fikas Skrevet 25. august 2012 #1 Skrevet 25. august 2012 Jeg må bare få sagt at jeg syns synd på besteforeldre som gjerne vil tilbringe tid med barnebarna sine - men som ikke får fordi foreldrene anser seg selv som den viktigste personen i barnets liv og ikke vil gi slipp! Jeg kan snakke på min egen bestemors vegne - hun har så vidt fått lov til å passe/ha besøk av sitt eget barnebarn som nå er 10 år fordi moren ikke klarer å være vekk fra han. De gangene mor MÅ ha pass så gir hun betaling til bestemor. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett bestemor lei seg og såret pga det! Resten av familien har heller ikke noe nært forhold til tantes barn fordi de nesten aldri fikk overnatte eller være på besøk fordi hun var avhengig av å være sammen med dem. Jeg har også venninner som ikke kan ha barna på overnatting hos besteforeldrene på annet grunnlag enn at det er tvingende nødvendig. Fordi resten av tiden må de ha sammen. Og hvis besteforeldrene ber barnebarnet på hyttetur feks så finner de på en grunn til at barnet ikke kan bli med - en hel helg borte er jo tortrur! Jeg syns oppriktig synd på barna som blir frarøvet verdifull tid med besteforeldrene (og andre omsorgspersoner for den del!)! Det ligger noe i ordtaket "it takes a village to raise a child". Det er meningen vi skal dele på dem, det er meningen de skal få impulser fra andre. Det er meningen de skal se at det finnes en verden utenfor mamma og pappa. Jeg syns også synd på foreldre (kanskje oftest mødre?!) som har et så avhengighetsforhold til barna sine at de aldri kan "gi dem vekk". Sist jeg møtte det i virkeligheten var i forrige uke da jeg besøkte en kusine og fortalte at sønnen min til stadighet (periodevis minst en gang i uken) blir levert av besteforeldre i bhg. De har han altså på overnatting i uken. Og han er også til stadighet på overnatting i helgene. Det syns hun var kritisk - det hadde aldri hun taklet, så mye borte! Jeg ser i allefall fordelene med å ha engasjerte og hengivne besteforeldre. Jeg ser gleden i ansiktet på sønnen min når han skal på overnatting. I det siste så har jeg vært mye dårlig og begge besteforeldreparene har vært enestående til å avlaste og da har jeg også sett skuffelsen når det ikke er bestefar med den store bilen som skal kjøre i bhg Jeg ser fordelen med at besteforeldrene kan hente i bhg uten at det blir spetakkel fordi det er mor eller far som er ventet. Jeg ser fordelen ved at han er trygg og etterhvert kan betro seg til besteforeldrene hvis det er ekkelt eller rart å komme til mamma og pappa. Selvfølgelig finnes det perioder hvor vi sier at nei, nå passer det ikke med overnatting eller det kan gå en uke halvannen uten at han er på besøk hos besteforeldrene (med eller uten oss). Men jeg vil ikke for alt i verden gi slipp på forholdet han har med alle fire besteforeldrene, eller lærdommen han får ved å være med dem. Og jeg kjenner at vi er privilegerte som kan dele den mest fantastiske personen vi vet om med vår familie
*Lissi* Skrevet 25. august 2012 #2 Skrevet 25. august 2012 Er veldig enig med deg! Barna her elsker besteforeldrene sine. Å overnatte er virkelig et høydepunkt! Veldig glad for at de fÅr den tiden med de. Hugser tilbake til min egen barndom, at tiden med besteforeldrene mine var fantastisk
Influences Skrevet 25. august 2012 #3 Skrevet 25. august 2012 Jeg leste ikke hele innlegget ditt, for det var så langt. Men jeg er enig i mye av det du sier. Jeg tror barna har veldig godt av å sove borte:) Sønnen min, har siden han ble født, sovet hos andre. ikke bare besteforeldre. også hos tanter, onkler, min kusine, hans kusine, hans tante ++ De har mer enn gjerne villet låne han og vi har lånt han bort.(til folk han kjente godt og var trygg hos selvsagt) det har resultert i at han er svært langt fremme sosialt til å være 3 år. barnehagens egne ord!=)
Gjest Hercule Poirot Skrevet 25. august 2012 #4 Skrevet 25. august 2012 (endret) Har pr. akkurat nå ganske mange flere unger i hus enn de som bor her fast. Og de ungene la seg helt greit og fint i går kveld, det var knapt de hadde tid til å si ha det til pappa'n sin da han dro. Dette er unger som helt fra de var veldig små har vært vant til å overnatte hos flere forskjellige i familien og nær vennekrets. Det samme gjelder ungene her i huset, så her er det ingen grining eller klaging om de skal sove et annet sted enn i senga si. Anser det som viktig at unger blir vant til å sove på mange forskjellige steder allerede fra de er små. Vet om en gutt som ikke hadde sovet borte før han var 12-13 år... Det var ikke enkelt, for å si det slik... Endret 25. august 2012 av Hercule Poirot
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 25. august 2012 #5 Skrevet 25. august 2012 Jeg er helt enig med deg HI!
