fri.....

jeg har to barn med to fedre, men ingen av dem stiller opp eller har kontakt med barnet.

mine foreldre er ikke egnet til å ha dem og ingen av vennene mine er intr i hjelpe meg... (ungmor/unge venner)

siden høsten 2010 har jeg hatt fri en kveld fra det ene barnet og det var pga det andre barnet var veldig sykt.........

 

jeg har aldri fri, jeg mister venner, og jeg er deprimert!!

kjenner jeg begynner å bli så sliten av barna mine som er TOTALT avhengig av meg....

[Anonym bruker]

Du valgte vel fedrene til ungene dine helt selv

 

Hva med å betale noen for å passe de?

[Anonym bruker]

Hva med å finne en fast barnevakt? som ungene kan bli kjent med og som kan passe dem iblandt. Ungdommer i nabolaget, søskenbarn, tantebarn osv?

[Anonym bruker]

få deg barnevakt som alle andre

[Anonym bruker]

Bor du i en større by så finnes kanskje noe slags avlastningsmuligheter? Her i byen har bymisjonen (?) noe som heter familiehjelpen, i tillegg til at de kan være behjelpelig med å skaffe helgeavlastning til familier som sliter.

 

Barnevernet vil også kunne hjelpe til med å se på muligheter for avlasning f.eks en helg i måneden.

[Anonym bruker]

Hva med foreldrene til fedrene? Jeg har også to barn med to fedre. Det ene barnet har god kontakt med sin far og er der 40%, far til det andre barnet bor langt unna men hans foreldre bor i nærheten og barnet er hos de annenhver tors til søn (når andre er hos faren).

 

Jeg føler med det, det er utrolig tøft å være helt alene. Disse "pusteperiodene" hjelper meg til å holde meg oppe og være en god mamma. Om du ikke har noen til å stille opp kan du kontakte barnevernet om at du trenger hjelp for å takle hverdagen med barna, søke om et avlastningshjem til barna annenhver helg eller en helg i mnd.

 

Klem, du er tøff!

[Anonym bruker]

Søk avlastning via barnevernet?

Søk etter en barnevakt/reservebesteforeldre?

 

Har selv vært helt alene med barnet i 4,5 år. Det er tungt, for man trengr å bare være seg selv innimellom. Men vi har kommet oss gjennom det, å nå har jeg fått meg samboer.

[Anonym bruker]

Du må jo ta ansvar selv, dette kommer ingen til å orden opp i for deg.

 

Skjønner godt at du trenger litt avlastning av og til, men det må du rett og slett prioritere å betale for.

 

Om du overhodet ikke kjenner noen som vil være barnevakt så sett inn en annonse på Finn, det er veldig effektivt for det er mange ungdommer som leter etter en liten jobb de kan ha ved siden av skolen der. Er det en videregående skole i nærheten så be om å få sette opp et lite oppslag i klassen til de som går barne- og ungdomsarbeider, så kanskje du får napp.

 

Du kan lage avtale om f.eks en fredagskveld i måneden og en ettermiddag i uken og betale for det.

[Anonym bruker]

Hva gjør du på dagtid da, har du ikke fri fra ungene da?

 

For meg er det å ha ungene i barnehagen og gå på jobb barnefri, men det er kanskje ikke alle som ser slik på det?

 

Hør med farmor og farfar til barna, kanskje de vil ha ungene litt.

 

Ellers må du jo bare ansette en fast barnevakt.

[Anonym bruker]

De er ikke intr i å ha kontakt med barna så det går dårlig å spørre dem.

 

lar dere hvem som helst passe barna deres?

folk dere ikke kjenner?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er på en måte i samme situasjon som deg. Er også ung, er alene, og barnefar bryr seg ikke om datteren sin. Familien har også stengt oss ute, så jeg har egentlig bare min egen familie.

 

Og min mor er under 40 år og jobber fulltid. Hun har også tre andre barn å ta seg av, så jeg forventer heller ikke at hun stiller veldig mye opp. Hun har passet på min datter 5 ganger. Datteren min er nå 2 år gammel.

 

 

Alle mødre trenger fri, og det høres ut som om du virkelig sårt trenger det! Prøv en annonse i avis eller facebook der du søker etter en som kan passe på dine barn noen timer noen helger osv. Det trenger ikke å være mye. Eller hvis du jobber, kan du jo spørre om dine kolleger har noen ungdommer som vil tjene noen få ekstra slanter.

 

Ikke vær kravstor, barna tåler sikkert at rutinene hos barnepasser ikke er slik som hos mamma. Og når det i første omgang er barnepass noen timer, er det enklere i fremtiden å eventuelt elte barna hos barnepasser over natta. Fin måte å bli kjent med andre også, pluss at ungdommer får tjent litt ukepenger:-)

 

Jeg vurderer annonse i avis, for jeg er også dødssliten... Håper virkelig du får hvilt deg, det er så nødvendig!

