Hvordan ville du følt deg?

[Anonym bruker]

Er snart 30

Har en plass å bo

Har ustabil kjæreste

Har foreldre

Har mange venner

Har en sykdom

Har ingen utdanning

Får ikke jobbe (pga sykdom)

Får ikke gå skole (pga sykdom)

 

Mitt eneste ønske er å bli frisk/leve med sykdommen på en slik måte at leger/nav vil la meg gå skole - bli utdannet - få meg jobb, slik at også jeg kan fortsette livet med å kjøpe hjem - ha råd til barn - materielle ting + alt som hører med.

 

Hvordan ville du følt deg i min situasjon?

[Anonym bruker]

Har du barn?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville følt meg unyttig og trist.

 

Klem til deg.....

[Anonym bruker]

Har vært der, og er der delvis fremdeles, så vet hvordan du har det. Jeg hadde heller ingen kjærest eller familie som stilte opp.

 

Jeg ble bra igjen, i hvert fall bra nok til å ta utdanning og å jobbe... til tross for at leger og nav ville uføretrygde meg. Men jeg har en stooor dose med stahet som har reddet meg og aldri tatt nei for et nei, og aldri vært redd for å konfrontere "autoriteter", spørre og grave og lete etter utveier.

 

Du skriver ikke noe om hva som feiler deg, så vanskelig å kommentere det.

 

Jeg har fremdeles ikke nok penger til å kjøpe meg eget sted, familie stiller fremdeles ikke opp, og jeg har fremdeles ikke noen kjæreste. Men jeg har fått helsen mer eller mindre tilbake, jeg har tatt meg utdanning, og jeg har en jobb jeg trives med.

 

Jeg var 29 da jeg startet å utdanne meg igjen, og om du trenger noen år før du kan begynne så er det fremdeles ikke for sent

[Anonym bruker]

Trist å høre.. vet ikke hvordan jeg skal sette meg inn i den situasjonen.. klem sendes

[Gjest yrild]

Jeg håper at jeg ville klart å gjøre alt jeg kan for å holde meg så frisk som mulig og at jeg ikke ville sunket ned i selvmedlidenhet... du har jo både venner og familie :-) Har du en eller annen hobby som det lar seg gjøre å kombinere med sykdommen?

 

Eneste riktige å gjøre er jo å forsøke å fokusere på det som er bra og å takke Gud (eller hva du nå tror på) for at du bor i Norge og blir (rimelig) godt tatt vare på av den norske velferdsstaten.

[Anonym bruker]

Er snart 30 Har en plass å bo Har ustabil kjæreste Har foreldre Har mange venner Har en sykdom Har ingen utdanning Får ikke jobbe (pga sykdom) Får ikke gå skole (pga sykdom) Mitt eneste ønske er å bli frisk/leve med sykdommen på en slik måte at leger/nav vil la meg gå skole - bli utdannet - få meg jobb, slik at også jeg kan fortsette livet med å kjøpe hjem - ha råd til barn - materielle ting + alt som hører med. Hvordan ville du følt deg i min situasjon?

 

Jeg hadde ihvertfall gjort alt i min makt for å få et levlig liv, og bli bedre av sykdommen... Og da mener jeg alt! Pprvd akupunktur, healing, homeopati, lysterapi osv osv! For ikke søren om jeg skulle satt meg ned i et hjørne og synes synd på meg selv!

[Anonym bruker]

Er snart 30

Har en plass å bo

Har ustabil kjæreste

Har foreldre

Har mange venner

Har en sykdom

Har ingen utdanning

Får ikke jobbe (pga sykdom)

Får ikke gå skole (pga sykdom)

 

Mitt eneste ønske er å bli frisk/leve med sykdommen på en slik måte at leger/nav vil la meg gå skole - bli utdannet - få meg jobb, slik at også jeg kan fortsette livet med å kjøpe hjem - ha råd til barn - materielle ting + alt som hører med.

 

Hvordan ville du følt deg i min situasjon?

 

Ja, si det , jeg er i nesten samme situasjon.