fikas Skrevet 25. august 2012 Forfatter #6 Skrevet 25. august 2012 Jeg leste ikke hele innlegget ditt, for det var så langt. Men jeg er enig i mye av det du sier. Jeg tror barna har veldig godt av å sove borte:) Sønnen min, har siden han ble født, sovet hos andre. ikke bare besteforeldre. også hos tanter, onkler, min kusine, hans kusine, hans tante ++ De har mer enn gjerne villet låne han og vi har lånt han bort.(til folk han kjente godt og var trygg hos selvsagt) det har resultert i at han er svært langt fremme sosialt til å være 3 år. barnehagens egne ord!=) Hehe, ja, det blir fort litt langt når en blir engasjert barnehagen her har også alltid vært overrasket over hvor enkel han er å ha med å gjøre. Hvor lett han tilpasser seg og hvor sosial han er. Spesielt husker jeg første gangen vi foreldrene reiste på ferie, en uke alene til Hellas. Da var han to år og var hjemme hos besteforeldrene- begge parene byttet på å ha han halve uken hver. Da vi kom hjem var bhg overveldet over hvor bra det hadde gått for sønnen vår å være hjemme "alene". Vi derimot visste han kom til å storkose seg hos besteforeldrene Og ja, det er viktig med andre omsorgspersoner enn bare besteforeldre også både tantene og onkel har heltestatus her
VinterSol+2 Skrevet 25. august 2012 #7 Skrevet 25. august 2012 Ja, jeg er enig i at det er sunt for barna å ha en utvidet familie og mange personer de er trygge og knyttet til! Selv lever vi med storfamilien tett på. Vi har mengder av tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre bare en liten sykkeltur unna. Det er kjempeflott! Ungene løper ut og inn hos hverandre, og vi er svært tilbakelent ifht feks oppdragelse: barna lærer tidlig at hjemme hos onkel er det onkel som bestemmer, osv. MEN; det trenger ikke innebære overnatting for at dette skal funke. Altså, jeg er der at det hadde vært trivelig om de kunne overnattet borte litt oftere jeg... Men feks besteforeldremessig er vi mange om beinet.. -men så er det desto mer stas når muligheten byr seg! Unger er også forskjellige. Eldste min reiser gladelig på pvermatting og ferier uten oss foreldrene. Hun er svært selvstendig, og har nestandig vært det. Hun dro på overmatting første gang da hun var halvannet, og siden har hun gjort det masse. Hun har tilogmed "adoptert" et ekstra sett besteforeldre, som elsker henne over alt på jord, det er ganske fantastisk å se hennes evne til å knytte seg til andre mennesker, både gamle og unge! Mens min nr to, han er en annen type. Han kan også overmatte borte, men han liker det ikke på samme måte. Han har stor glede av å dra på besøk osv, men han foretrekker at en a v oss foreldrene er med. Ci har egentlig ikke gjort mye annerledes i oppdragelsen av han, og familien rundt oss har jo bare økt mens han har levd, og det at han trenger litt ler tid på seg, gjør at vi som voksne også må respektere hans behov! Derfor hadde vi feks første natt på et år helt uten barn nå for bare litt siden. Han godtok det å sove borte, og han syns det var spennende. Men så får han litt tid på seg igjen til å ønske seg vekk selv. Jeg har ikke noen tro på at et barn som trenger rutiner og trygghet blir tryggere av å presses til noe han ikke er klar for. Sånne sol datteren min, derimot, trenger utfordringen i det, og har tilogmed overnattet hos ei venninne alt da hun var tre. (en vennefamilie vi er svært trygge på, altså) Problemene oppstår jo ofte når foreldre enten ikke ser sitt barns behov for trygghet, eller sitt barns behov for frigjøring og utfordringer. Men ofte er der jo mer enn drt man kan se utenifra da. Jeg har sett både svært ufornuftige foreldre og svært ufornuftige besteforeldre, besteforeldre som mener at barn ikke trenger gre håret eller skifte truse på en uke, feks, eller foreldre som har problemer med at andre sier nei til eks eget barn. Men som regel er det to sider av en sak, da..
