Anonym bruker Skrevet 24. august 2012 #1 Skrevet 24. august 2012 Jeg lurer sånn på hva vi har gjort feil.. Jeg lager varierte måltider, og legger alltid fram litt av alt på tallerkenen. Men han vil jo ikke spise noe.. Han kan smake på kjøttkake, pølser og fiskekaker. Dette er veldig frustrerende, da både jeg og pappaen spiser/liker det meste og er ikke kresen. Vi har enda ikke tvunget han til å spise opp maten, er heller ikke så sikker på om det er så lurt.. har dere noen gode tips til meg? Vi vil så gjerne at han skal spise det samme som oss.. Kan nevne at han ikke spiser annet enn frukt i siste måltidet i barnehagen..
Gjest yrild Skrevet 24. august 2012 #2 Skrevet 24. august 2012 Vår har alltid måttet smake, men hvis han virkelig ikke liker kan han spytte det ut igjen... vet ikke om vi bare har hatt flaks, men han liker det meste. (Bare ikke Mac Donalds mat... det syntes han var grusomt... he he)
Anonym bruker Skrevet 24. august 2012 #3 Skrevet 24. august 2012 Sett han sammen med dere under middagen, men ikke gi han noe mat, med mindre han ber om det. "får ikke jeg noe mat? Fortell han at om han putter noe i munnen må han svelge det også. Så etterhvert håper jeg han blir flinkere. VI har blitt mye flinkere til å få barnet til å sitte ved bordet til vi er ferdige, og da er det oftere at barnet spiser opp maten sin også. Det skal sies at vi da ikke drøyer måltidet ut i det uendelige, men spiser mat i ro og mak og går fra bordet når vi er ferdige.
Anonym bruker Skrevet 24. august 2012 #4 Skrevet 24. august 2012 Noen barn er glad i brødskiver, andre er glad i middagsmat. Det er veldig ofte enten/eller. Prøv å slapp av med det. Skap god stemning rundt middagbordet, juble og klappe når han smaker, og juble og klappe når han sitter ved bordet til alle er ferdige. Ikke gjør noe nummer ut av det, og ikke sitt og press og press slik at han tilslutt ikke kan smake uten å tape ansikt. Hvis du skjønner hva jeg mener? Prøv å ikke gi han oppmerksomhet på det, og ikke sett matnekten hans på spissen... Så, vil jeg tro det kommer. Jeg har en treåring som er redd for varm mat, og han bruker det for alt det er verdt. Han er også redd for å smake nye ting. Det han spiser uten å lage bråk er: Tomatsuppe Pizza (uten noe særlig fyll på) Fiskeboller Fiskegrateng Risengrynsgrøt Og, thats it. Han spiser ikke grønnsaker overhodet, men frukt kan han spise litt av. Brødskiver derimot er han helt rå på.. og knekkebrød, og rundstykker og polarbrød og alt sånt. Pålegg derimot... prim, brunost, skinkeost, leverpostei til nød Men... han får pr. i dag klistremerke for å smake på mat, og klistremerke for å sitte fint ved bordet til alle er ferdige med å spise. Etter x antall klistremerker får han premie. Jeg bekymrer meg ikke veldig over at han ikke spiser grønnsaker. Han får sanasol og d-dråper (nekter å ta tran).. og.. det må nesten bare være som det er enn så lenge, og så løsner det sikkert snart. Man kan ikke stappe mat ned i halsen på de små heller...
VinterSol+2 Skrevet 24. august 2012 #5 Skrevet 24. august 2012 La han ta til seg selv? Toåringer er gjerne i en selvstendighetsfase. Litt gris må man regne med. Men det, og minst mulig oppmerksomhet rundt maten. Brul tid på å snakke sammen, gjerne dere voksne, og så kan han utforske maten litt selv.. Mose, stikke, kaste, skjære.. (ja for han får skikkelig bestikk, sant? Gjør det mest mulig likt det dere voksne gjør) Ta han med på matlagingen, utforsk forskjellen på rå og tiberedt mat. Lær navn på nye ting, Server minst en rett ofte, sånn at den er kjent. Mine barn er noen skikkelige gourmeter. Men begge har hatt en periode der de er skeptiske til middag. For den ene handlet det om at hun var skeptisk til varm mat, for den andre viste det seg at han mislilte at vi feks prøvde å mose eller blande maten hans, han elsker å ta til seg selv og utforske maten i ro og fred, Han pleier dessuten å få lov til å ta seg en pause, og komme tilbake til bordet etter en stund. Nen ganger vil han sitte helt i fred etter at vi andre har forlatt bordet. Men da spiser han mye. Sm sagt, dette har vi prøvd. Ingen tvang, men de får heller ikke annen mat enn det som serveres. Spiser de lite må de vente til neste måltid. Vi gir ikke oppmerksomhet rundt maten, men på andre ting (snakker om barnehagedagen el) og vi mater ikke barna, de får heller ikke lov til å si æsj, men de kan slippe å spise mat de ikke liker, etter å ha smakt ( men det innfører vi vel fra rundt tre år) Lykke til det går seg til!