[Anonym bruker]

De er ikke intr i å ha kontakt med barna så det går dårlig å spørre dem. lar dere hvem som helst passe barna deres? folk dere ikke kjenner?

 

Ja, det Må være folk man ikke kjenner dersom man ikke har nettverk. Barna og du kommer til å bli kjent med vedkommende som passer på dem. Meningen er ikke at de skal fungere som en omsorgsperson med mye ansvar for barna, men som noe morsomt - dra til parken å leke, lekeplassen. Enkle ting, ikke hjernekirurgi!

 

Igjen må jeg si, IKKE vær KRAVSTOR! Du kommer ingen vei slik, ta deg til takke med det du får, og nyt barnefri!

 

Med en innstilling lik den jeg svarer på akkurat nå vil du ikke få avlastning. Folk orker ikke å sitte barnevakt dersom du forventer at de kan hoppe rett inn i stillingen som hjernekirurg/psykolog/barnevernsarbeider osv.

 

Men men, dine barn, ditt ansvar. Du ser selv. Men nesten ALLE kan passe på barn.

[bærtæ]

Kontakt barnevernet eller søk etter" ekstrabesteforeldre". Må nesten le av svarene du har fått; her sytes det over når andre må ha barna hjemme fra bhg ekstra men ingen ser ut til å skjønne at HI her har det tungt.

 

Du vil antagelig kunne få avlastning fra barnevernet. Hadde vi bodd nært skulle jeg hjulpet deg; jeg er godkjent besøkshjem og vet det skal mindre til for å få det:-)

[dudarøra]

hvor i landet bor du?

[Anonym bruker]

Jøss. Var det fredag jeg leste tråden hvor Så mange mente et barn som gråt og ville hjem skulle ignoreres da mannen i huset tross alt hadde gledet seg til alenetid med kona?!

[Anonym bruker]

Jøss. Var det fredag jeg leste tråden hvor Så mange mente et barn som gråt og ville hjem skulle ignoreres da mannen i huset tross alt hadde gledet seg til alenetid med kona?!

 

Og det hadde likhetstrekk med denne saken fordi???

 

Jeg leste også den tråden og de fleste skrev da at de hadde hentet barnet som ville hjem?

 

Til HI: Når man ikke har et nettverk som kan hjelpe med barna, må man gjøre en innsats for å skaffe det. Det innebærer at man kommer i kontakt med mennesker man i utgangspunktet ikke kjenner, og må legge en innsats i at både barn og voksne blir trygge på hverandre før man overlater barna til de i en begrenset periode.

 

Det er jo det samme når man leverer fra seg barna i barnehagen eller til dagmamma - man kjenner ikke de personene, men når man tar tiden til hjelp blir det en trygg plass å være for barna.

 

Jeg anbefaler at du enten søker besøkshjem eller skaffer deg en trillepike, alle mennesker trenger litt tid for seg selv iblant

 

Lykke til

[bIomstre]

Hei kjære deg!

 

Håper du greier å ta tak i dette før du kjører deg selv helt i grøfta! Det er viktig å ikke miste seg selv i en slik situasjon, og finne rette balansegang for deg og dine barn.

 

Som andre foreslår, så ta kontakt med barnevernet, da kan du bli godkjent for å få avlastningshjem. Dette kommer imidlertid ann på kapasiteten de har, men synes det er verdt å prøve.

 

Hør med helsestasjonen om det finnes aleneforeldreforeninger i ditt nærmiljø. Der kan du treffe likesinnende, og gjerne bytte tjenester som barnevakt

 

Det er viktig for deg å få voksenkontakt ila hverdagen. Er du i jobb, slik at du får dekket noe av behovet der? Eller så går det ann å ha fritidsaktiviteter med barna, der du også får dekket ditt behov. Selv synes jeg barnas turlag var fint for oss da jeg var alene med barn. Da kom vi oss ut, og jeg ble kjent med andre voksene. Vær aktiv og finn ut hva som finnes av tilbud i ditt næromr. Her er nettet et genialt verktøy!

 

Er trening på helsestudio noe for deg? Der har de jo barnepass. Å gjøre noe for seg selv et par timer i uka kan pleie egoet og gjøre underverker for energien.

 

Bruk det du har av nettverk for å komme i kontakt med ungdom som gjerne vil tjene penger på å sitte barnevakt. Jeg selv var heldig og fant ei pålitelig jente på 14 som ble barnevakt en fast kveld i uka for meg. Da fikk jeg to timer jeg kunne bruke på kino, trening, veninnebesøk osv, det er virkelig gull verdt!

 

Vær flink til å invitere folk hjem til deg. Da trenger man jo ikke barnevakt, og får alikevel vært sosial. Inviter veninner på filmkveld, noen kollegaer på en tirsdagsmiddag, et vennepar på spillekveld osv.