marsve Skrevet 25. august 2012 #8 Skrevet 25. august 2012 Jeg er enig. Mener ikke at de skal "lempes" over til besteforeldre støtt og stadig, men at man ser verdien i besteforeldre som omsorgspersoner for ungene sine syns jeg er viktig. Det er slutt mellom meg og barnefar men jeg har tatt et bevisst valg om å inkludere hans foreldre masse allikevel. Kan godt avtale pass eller besøk uten at far er involvert (har generelt samtykke selvfølgelig) og har sagt klart ifra at jeg anser de som en ressurs og som viktige omsorgspersoner for ungene. Jeg ser hva de kan gi ungene mine, og hva ungene har å gi de. Jeg syns det er viktig. Som du sier "it takes a village to raise a child".
fikas Skrevet 25. august 2012 Forfatter #9 Skrevet 25. august 2012 Ja, jeg er enig i at det er sunt for barna å ha en utvidet familie og mange personer de er trygge og knyttet til! Selv lever vi med storfamilien tett på. Vi har mengder av tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre bare en liten sykkeltur unna. Det er kjempeflott! Ungene løper ut og inn hos hverandre, og vi er svært tilbakelent ifht feks oppdragelse: barna lærer tidlig at hjemme hos onkel er det onkel som bestemmer, osv. MEN; det trenger ikke innebære overnatting for at dette skal funke. Altså, jeg er der at det hadde vært trivelig om de kunne overnattet borte litt oftere jeg... Men feks besteforeldremessig er vi mange om beinet.. -men så er det desto mer stas når muligheten byr seg! Unger er også forskjellige. Eldste min reiser gladelig på pvermatting og ferier uten oss foreldrene. Hun er svært selvstendig, og har nestandig vært det. Hun dro på overmatting første gang da hun var halvannet, og siden har hun gjort det masse. Hun har tilogmed "adoptert" et ekstra sett besteforeldre, som elsker henne over alt på jord, det er ganske fantastisk å se hennes evne til å knytte seg til andre mennesker, både gamle og unge! Mens min nr to, han er en annen type. Han kan også overmatte borte, men han liker det ikke på samme måte. Han har stor glede av å dra på besøk osv, men han foretrekker at en a v oss foreldrene er med. Ci har egentlig ikke gjort mye annerledes i oppdragelsen av han, og familien rundt oss har jo bare økt mens han har levd, og det at han trenger litt ler tid på seg, gjør at vi som voksne også må respektere hans behov! Derfor hadde vi feks første natt på et år helt uten barn nå for bare litt siden. Han godtok det å sove borte, og han syns det var spennende. Men så får han litt tid på seg igjen til å ønske seg vekk selv. Jeg har ikke noen tro på at et barn som trenger rutiner og trygghet blir tryggere av å presses til noe han ikke er klar for. Sånne sol datteren min, derimot, trenger utfordringen i det, og har tilogmed overnattet hos ei venninne alt da hun var tre. (en vennefamilie vi er svært trygge på, altså) Problemene oppstår jo ofte når foreldre enten ikke ser sitt barns behov for trygghet, eller sitt barns behov for frigjøring og utfordringer. Men ofte er der jo mer enn drt man kan se utenifra da. Jeg har sett både svært ufornuftige foreldre og svært ufornuftige besteforeldre, besteforeldre som mener at barn ikke trenger gre håret eller skifte truse på en uke, feks, eller foreldre som har problemer med at andre sier nei til eks eget barn. Men som regel er det to sider av en sak, da.. Man skal selvfølgelig alltid ta hensyn til barnets behov. Og når sønnen vår sier han vil bli med hjem heller enn å sove borte så får han selvfølgelig det - for det skjer jo det også at han ombestemme seg og vil heller være hos mamma og pappa. Jeg tenker mer på der foreldrene ikke tilbyr barnet muligheten til å overnatte selv om det ikke er en grunn, som bryllup eller sånne ting ofte blir de tryggere jo mer "øvelse" de får. Men selvfølgelig gjelder det ikke bare overnatting- generelt samvær med andre enn foreldrene er viktig! Overnattingen er ikke nødvendigvis viktig - selv om som eksemplet over her hvor barnet aldri har overnattet noen plass så kan det by på problemer senere. Men det at besteforeldre og andre omsorgspersoner får mulighet og anledning til å være sammen med barna. Ta de med i skogen, badeparken, stranda, fjellet osv. Det anser jeg som viktig og en del av oppveksten og også en del av oppdragelsen