<3 2G <3 Skrevet 24. august 2012 #6 Skrevet 24. august 2012 Delvis enig med #3, smak men må ikke svelge. Snakker ikke så mye, sier bare her er maten. Gutten til ei venninne ville ikke spise fordi hun delte opp maten i for små biter. For da jeg ga han mat i større biter spiste han godt, og mor måtte bare lære seg at han ville kunne tygge maten selv.
B-gjengen Skrevet 24. august 2012 #7 Skrevet 24. august 2012 Sønnen min nekter også å spise middag. han smaker på det som er på tallerkenen,men det er alt. Regner med det går litt i perioder(håper hvertfall det:)
Anonym bruker Skrevet 24. august 2012 #8 Skrevet 24. august 2012 Min strakis 2åring har hatt en slik periode. Var en skikkelig matmos tidligere og plutselig begynte han å bare leke med middagen. Sa bare enkelt at han maten skal være på tellerknen. Så lenge den ble der kunne han gjøre som han ville med den. Plutselig etter noen uker ble han seg selv igjen og nå dytter han nedpå store porsjoner igjen.
Gjest Filifjonka Skrevet 24. august 2012 #9 Skrevet 24. august 2012 Jeg har valgt å gjøre det slik (uten at dette nødvendigvis er noen fasit for hvordan ting bør gjøres): Jeg har, som du, lagt litt av alt på tallerkenen, men passet på at det har vært tydelig hva alt er. Mine barn har vært veldig skeptiske til mat der alt er blandet sammen, som for eksempel gryteretter. Det har vært mye lettere å få dem til å spise sortert mat, om du forstår hva jeg mener. Da kan de identifisere hver enkelt ingrediens og eventuelt velge bort en eller to av dem. Jeg har aldri krevd at mine barn må spise opp alt, når det er jeg som forsyner dem (eller andre voksne, for den del). Når de blir så store at de forsyner seg selv, har jeg krevd at de må vise et visst måtehold og etterhvert forlangt at de spiser opp det de har tatt. Det er bedre å forsyne seg flere ganger enn å ta på alt for mye. Jeg har prøvd å ha is i magen når det gjelder mengden mat de spiser. I spesielt problematiske perioder kan det hjelpe å skrive opp alt de spiser, sånn at du ser at de faktisk får i seg noe mat. Når ungene har prøvd å bruke mat som maktmiddel, har jeg nektet å bli med på spillet. Sier de 'jeg vil ikke ha', svarer jeg at det er da synd for deg, men du må uansett sitte ved bordet. Og så har de ikke fått mer før til neste måltid. (Men når ungene er små, og ikke kan klokka, kan du greit framskynde kveldsmaten med en halvtime eller så). Hvis ungene vet at de får tilbud om noe de liker langt bedre om en halvtime, dersom de bare hopper over middagen, er det klart at de velger bort middag. Jeg har aldri rost barna for å spise. Jeg har rost dem for manerer ved bordet, for å være flinke med kniv og gaffel, men ikke for å spise. Man spiser ikke for å være flink, man spiser fordi man er sulten og maten gjør deg mett. Det er ikke flinkt å spise, det er ikke slik at man er flinkere jo mer man spiser. (Og syns du ærlig talt at naboen var så veldig flink, da han overspiste så veldig på grillfesten i sommer?) Jeg har også lagt vekt på at ungene ikke skal spise av hensyn til meg, for å glede meg eller berolige meg. De skal spise fordi de er sultne, og de får slutte når de er mette. Derfor har jeg valgt å stole på dem når de sier de er mette. Og latt dem gå til neste måltid før jeg tilbyr mer.
Anonym bruker Skrevet 24. august 2012 #10 Skrevet 24. august 2012 Noen barn er mer kresne enn andre, slik er det bare. Syntes det hørtes ut som en lettvint unnskyldning selv, helt til jeg en dag satt der med to TOTALT ulike unger når det kom til mat. Den ene smaker på alt, i hvert fall hvis det ser rart og spennende ut, og lærer stadig å like nye ting. Den andre er dypt skeptisk til all mat i utgangspunktet, i hvert fall hvis det ser rart og skummelt ut, og sliter fælt med å få mot til å smake. Og klarer han å smake så ender det gjerne med at han blir kvalm og mister matlysten for resten av måltidet! Vi laget mye styr ut av denne kresenheten til den ene i starten, og det angrer jeg på i ettertid. Kan nok være noe av forklaringen på at han nå er så skeptisk: "Hvorfor maser de slik? Er det noe galt med denne maten ettersom de skal tvinge meg til å spise den?" Tror det er bedre å bare sette fram maten /la dem forsyne seg selv, la dem spise og styre selv, og ikke fokusere på hvor mye eller hva som blir spist. La måltidet være rolig!
Anonym bruker Skrevet 24. august 2012 #11 Skrevet 24. august 2012 Min jente på 5 har alltid spist alt hun har fått servert. Sønnen min på 1 år og 8 mnd er superkresen. Her tenker vi at vi bare får ta tiden til hjelp og tilby (men ikke tvinge)han det vi har til middag hver dag. Han spiser stadig litt mer, og senest i går gaflet han i seg hjemmelagde fiskepinner. Sist vi hadde det så falt det ikke i smak, så dette var et fremskritt. Vi har også merket at det hjelper å presse han litt, se han inn i øynene, si at han må spise maten sin. Det får han noen ganger til å smake, og i noen tilfeller har han fortsatt å spise.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå