En hyggelig kveld som ble til et forbanna helvete... Langt..

[Anonym bruker]

Samboeren og jeg skulle ha en kosekveld alene i kveld da svigermor gjerne ville ha barnet vårt på overnatting. Kjøpte god mat og har bestilte billetter til kino senere i kveld. Etter vi hadde spist, ringte mannen for å høre hvordan det gikk med barnet vårt (farmor hentet henne i bhg). Da tar en irritert svigermor mob og vi hører barnet gråte i bakgrunnen. Svigermor forteller at det har gått fint, helt frem til ca 30 min siden. Barnet vil nemlig hjem.. Hun har aldri hatt problemer med å sove borte, men det snudde plutselig da hun ble 5 år.

 

Jeg hvisker til mannen at vi drar å henter henne, men han avviser det jeg sier og formidler isteden videre at han kommer ditt med noen klær datteren vår trenger.

 

Når han har lagt på med moren, sier han forbanna til meg at det går ikke ann å bare gjøre om på planene. Moren hans blir sikkert såret og barnet får lare å holde en avtale! Jeg svarer, at barnet aldri har gjort noe avtale, det er det vi voksne som har gjort. Jeg forteller ham at jeg ikke vil at barnet skal sove borte bare for at vi skal på kino, en film som også går i morgen osv. Hadde det vært et selskap vi skulle i hadde saken vært annerledes.. Jeg var selv redd for å sove borte og orker ikke tanken på at datteren vår skal være redd og lei seg som jeg ofte var på overnatting. Og at moren hans blir såret, det blåser jeg i! Hun er jo tross alt et voksent menneske..

 

Videre sier jeg at dersom barnet fremdeles vil hjem etter at han har vært der sammen med henne litt, så skal hun det. Da klikker det helt for ham og spyr ut av seg hvor lite jeg kan om barneoppdragelse. Og jeg svarer dustete at jeg har jo tross alt 3 år pedagogikk bak meg. Vi har jo aldri hentet henne hjem før og det er jo ikke som om hun skriker krokodilletårer for å få viljen sin.

 

Nå som han har dratt er jeg usikker på om jeg kanskje var litt vel hønemor? Hva ville dere gjort?

[Collette]

Jeg ville hentet ungen med en gang. :-)

[Anonym bruker]

Enig med deg. Dersom hun gråter og ikke vil sove borte er det jo bare å hente henne. Ser ikke noe poeng i å tvinge henne til det. Da vil det bare øke hennes redsel for å sove borte igjen senere fordi hun føler seg "fanget" og vet at hun ikke vil ha noen som helst sjanse til å komme hjem selv om hun ønsker det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde hentet barnet. Ikke noen hyggelig opplevelse å sove borte mot sin vilje.

[juli2011spire:)]

Hmm.. blir det ikke litt sårt for datteren at han kommer dit nå som hun vil hjem, og så reise hjem uten henne??

Ja, han kan snakke med henne og gjøre henne trygg men han kan jo også gjøre det værre??

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt barnet være der, så sant hun er vant til svigermor. Trøtte barn har en tendens til å bli sutrete. Svigermor hadde sikkert klart å distrahere henne med noe,ellers får hun heller ringe tenker jeg.

Her "tabbet" du deg litt ut mener jeg.

[juli2011spire:)]

Hadde forresten hentet henne jeg å

[Major HotLips Houlihan]

Jeg har og tre år med pedagogikk og hadde så definitivt hentet henne. Man skal ta barn på alvor!

[Anonym bruker]

Som du skriver, barnet har ikke gjort den avtalen. Det er dere voksne, og da må dere ta konsekvensene også.

Jeg hadde glatt hentet barnet hjem igjen. Om svigermor blir såret så er det hennes problem.

 

Tror ikke jeg hadde kunnet slappet av og hatt en koselig kveld, hvis jeg gikk rundt og tenkte på at barnet mitt virkelig ikke følte seg trygg der hun skulle overnatte.

Hva mannen din angår,så synest jeg han reagerer som en trassig tenåring, og jeg hadde virkelig ikke latt han ordne opp i dette på egen hånd.

[Anonym bruker]

Er det lenge siden han har fått sex? (Han hadde sikkert store forventninger om det i kveld). Og er det en film han hadde veldig lyst til å se? Da skjønner jeg godt reaksjonen hans. MEN barnet må gå forran dette. Kan bestemor sove hos dere neste gang? Eller dra hjem når dere kommer hjem fra kino?