*Miss Flua* Skrevet 25. august 2012 #10 Skrevet 25. august 2012 Jeg er enig! Nå er ikke sønnen min så gammel enda, så jeg sender han ikke nesten 20 mil for å være hos besteforeldrene heeelt enda men jeg ønsker at han skal få vært der en del, det er viktig for meg at de knytter sterke bånd. Og da er det nok jeg som sitter hjemme med abstinenser etter han hehe, men han kommer nok til å kose seg ihjel
Anonym bruker Skrevet 25. august 2012 #11 Skrevet 25. august 2012 Jeg leste ikke hele innlegget ditt, for det var så langt. Men jeg er enig i mye av det du sier. Jeg tror barna har veldig godt av å sove borte:) Sønnen min, har siden han ble født, sovet hos andre. ikke bare besteforeldre. også hos tanter, onkler, min kusine, hans kusine, hans tante ++ De har mer enn gjerne villet låne han og vi har lånt han bort.(til folk han kjente godt og var trygg hos selvsagt) det har resultert i at han er svært langt fremme sosialt til å være 3 år. barnehagens egne ord!=) Hehe, ja, det blir fort litt langt når en blir engasjert barnehagen her har også alltid vært overrasket over hvor enkel han er å ha med å gjøre. Hvor lett han tilpasser seg og hvor sosial han er. Spesielt husker jeg første gangen vi foreldrene reiste på ferie, en uke alene til Hellas. Da var han to år og var hjemme hos besteforeldrene- begge parene byttet på å ha han halve uken hver. Da vi kom hjem var bhg overveldet over hvor bra det hadde gått for sønnen vår å være hjemme "alene". Vi derimot visste han kom til å storkose seg hos besteforeldrene Og ja, det er viktig med andre omsorgspersoner enn bare besteforeldre også både tantene og onkel har heltestatus her En trenger ikke overnatte borte masse for å være lett å ha med å gjøre eller ligge langt frem utviklingsmessig;)
Influences Skrevet 25. august 2012 #12 Skrevet 25. august 2012 Jeg leste ikke hele innlegget ditt, for det var så langt. Men jeg er enig i mye av det du sier. Jeg tror barna har veldig godt av å sove borte:) Sønnen min, har siden han ble født, sovet hos andre. ikke bare besteforeldre. også hos tanter, onkler, min kusine, hans kusine, hans tante ++ De har mer enn gjerne villet låne han og vi har lånt han bort.(til folk han kjente godt og var trygg hos selvsagt) det har resultert i at han er svært langt fremme sosialt til å være 3 år. barnehagens egne ord!=) Hehe, ja, det blir fort litt langt når en blir engasjert barnehagen her har også alltid vært overrasket over hvor enkel han er å ha med å gjøre. Hvor lett han tilpasser seg og hvor sosial han er. Spesielt husker jeg første gangen vi foreldrene reiste på ferie, en uke alene til Hellas. Da var han to år og var hjemme hos besteforeldrene- begge parene byttet på å ha han halve uken hver. Da vi kom hjem var bhg overveldet over hvor bra det hadde gått for sønnen vår å være hjemme "alene". Vi derimot visste han kom til å storkose seg hos besteforeldrene Og ja, det er viktig med andre omsorgspersoner enn bare besteforeldre også både tantene og onkel har heltestatus her En trenger ikke overnatte borte masse for å være lett å ha med å gjøre eller ligge langt frem utviklingsmessig;) nei kansje ikke Men jeg er likevel enig i det HI sier:) "it takes a village to raise a child"
Anonym bruker Skrevet 25. august 2012 #13 Skrevet 25. august 2012 Fint for dem som har engasjerte besteforeldre og det fungerer fint at de har tid sammen. Det skulle jeg ønske vi også hadde. Men her jobber bestemor 100 % og bruker fritiden på seg selv. Selv om vi bor nærme hverandre ser barna henne lite. Bestefar har dårlig helse og kommer ikke av den grunn på besøk til oss pga for lang reisevei. De andre to besteforeldrene ser vi med jevne mellomrom, da i form av at vi besøker hverandre. De spør aldri om å ha barna på overnatting, da vi bor bare 5 min unna hverandre. Trenger vi barnevakt stiller de alltid opp så langt de kan.
