Jo mer åpen du er, jo større hemligheter skjuler du..

[Anonym bruker]

Hørte dette utsagnet her om dagen.

Tror du det er noe i det?

[Frøken Ubesluttsom]

Nei. Man skjuler jo ingenting når man er åpen da. Det er jo det som er poenget med å være åpen.

[Gjest Sekretøsa]

Ja, det tror jeg faktisk

[Magia]

Kan se en viss sannhet i det. Jo større/mørkere hemmeligheter man har, jo større behov har man for at det utad skal virke som om man er åpen. Veldig utadvendte mennesker som synes godt i alle sammenhenger, tror jeg noen ganger er slik for å kompensere for store hemmeligheter.

[Anonym bruker]

Nei. Man skjuler jo ingenting når man er åpen da. Det er jo det som er poenget med å være åpen.

 

Altså, noen virker mer åpen enn andre.

Noen holder alt for seg selv, andre for seg selv, andre gir inntrykk av å fortelle alt.

 

Men uttrykket "jo mer åpen man er, jo mer har man å skjule" mener man jo mer åpen man virker, altså forteller "alt", jo mer skjuler man..

 

HI

[Anonym bruker]

Tja, noen ganger. Vet jo noen mennesker som er ekstremt utadvendte, og som virker "happy" hele tiden, men egentlig er ganske ensomme og har sine ting ( som de for alt i verden skjuler)

[Frenzia]

Det er velkjent blant kjennere av kroppsspråk at dersom man har noe å skjule, så vil kroppen vår agere deretter. Vi holder oss ubevisst mer for munnen, holder armene tett inntil oss og klarer ikke å holde ærlig øyekontakt med noen over lang tid. Så nei, det ligger ikke noe i det utsagnet der.

 

Men om du snakker om mennesker som gjør alt de kan for å skjule at de er ensomme og livredde for å bli avvist, så ja, det er nok noen der ute. Men de vil man raskt avsløre fordi den "åpenheten" de prøver å vise vil virke krampeaktig og påtatt og slitsom.

[Mamma`n til Will& Ailo]

.Nei, er ikke enig.

 

Jeg er barnevernsbarn og fikk råd om å holde dette skjult fordi det var så mange fordommer mot barnevernsbarn. Jeg valgte å trosse det rådet og har vært åpen om det hele tiden fordi der er en del av min identitet. Hadde jeg valgt å skjule det måtte jeg ha løyet om 4 år år livet mitt....

 

Jeg er en veldig åpen person som forteller mye om ting jeg har opplevd også må jeg være åpen om 2 handikap jeg har for å unngå misforståelser.

[Frøken Ubesluttsom]

Nei. Man skjuler jo ingenting når man er åpen da. Det er jo det som er poenget med å være åpen.

Altså, noen virker mer åpen enn andre. Noen holder alt for seg selv, andre for seg selv, andre gir inntrykk av å fortelle alt. Men uttrykket "jo mer åpen man er, jo mer har man å skjule" mener man jo mer åpen man virker, altså forteller "alt", jo mer skjuler man.. HI

 

Fortsatt ikke enig. Jeg er en veldig åpen person, og jeg har ingen store hemmeligheter. Er åpen om alt, og det finnes nok ingenting mine nærmeste venner etc ikke veit om meg.

[C.L.H85]

Næææ tror ikke det. Hvis man er åpen om det meste i livet så tror jeg ikke man skjuler noe annet. Men det kan være en slags forsvarsmekanisme Hvis man er veldig åpen og forteller andre mye om seg selv, så blir det ikke mye for andre å spekulere i. Du blir kanskje ikke like morsom å snakke om, da man ikke skjuler noe . Akkurat som om når unger "mobber" seg selv, tuller om seg selv slik at ikke andre skal kunne gjøre det først

[Cat.68]

Nope er ikke enig i det, er man åpen er det jo akkurat for å ikke ha hemmeligheter. Derimot finnes det sikkert dem som gir inntrykk av å være åpen, men som egentlig ikke sier noe som helst.

[Anonym bruker]

Jeg tror det kan være noe i det. I jobbsammenheng får jeg stadig spørsmål på om jeg alltid er så blid å utadvendt. Jeg smiler hele tiden og er verdens hyggeligste. Får kommentarer på at det er så koselig at jeg smiler så mye.

Egentlig er jeg veldig sjenert og sliter med sosial angst. Jeg hater å være i nærheten av fremmede men jeg må være det i jobben min. Smile gjør jeg blandt alle rundt meg, men når kvelden kommer gråter jeg. Jeg er ikke lykkelig, ikke blid, jeg sliter med depresjon men ingen vet det bortsett fra legen min.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg er svært åpen om det meste, men sitter med noen ting ingen... Vel, samboeren min vet nå, siden vi er enige i at vi ikke skal ha noe gjemt for hverandre.. Men ingen andre kjenner til det. Og det var godt å kunne fortelle det til han, det føles trygt at han vet, og forstår...

[Anonym bruker]

Jeg tror det kan være noe i det. I jobbsammenheng får jeg stadig spørsmål på om jeg alltid er så blid å utadvendt. Jeg smiler hele tiden og er verdens hyggeligste. Får kommentarer på at det er så koselig at jeg smiler så mye. Egentlig er jeg veldig sjenert og sliter med sosial angst. Jeg hater å være i nærheten av fremmede men jeg må være det i jobben min. Smile gjør jeg blandt alle rundt meg, men når kvelden kommer gråter jeg. Jeg er ikke lykkelig, ikke blid, jeg sliter med depresjon men ingen vet det bortsett fra legen min.

 

 

Klem. Jeg vet akkurat hvordan du har det, har det sånn selv. Men her vet ikke legen det engang...

[Anonym bruker]

Jeg tror det kan være noe i det. I jobbsammenheng får jeg stadig spørsmål på om jeg alltid er så blid å utadvendt. Jeg smiler hele tiden og er verdens hyggeligste. Får kommentarer på at det er så koselig at jeg smiler så mye. Egentlig er jeg veldig sjenert og sliter med sosial angst. Jeg hater å være i nærheten av fremmede men jeg må være det i jobben min. Smile gjør jeg blandt alle rundt meg, men når kvelden kommer gråter jeg. Jeg er ikke lykkelig, ikke blid, jeg sliter med depresjon men ingen vet det bortsett fra legen min.

 

 

Klem. Jeg vet akkurat hvordan du har det, har det sånn selv. Men her vet ikke legen det engang...

 

Klem til deg også. Legen min fikk vite det for noen dager siden. Det var godt å få sagt det, selvom jeg knakk sammen i det jeg begynte på setningen. Det anbefales. Det er godt å ha noen å snakke med som er litt utenfor.

[Gjest Miryks]

Det er velkjent blant kjennere av kroppsspråk at dersom man har noe å skjule, så vil kroppen vår agere deretter. Vi holder oss ubevisst mer for munnen, holder armene tett inntil oss og klarer ikke å holde ærlig øyekontakt med noen over lang tid. Så nei, det ligger ikke noe i det utsagnet der..

 

For min del stemmer dette "ordtaket" eller utsagnet.

Jeg holder på ting jeg føler ingen andre burde vite om.

Jeg verken holder meg for munnen, holder sjelden armene rundt meg, og jeg får ofte kommentarer på at jeg er ekstrem på øyekontakt.

 

Jeg er vel bare unntaket, da..

[Anonym bruker]

For meg stemmer det også. Jeg deler veldig mye, men om noen tenker over det er det kun trivielle ting. De viktige tingene gjemmer jeg for kun noen få.

[Anonym bruker]

For meg stemmer dette også. Jeg virker veldig åpen og ærlig om mye, men det er trivielle ting.

Jeg kan føre en samtale med de aller fleste og da tror de aller fleste at jeg utadvendt og åpen. Jeg har ikke noe problem med å holde tett om det jeg anser som privat og personlig, selv for de som står meg nærmest.

[Anonym bruker]

Stemmer for meg. Det er ofte også for å bevise noe, dekke over noe, eller for å få godkjenning. F.eks jeg har mange ting bak i livet mitt, mye rot med familie og oppvekst, mange hemmeligheter osv. Når jeg da møter folk så prøver jeg å framstille meg best mulig, og gjerne overdrive litt også, eller ta et par hvite løgner i ny og ned. Du beskytter deg selv ved å framstille deg positivt. Det gjaldt meg før..