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt barnet være der, så sant hun er vant til svigermor. Trøtte barn har en tendens til å bli sutrete. Svigermor hadde sikkert klart å distrahere henne med noe,ellers får hun heller ringe tenker jeg. Her "tabbet" du deg litt ut mener jeg.

Greia er at svigermor aldri ringer dersom det er noe. Vi får gjerne vite det dagen etterpå. Hun er også av den typen som blir irritert dersom ungen blir redd for f.eks om det er troll under senga, for sånn var aldri hennes barn. Ellers er hun en kjempeflott farmor som henter barnet i bhg en gang i uken og de har god kontakt.

[nerdybirdy]

Oj for en kjip situasjon! Jeg må begynne med at jeg er nok mest enig med din mann dog ikke med hans måte å snakke til deg på! Helt klart at det ikke er barnet som har gjort en avtale, men regner med at hun hadde lyst til å sove hos farmor da dere snakket med henne om dette?

 

Barnet ditt er ikke så lite lenger, så synes kanskje du oppfører deg vel hønemor (selv om jeg vet ikke om jeg hadde klart å la være å gjøre det samme om jeg hørte mitt barn gråte i bakgrunnen)

 

Din mann er nok kjempeskuffet over at du vil prioritere barnet foran en kveld dere har planlagt og det forstår jeg faktisk. Stort sett i en familie prioriterer man som oftest barna foran voksenbehovene (slik man skal), men det er faktisk viktig at man som foreldre også er et par som gjør ting sammen bare dere to!

 

Men, dere kjenner barnet best, er det hysterisk/utrøstelig gråt eller sutre "jeg-får-ikke-viljen-min" gråt? Kan du snakke med henne på tlf å deretter vurdere situasjonen?

 

Lykke til

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg hadde ikke hentet henne. Hun er 5 år, det går an å snakke med henne, hun vet at hun kommer hjem igjen i morgen. Det hadde vært noe annet om det var en ett-åring som ikke forstod hva som skjedde.

 

Man vet aldri hva som kan skje, for meg er det viktig å ha unger som kan sove borte.

[Elina]

Ville ha hentet. Jeg har selv sett barn få frykt når deres valg blir tatt fra dem. Hun vil kanskje bli traumatisert, lite man vet hvordan effekt det vil gi i ettertid.

 

Enig med hun over her at hun kanskje vil føle seg fanget, og kanskje vil hun få et dårlig forhold til farmoren.

[Musemorbr /]

All pedagogikk til side... Man følger sitt morsinstinkt, og "redder" sitt lille barn hvis man føler det er rett, selv om barnet sikkert egentlig kunne grått seg sliten, endret humør og fått det bedre, og sovet helt fint hos farmor. Det kunne gått greit, men man drar bare ikke på kino om man sitter med en følelse av at barnet har det fælt og at man kunne ha gjort noe med det. Spesielt om barnet har blitt "lurt" ved at far tittet innom og dro igjen. Det hadde jeg ikke holdt ut. Heldigvis er mannen min helt lik meg på det området.

[Anonym bruker]

Jeg hadde holdt igjen sambo hjemme og sett om hun roet seg.Helt idiotisk dustete av han og dra dit- når hun liksom ikke skal få bli med hjem igjen.Svigermoren din har hatt barn selv og kan sikkert noen triks,jenta er sikkert trøtt og grinete.Nå som han har dratt må han jo selvfølgelig ta henne med hjem.

[Gjest yrild]

Jeg skjønner faktisk mannen din litt jeg...

 

Hvis jeg endelig skulle hatt en deilig og etterlengtet kveld med ham, med høylytt sex og klinings så hadde jeg blitt veldig skuffet av at du ikke så på det som noe viktig, men kun fokuserte på barnet...

 

Jeg skjønner din umiddelbare indre reaksjon der du bare vil løpe ut og redde barnet, men en som er eldre enn 5 år og som er sammen med farmoren sin en gang i uken (kjenner henne godt) har det igrunnen trygt og jeg er sikker på at hun vil roe seg ned. Men ikke søren om han fikk dra dit med klær og så skulle gå igjen midt oppe i det hele...

[Musemorbr /]

Jeg tolker det du skriver som at svigermor blir sint i stedet for trøstende når barnet blir redd. Om det er sånn, ville jeg aldri latt barnet sove der igjen. Spiller ingen rolle hvor god farmor hun ellers er.

[*Lissi*]

Hadde ikke hentet henne. Absolutt ikke unormaltat unger sutrer litt. Hadde heller ringt opp etter en halvtime og hørt hvordan det gikk. Rekner med at det var greit for henne FøR på dagen at hun skulle sove der? For dere har sikkert pratt med henne om det.

Ingen av mine 5 barn har blitt "skadet" av å sove borte innemellom iallfall

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bedt om å få snakke med barnet på telefonen. Forklart at nå skulle hun sove hos farmor, og at hun kom hjem imorgen tidlig, og at jeg gledet meg til det. Jeg tenker at jenta faktisk ikke har vært lei seg mer enn en halv time, og at hun kanskje bare tester ut litt. Jeg ville gjort det litt tid i det minste, for å se om hun roet seg. Det er jo ikke uvanlig at barn sutrer når de blir trøtte, det er heller ikke unormalt at de sier de vil hjem, men det kan fort gå over igjen. Det er viktig som voksenpersoner å vise at man selv er trygg på situasjonen, og at det er ok for henne å være der. Jeg synes dere overreagerte begge to, og synes uansett at det blir feil av far å dra dit når hun er lei seg. Dette kunne blitt løst på en annen måte.

[Ooops I did it AGAIN]

Hehe, jeg er nok helt elendig mamma, for jeg hadde ikke kommet til å ringe for å spørre;)

Jeg stoler på at svigermor eller min mor ordner opp og ringer meg dersom det skulle bli helt galt.

 

Er en helt annen sak om barnet er hos folk de kjenner dårlig. Da hadde jeg nok hentet.

[Pengetreet]

Reagerte mest på at farmor blir irritert når barnet er redd.

Da ville jeg ikke latt henne sove der, jeg måtte følt meg trygg på at barnet ville blitt trøstet og ivaretatt dersom hun ble engstelig.

[Anonym bruker]

Hadde farmor sagt at det hadde blitt trist og at de nå trøstet og prøvde å redde situasjonen på en hyggelig måte hadde jeg latt henne prøve litt til, men om jeg forstår HI rett så virket farmor irritert for at barnet gråt - jeg hadde hentet umiddelbart. Overnatting hos besteforeldre skal være hyggelig.

[Anonym bruker]

Oj for en kjip situasjon! Jeg må begynne med at jeg er nok mest enig med din mann dog ikke med hans måte å snakke til deg på! Helt klart at det ikke er barnet som har gjort en avtale, men regner med at hun hadde lyst til å sove hos farmor da dere snakket med henne om dette? Barnet ditt er ikke så lite lenger, så synes kanskje du oppfører deg vel hønemor (selv om jeg vet ikke om jeg hadde klart å la være å gjøre det samme om jeg hørte mitt barn gråte i bakgrunnen) Din mann er nok kjempeskuffet over at du vil prioritere barnet foran en kveld dere har planlagt og det forstår jeg faktisk. Stort sett i en familie prioriterer man som oftest barna foran voksenbehovene (slik man skal), men det er faktisk viktig at man som foreldre også er et par som gjør ting sammen bare dere to! Men, dere kjenner barnet best, er det hysterisk/utrøstelig gråt eller sutre "jeg-får-ikke-viljen-min" gråt? Kan du snakke med henne på tlf å deretter vurdere situasjonen? Lykke til

Er enig i at barnet ikke er så lite lenger og kunne kanskje latt seg overtale med godsnakking over tlf. Kan jo prøve dette neste gang Ble nok kanskje litt tatt tilbake til da jeg var barn og redd for å sove borte. Var grusomt å ligge våken utover natten mens alle andre sov.. Datteren vår har som sagt aldri vært sånn før hun fylte 5 år og har ligget mye borte hos besteforeldre på begge sider. Vi er så heldige å ha barnepass 1 gang i uken (ikke helg) pga ivrige besteforeldre. Og derfor har vi tid til å hygge oss sammen og være kjærester da Ikke har vi flere barn heller.

[Anonym bruker]

Hehe, jeg er nok helt elendig mamma, for jeg hadde ikke kommet til å ringe for å spørre;) Jeg stoler på at svigermor eller min mor ordner opp og ringer meg dersom det skulle bli helt galt. Er en helt annen sak om barnet er hos folk de kjenner dårlig. Da hadde jeg nok hentet.

Problemet er jo at svigermor ikke ringer dersom det er noe. Barnet forteller det som regel selv. Hun blir kvass mot barnet dersom hun blir redd for noe eller hvis barnet gjør noe hun ikke er vant med fra sine barn. Derfor er jeg nok litt hønemor.. Du er nok ingen elendig mamma Men vi har jo forskjellige barn som reagerer ulikt på ting. Mitt barn er av natur litt engstelig. Mens hun hadde tre jevngamle trygge barn som hadde hverandre i ulike situaasjoner.