fikas Skrevet 25. august 2012 Forfatter #14 Skrevet 25. august 2012 Jeg leste ikke hele innlegget ditt, for det var så langt. Men jeg er enig i mye av det du sier. Jeg tror barna har veldig godt av å sove borte:) Sønnen min, har siden han ble født, sovet hos andre. ikke bare besteforeldre. også hos tanter, onkler, min kusine, hans kusine, hans tante ++ De har mer enn gjerne villet låne han og vi har lånt han bort.(til folk han kjente godt og var trygg hos selvsagt) det har resultert i at han er svært langt fremme sosialt til å være 3 år. barnehagens egne ord!=) Hehe, ja, det blir fort litt langt når en blir engasjert barnehagen her har også alltid vært overrasket over hvor enkel han er å ha med å gjøre. Hvor lett han tilpasser seg og hvor sosial han er. Spesielt husker jeg første gangen vi foreldrene reiste på ferie, en uke alene til Hellas. Da var han to år og var hjemme hos besteforeldrene- begge parene byttet på å ha han halve uken hver. Da vi kom hjem var bhg overveldet over hvor bra det hadde gått for sønnen vår å være hjemme "alene". Vi derimot visste han kom til å storkose seg hos besteforeldrene Og ja, det er viktig med andre omsorgspersoner enn bare besteforeldre også både tantene og onkel har heltestatus her En trenger ikke overnatte borte masse for å være lett å ha med å gjøre eller ligge langt frem utviklingsmessig;) Nei, selvfølgelig ikke! Men jeg ser det allikevel som viktig at barnet er vant til andre personer enn foreldrene. Og som jeg skrev over så er ikke selve overnattingen viktig - men omgang med andre omsorgspersoner gir ett barn som er trygg på andre omgivelser enn hjemme. Og jeg ser på det som viktig og en del av oppveksten og en del av oppdragelsen å tilbringe tid med andre enn oss foreldre. Jeg ser i allefall ofte det at barn som i mindre grad er vant til andre enn foreldrene er vanskeligere å levere i bhg/tilvenningen består av mye skrik og det er vanskelig å gå fra hverandre. Det tar lenger tid før de er trygge i nye omgivelser, lenger tid før de "tiner opp". Selvfølgelig har personlighet også mye og si - men på generelt grunnlag så vil jeg påstå at barn som har stort nettverk og er vant til andre en foreldrene er enklere å "utplassere", finner seg fort til rette i nye situasjoner og "tiner" opp raskere i samvær med nye mennesker.
fikas Skrevet 25. august 2012 Forfatter #15 Skrevet 25. august 2012 Fint for dem som har engasjerte besteforeldre og det fungerer fint at de har tid sammen. Det skulle jeg ønske vi også hadde. Men her jobber bestemor 100 % og bruker fritiden på seg selv. Selv om vi bor nærme hverandre ser barna henne lite. Bestefar har dårlig helse og kommer ikke av den grunn på besøk til oss pga for lang reisevei. De andre to besteforeldrene ser vi med jevne mellomrom, da i form av at vi besøker hverandre. De spør aldri om å ha barna på overnatting, da vi bor bare 5 min unna hverandre. Trenger vi barnevakt stiller de alltid opp så langt de kan. Jeg har aldri ment noe annet enn at vi er privilegerte og utrolig heldige som har fire besteforeldre som er hengivne og fantastiske! Og som trass fulle jobber tar seg tid til oss, ikke bare barnebarna men oss alle. Jeg skulle ønske det var slik for alle!!
Anonym bruker Skrevet 25. august 2012 #16 Skrevet 25. august 2012 Nå er ikke min mer enn 14 mnd enda da, men jeg vil jo ha mest mulig tid med ham. Når man jobber fullt er det faktisk ikke så mye en ser sine egne barn. Jeg elsker ham jo over alt på jord, og suger til meg så mye tid med ham som mulig. Det er jo bare tøys at barna ikke opplever andre personer om de ikke er masse hos slekta, de er jo med andre personer hele dagen i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Og så mener du de skal være hos slekta ukentlig i tillegg? Jeg må si at det lyser litt lat og uinteressert av deg om du lar barna dine være på overnatting hos besteforeldre en gang i uka, men deg om det. Noen synes jo det er deilig å få "fri" fra barna, vi andre synes det er deilig å være sammen med barna. De er jo mine barn, ikke mine foreldres.