Jeg ble alvorlig syk for ni år siden

Forskjellen er at jeg har barn, hus og bil, men ingen mann til å hjelpe og støtte meg i denne situasjonen jeg er havnet i.

Jeg har nesten ingen familie, og da jeg ble syk og "ubrukelig" så forsvant nesten alle de gamle vennene mine, for det var ikke status nok for de med en venn som både var syk og alenemor.

Har tatt litt utdannelse og hatt en brukbar jobb.

Jeg får ikke ny jobb fordi ingen vil ha en som er så syk at man er mer hjemme/på sykehus enn på jobb

Nav lar meg ikke få ta en omskolering, fordi de også mener at jeg er for syk til både å gå skole og jobbe, og det er for så vidt helt riktig

 

Jeg plages av bitterhet, til tider føler jeg meg unyttig og mindre verdt enn andre på min alder- som er ute i vanlig jobb.

 

Jeg har hatt god hjelp av psykolog, og alternative behandlingsmetoder.

Føler at psyken min har kommet seg ett hakk, selv om det fysiske fortsatt svikter.

[Anonym bruker]

Har dere råd til å få barn, komme videre fordi om skole og utdanning står på vent da?

[Anonym bruker]

Er snart 30 Har en plass å bo Har ustabil kjæreste Har foreldre Har mange venner Har en sykdom Har ingen utdanning Får ikke jobbe (pga sykdom) Får ikke gå skole (pga sykdom) Mitt eneste ønske er å bli frisk/leve med sykdommen på en slik måte at leger/nav vil la meg gå skole - bli utdannet - få meg jobb, slik at også jeg kan fortsette livet med å kjøpe hjem - ha råd til barn - materielle ting + alt som hører med. Hvordan ville du følt deg i min situasjon?

 

Er snart 35

leier bolig

singel (skilt for en del år siden)

minimal kontakt med familie

Ingen venner lengre

Syk

Jobber ikke (på grunn av sykdom)

Kan ikke kjøre bil (på grunn av sykdom)

Har fagbrev som jeg antagelig aldri kan bruke igjen på grunn av sykdom

Har barn som jeg har 100% siden min exmann ikke vil være pappa til sine en gang planlagte barn.

Har et funksjonshemmet barn

 

Jeg føler som deg alt jeg vil bli frisk og kunne leve, ha en jobb, ha en mulighet til en dag få et hjem jeg ikke trenger å bekymre meg for at jeg en dag må flytte fra på kort tid.(bor på landet og det er ikke akkurat flust med boliger rundt her, og huseier har nå et par søsken som er på husjakt.Man har lov å si opp leietageren om man skal bruke selv eller av nær familie så håper han ikke har lyst å ha sine søsken så innpå seg.)

Kunne føle at jeg gjør noe nyttig utenfor å være mamma.

 

Etter en del år med dette har jeg utviklet en kraftig depresjon og om jeg ikke hadde hatt barn hadde jeg gitt opp kampen for en god stund tilbake.

[Anonym bruker]

For flere år siden hadde jeg en meget ustabil kjæreste som ikke satte pris på meg. Dette levde jeg i i flere år. Etter forholdet til han ble over så jeg at HAN var stor del av grunnen til at jeg ikke ble frisk. Jeg var 100% ufør i flere år. Og mye pga psykisk nedbryting som min daværende samboer stod for. Nå er jeg gift med en god mann, venter nummer to og jobber 80%. Det skal jeg fortsette med for å ha ork til å være litt husmor også

 

Jeg tenker slik... trinn en, kvitt deg med kjæresten om han har vært ustabil over lang tid. Kanskje han rett og slett ikke er den rette for deg? Ikke la han dra deg lenger ned.

 

Og så tenker jeg på en annen ting... Hva med å ta fjernstudie som du kan gjøre hjemme i din egen stue? Da slipper du å måtte møte opp på en skole om formen din ikke er bra. Da kan du få en liten start på utdanningen i hvert fall mens du er syk fremdeles. Dette gjorde jeg mens jeg ikke var helt frisk enda.

 

Lykke til med livet ditt.