 

Bli kjent med andre foreldre gjennom barna. Selv par kan slite med samme problem som deg ang barnevakt hvis de bor på et annet sted enn familie og ikke har noe nettverk. Det kjekke med å ha venner med barn på samme alder er at man både kan finne på ting sammen med barna, og man kan bytte litt på å være barnevakt.

 

Det er ikke helt håpløst å være helt alene med barn, selv om det er en stor utfordring. Begynn i det små, utvid din omgangskrets, vær aktiv. Etterhvert finner du balansen mellom å være mor og bare deg selv. Håper du ikke har kjørt deg så fast at du ikke greier å ta tak i dette. I så fall, må du søke hjelp. Masse lykke til, klem!

[Anonym bruker]

Hva gjør du på dagtid da, har du ikke fri fra ungene da? For meg er det å ha ungene i barnehagen og gå på jobb barnefri, men det er kanskje ikke alle som ser slik på det? Hør med farmor og farfar til barna, kanskje de vil ha ungene litt. Ellers må du jo bare ansette en fast barnevakt.

 

Her inne er det svært få som ser slik på det. Folk får jo angst når de må ha barna hjemme fra bhg/skole noen dager og barna leveres fulltid i bhg selv om foreldrene er hjemme. Etter jobb plasseres barna på barnepass hos SATS, før helgen kommer og kosetid med samboeren står i høysetet. Da bør barna helst sove hos besteforeldrene; hvis ikke utvikler ikke barna seg normalt skal en tro tråder her inne.

 

Jeg er selv alene til et barn på 6 år som aldri har hatt samvær med far. Vet hva HI snakker om, men samtidig tror jeg HI at det er "farlig" å begynne å tenke på all den tide for seg selv en ikke får. Som ei annen her er også jeg besøkshjem for andre alenemødre, men for oss var det uaktuelt å HA besøkshjem. Når vi er besøkshjem får vi nye innspill og det er godt for barnet mitt å ha et annet barn som kommer på besøk;) Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er men en ting er bra sikkert;: det blir enklere jo eldre de blir;) Du må nesten bare bruke det du har og gjøre hverdagen enklere. Avlastning kan du ha krav på, og søk i "allers", "hjemmet" osv etter ekstrabesteforeldre. Sitter en haug med eldre damer og menn rundt omkring som også er ensomme!

[Anonym bruker]

Jøss. Var det fredag jeg leste tråden hvor Så mange mente et barn som gråt og ville hjem skulle ignoreres da mannen i huset tross alt hadde gledet seg til alenetid med kona?!

Og det hadde likhetstrekk med denne saken fordi??? Jeg leste også den tråden og de fleste skrev da at de hadde hentet barnet som ville hjem? Til HI: Når man ikke har et nettverk som kan hjelpe med barna, må man gjøre en innsats for å skaffe det. Det innebærer at man kommer i kontakt med mennesker man i utgangspunktet ikke kjenner, og må legge en innsats i at både barn og voksne blir trygge på hverandre før man overlater barna til de i en begrenset periode. Det er jo det samme når man leverer fra seg barna i barnehagen eller til dagmamma - man kjenner ikke de personene, men når man tar tiden til hjelp blir det en trygg plass å være for barna. Jeg anbefaler at du enten søker besøkshjem eller skaffer deg en trillepike, alle mennesker trenger litt tid for seg selv iblant Lykke til

 

Jeg syns rett og slett folk svarer HI frekt her og har lite forståelse. Mens det derimot var stor forståelse og medlidenhet for denne mannen som hadde gledet seg til alenetid. Så ja: noe likhet var det men forskjellen her er at HI er alenemor og de får som regel en del stygge svar kastet etter seg.

[Mammahjertet <3]

<p>

Det klikker snart i hodet mitt!!! jeg har aldri fri..... jeg har to barn med to fedre, men ingen av dem stiller opp eller har kontakt med barnet. mine foreldre er ikke egnet til å ha dem og ingen av vennene mine er intr i hjelpe meg... (ungmor/unge venner) siden høsten 2010 har jeg hatt fri en kveld fra det ene barnet og det var pga det andre barnet var veldig sykt......... jeg har aldri fri, jeg mister venner, og jeg er deprimert!! kjenner jeg begynner å bli så sliten av barna mine som er TOTALT avhengig av meg....

</p>

<p>

<style id="_clearly_component__css" type="text/css">

#next_pages_container { width: 5px; hight: 5px; position: absolute; top: -100px; left: -100px; z-index: 2147483647 !important; }</style>

</p>

<p>Hva med foreldrene til de biologiske fedre? Det skjer jo at besteforeldre stiller bedre opp en de nytteløse fedrene?</p>

<p> </p>

<p>Skjønner godt du er sliten. Tommelen opp til deg som tar vare på barna dine!</p>

<div id="_clearly_component__next_pages_container"> </div>