Gjest Heartbroken Skrevet 25. august 2012 #17 Skrevet 25. august 2012 Jeg har syns det var viktig å venne barna til å sove hos andre av flere grunner. Hovedgrunnen er at jeg selv ikke var vant med å sove borte da foreldrene mine sjelden trengte barnevakt. Det medførte at de få gangene jeg "måtte" sove hos min snille mormor som jeg elsket, ble liggende våken og knapt sov hele natten. Jeg husker enda hvor fortvilet jeg var når mamma og pappa forlot meg hos mormor - enda jeg hadde gledet meg på forhånd og var som sagt trygg på henne - men bare på dagtid og med mamma i nærheten. Samme skrekken bar jeg med meg når det gjaldt å ligge over hos venner. Jeg var ivrig med i planleggingen, men når kvelden kom og det ble tid for å legge oss, kom panikken, og det var ikke få ganger foreldrene mine måtte komme og hente meg i 23-24 tiden. En annen grunn til å la barna sove borte, da spesielt hos besteforeldre, var den kontakten de da etablerte. Nå er barna mine nesten voksne og de har et fantastisk forhold til besteforeldrene på min side, mye pga at de er trygge i huset og husker at de alltid var velkomne til å sove over, enten det var av behov for barnevakt eller bare kos. De sov svært sjelden hos farmor og farfar siden de aldri ga uttrykk for at de ønsket å ha dem uten at det var helt nødvendig, og det får de også "betalt for" nå. Barna våre kommer rett og slett ikke på å gå på besøk til de alene da de aldri har vært vat med det fra barndommen av. Det å ønske at barn blir en del av storfamilien har lite med å være lat og ikke gidde å ta seg av barna selv. Om man ser så lite til barna sine i hverdagen at man ikke kan avse dem et døgn i ny og ne, syns jeg nesten at man bør revurdere hva som er riktig prioritering vedr jobb og familieliv (ref #16).
Nordhagenjentene :) Skrevet 25. august 2012 #18 Skrevet 25. august 2012 Vi begynte med overnatting når frøkna var bare noen måneder gammel, da sov hun hos bestemor og bestefar (5 minutter unna), mens vi var hjemme. Dette fordi vi skulle gifte oss da hun var 9 mnd og reise bort i 5 dager på bryllupsreise. Jeg ville være sikker på at alle følte seg trygge på det. Da jeg begynte å jobbe igjen sov hun en natt i uka hos svigers, fordi de skulle ha henne (hadde 60% plass i bhg), og da slapp de å stå opp kl 07. Da vulkanen på Island stoppet flytrafikken en god stund var mannen og jeg på vei hjem fra en ukes ferie, uten barn - besteforeldre hadde delt uka mellom seg, og vi ble sittende fast i en ekstra uke. Hun stortrivdes, og koste seg hos besteforeldre, men vi merket selvsagt det første døgnet etter at vi kom hjem at hun hadde savnet oss (var 2 år). Nå hadde vi ikke planlagt å være borte i 16 dager da, men det var godt å vite at hun var trygg der hun var. Jeg er helt enig i alt du skriver, HI.
stearin Skrevet 25. august 2012 #19 Skrevet 25. august 2012 Dere er heldige, og jeg unner dere og barna deres tiden de får brukt med besteforeldre! Min datters bestemor (som er forøvrig den eneste i besteforeldregenerasjonen som bor såpass nært at min datter kan sove over) jobber fulltid og har egne "småbarn" (7 - 10 år). Det sier seg selv at hun ikke har mulighet til å passe toåringen min så ofte, og jeg respekterer det. Men skulle så gjerne ønsket at vi hadde andre besteforeldre i nærheten slik at min datter fikk opplevd ¨å sove over hos andre, det har hun per i dag ikke gjort enda. Har hatt barnepassere hjemme hos oss, men alltid bestemor som passer dersom jeg blir borte hele natta. Jeg vet det ville gått bra, men det har enda ikke passet seg slik at andre passer på henne. Jeg jobber også, og min datter er fulle dager i barnehagen (fra det åpner til det stenger). Derfor har jeg egentlig ikke lyst til å gjøre annet i helgene enn å leke med min datter. Ofte dropper vi å besøke også, fordi vi har det gøy på egenhånd. Begge to er slitne fredag, og det er godt å slappe av. Men da jeg (i likhet med de fleste andre mødre) ikke er en supermor med superkrefter må jeg også ha avlastning. Da er mormor god å ha. Ikveld blir årets første natt helt barnefritt, sist var julebordet ifjor.
fikas Skrevet 25. august 2012 Forfatter #20 Skrevet 25. august 2012 Nå er ikke min mer enn 14 mnd enda da, men jeg vil jo ha mest mulig tid med ham. Når man jobber fullt er det faktisk ikke så mye en ser sine egne barn. Jeg elsker ham jo over alt på jord, og suger til meg så mye tid med ham som mulig. Det er jo bare tøys at barna ikke opplever andre personer om de ikke er masse hos slekta, de er jo med andre personer hele dagen i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Og så mener du de skal være hos slekta ukentlig i tillegg? Jeg må si at det lyser litt lat og uinteressert av deg om du lar barna dine være på overnatting hos besteforeldre en gang i uka, men deg om det. Noen synes jo det er deilig å få "fri" fra barna, vi andre synes det er deilig å være sammen med barna. De er jo mine barn, ikke mine foreldres. Jeg har vært student i flere år frem til å vår, og har hatt mye tid til min sønn, selv om han har hatt 100% plass i bhg har han ikke brukt den slik. Jeg ser heller ikke at det er negativt for min sønn å overnatte hos bestemor og bestefar fra tirsdag til onsdag og være hjemme fra bhg på onsdag mens vi er på jobb. Vi er heldige med tre besteforeldre og ei oldemor som jobber turnus. Det betyr i praksis at mye av tiden besteforeldrene og oldemor tilbringer med barnet vårt er mens vi allikevel er på jobb. Jeg føler ikke jeg ser sønnen min for lite i hverdagen! Og for meg er kvalitet viktigere enn kvantitet. Så om jeg (vi) får noen timer på formiddagen på lørdag til å vaske huset mens han er i skogen med bestefar så føler jeg at jeg får mer ut av tiden sammen med han på ettermiddagen. Forøvrig så syns jeg ikke tid i bhg kan sammenlignes med besteforeldrene! Selv om min gutt stortrives i bhg, og like de voksne og barna der veldig godt så kan ikke det sammenlignes med forholdet han har fått til besteforeldrene. Men igjen! Vi er heldige som har besteforeldre som kan hente tidlig i bhg og som har middagen klar når vi kommer hjem fra jobb (og da har vi jo tid sammen hele familien). Og vi er heldige som har besteforeldre som vil ha han hjemme fra bhg innimellom. Og som vil ta han med på turer ol i helgene. Ofte reiser vi på tur alle sammen også! Jeg er verken lat eller uinteressert som mor. Det er jeg(en av oss foreldrene) som følger på turning, vi er sammen med andre familier med barn, vi reiser på turer i skogen minst en gang i uken, leker i sandkasse - og sånn kan jeg fortsette! Ja, det er vårt barn og vi trives godt sammen. Men jeg ser det også som mitt ansvar at han har ett godt forhold til sine besteforeldre - det innebærer at han får være alene med dem uten oss. Noen ganger bare en time eller to, andre ganger flere døgn. Noen ganger fordi vi er bedt i selskaper andre ganger fordi besteforeldrene har veldig lyst til å ta han med i badeparken og reise tidlig. Eller bare fordi de syns det er lenge siden han overnattet! Og ja, jeg mener absolutt at man burde se en eller annen form for slekt en gang i uken! Jeg besøker minebesteforeldre så ofte jeg kan i allefall, dessverre bor de såpass lang unna at det er blir ukentlig men ja, jeg er vant til at bestemor som bodde i nærheten var på besøk eller vi hos henne minst en gang i uken
Anonym bruker Skrevet 25. august 2012 #21 Skrevet 25. august 2012 Nå er ikke min mer enn 14 mnd enda da, men jeg vil jo ha mest mulig tid med ham. Når man jobber fullt er det faktisk ikke så mye en ser sine egne barn. Jeg elsker ham jo over alt på jord, og suger til meg så mye tid med ham som mulig. Det er jo bare tøys at barna ikke opplever andre personer om de ikke er masse hos slekta, de er jo med andre personer hele dagen i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Og så mener du de skal være hos slekta ukentlig i tillegg? Jeg må si at det lyser litt lat og uinteressert av deg om du lar barna dine være på overnatting hos besteforeldre en gang i uka, men deg om det. Noen synes jo det er deilig å få "fri" fra barna, vi andre synes det er deilig å være sammen med barna. De er jo mine barn, ikke mine foreldres. Jeg har hatt det som deg! Jeg var så forelsket i barnet mitt(IKKE SEKSUELT) at jeg ikke ønsket å dele det med andre en mannen. Tok mange mange år før jeg ga slipp. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for hvordan du er og at du bruker tiden på barnet ditt. Tenk så heldig barnet er som har en mamma som deg Da jeg fikk neste barn skal jeg innrømme at jeg "bare" fikk vanlig morskjærlighet. Jeg elsker selvfølgelig barnet over alt på denne jord og gjør alt for det, men jeg feller ikke en tåre/blir beveget over fremskritt av småting lengre og jeg klarer å gå fra barnet uten å få veldig vondt i magen(bare litt vondt!). Jeg er mer egoistisk nå, dessverre egentlig.
PintSizedDictator Skrevet 25. august 2012 #22 Skrevet 25. august 2012 Tror det er noe i veien med meg for hovedinnlegget fikk meg nesten til å sippe Jeg er så hjertens enig. Jeg verdsetter den fine familien vi har rundt oss så høyt at jeg ikke har ord. Jeg har en fantastisk svigerfamilie som jeg aldri ville vært foruten og min egen pappa gjør så godt han kan. Jeg vet mamma ville vært en fantastisk mormor hvis hun hadde fått lov å leve fremdles. Farmoren til mine jenter har vært helt fantastisk opp gjennom årene. Barna har fått bli med på sydentur en ukes tid, hytteturer i ny og ne. Da har hun de der over helgen. Etc. Farfaren og hans nye samboer tar de med på badeland og Peppes og finner på mye rart med de. Hurra for engasjerte besteforeldre
Magia Skrevet 25. august 2012 #23 Skrevet 25. august 2012 Du som mente at man er lat og ikke elsker barna like høyt om man ikke "suger til seg hvert sekund" man kan få med barnet sitt: Det er egoistisk tankegang å ville ha barnet ditt helt for seg selv. Det er virkelig en vinn-vinn situasjon å ha andre omsorgspersoner i tillegg til en trygg base hjemme hos mamma og/eller pappa. Barnet vinner på å få flere voksne de kan betro seg til, føle seg trygge på og elsket av. Besteforeldrene får masse kjærlighet av barnebarna. Du som forelder får både alenetid, og om det ikke er viktig for deg, så får du se gleden barnet ditt har av andre voksne. Vi skulle i teorien hatt fire besteforeldrepar å ta av som ressurs, men dessverre er det bare ett av parene som fungerer som omsorgspersoner. Trist at det er slik, men samtidig flott at de stiller opp som de gjør! De har et kjempegodt forhold til barnebarnet, og vi driver og får i stand en avtale om en dag fast i uka hvor farmor kan hente tidligere i barnehagen (en dag begge vi foreldrene har lang dag) og lage middag til barnebarnet. Supert for alle parter! Barndommen er lang. Kanskje det føles som kort tid for oss foreldre, men for barna er barndommen lang. Om man ikke ser hverandre en dag innimellom fordi besteforeldre henter og leverer i barnehage, så er det ikke krise. Man bør la andre slippe til for barnets skyld!
C.L.H85 Skrevet 25. august 2012 #24 Skrevet 25. august 2012 Sier meg enig med HI Tror ikke barn har noe som helst vondt av å sove litt hos besteforeldre eller nær familie. Selvfølgelig har ikke alle muligheten pga avstand, jobber eller anspente familiesituasjoner, men da har de jo foreldrene sine uansett. Engasjerte besteforeldre som uoppfordret elsker å tilbringe tid med barnebarnet sitt er jo bare en bonus! Her er vi så heldige at vi alle bor 3 min unna hverandre så vesla ser alle besteforeldra sine minst 1 gang i uka Hun blir tatt med på hyttetur, dagsturer, trilleturer osv, osv. Vi er på besøk hos hverandre og hvis vi spiser middag hos svigers overnatter tuppa der noen ganger, slik at vi ikke må dra så tidlig hjem. Bor jo et steinkast unna så er liksom ikke noe problem med det Det betyr ikke at vi har barnevakt hver helg for det, men vi trives med å være i lag allesammen.
Anonym bruker Skrevet 25. august 2012 #25 Skrevet 25. august 2012 Flott at dere har så gode besteforeldre til barna deres, vil bare legge til at et er desverre ikke alle som har det slik. Skjult bak en fin fasade kan det være både alkohol, vold og psykiske problemer. Ikke alle som drikker sitter på en benk i parken med skitne klær! Jeg kan ikke sende barna til besteforeldrene, men vi drar på besøk så ofte som vi orker, men tar alltid barna med hjem igjen. Selvfølgelig blir jeg framstilt som kontrollerende og overbeskyttende, av besteforeldre med godt skjulte psykiske problemer. Jeg tar heller til takke med det og ler det bort med at jeg orker ikke være borte fra go`ungene mine, når folk spør.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå