Hvordan blir man når man bruker antidepperesiva?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har en depresjon. Jeg er mye trist og urolig, men har også mye god følelse inni meg.

 

Det sitter ting igjen etter flere år, fødselen som ikke gikk som planlagt sitter igjen, permisjonen som ikke ble som planlagt sitter igjen og dagens situasjon sitter i.

Jeg er bare vikar, etter desember vet jeg ikke hva jeg gjør. Ser barnet mitt lite pga jobb og jeg takler det dårlig. Ikke har vi råd til at noen av jobber redusert heller.

Kan sitte å se på barnet mitt mens hun sover og begynne å gråte. Får dårlig samvittighet, men gudene må vite for hva!!

 

Jeg gråter så mye og er så lei meg! Kan begynne å gråte på jobben, i senga, i bilen, overalt! Sitter og gråter nå også uten at jeg vet hvorfor!

[Subwoofer]

Hvordan man blir er vel ganske individuelt. Jeg blir likegyldig en god stund. Humøret ligger på et stabilt nivå, aldri kjempe glad og aldri kjempe lei meg. Sist gang tok det nesten ett år før jeg ble ordentlig glad, men da var jeg glad hele tiden. Etter jeg sluttet med medisin fortsatte jeg med å være glad, men kunne og bli lei meg igjen

[Anonym bruker]

Folk reagerer forskjellig. Jeg ble "mitt gamle jeg" igjen og hadde veldig god hjelp av tabletter.

 

Jeg har sluttet nå, men de hjalp veldig i 3 år. Når det er sagt, så tror jeg at man ikke skal ta de om man kan unngå det.

 

Dra til legen og få en utredning.

[silje1989]

Jeg har brukt det i noen år.

Jeg hadde angst og depresjon. (sliter litt ennå, men har ikke behov for medisiner)

Når jeg begynte med medisinene ble jeg veldig rolig, var mye mer avslappet. Mer glad. Jeg fungerte mye bedre i hverdagen.

Når jeg sluttet med dem, ble kroppen litt urolig igjen, jeg ble veldig anspent i kroppen. Jeg bråsluttet ( noen som ikke anbefales ). jeg vurderte å begynne med dem igjen, men når kroppen ble vant til å ikke bruke de, så gikk det greit.

Nå littt over et halvt år etter jeg sluttet på dem, går det veldig bra

[Anonym bruker]

Jeg bruker det ikke selv, men har en venninne som bruker det. Hun har totalt skiftet personlighet, og hadde det enda vært til det bedre, men dessverre, hun er blitt den mest likegyldige, samvittighetsløse personen man kan lete frem.

 

Men er ikke alle som endrer personlighet, kjenner noen som er sitt vanlige jeg, bare at de blir roligere og modigere.

[Amedillo]

Antidepressiva er bare en måte å behandle symptomer med, og ikke problemet. Anbefaler deg og ta kontakt med fastlege og bli henvist til psykolog kanskje. Og starte terapi for å finne roten til problemet. Og da er det kanskje greit og bruke medisinering som hjelpemiddel underveis. Lykke til!

[CaptainHindsight]

Jeg gikk på det da jeg var yngre (For ung i følge legebøker) og jeg ble helt følelsesløs og j----g.

Jeg fikk også den verste bivirkningen av dem alle, nemlig en personlighetsforstyrrelse. Så jeg gikk fra deprimert til et monster.

Heldigvis forsvant dette da jeg sluttet, og Gud så deilig det var.

 

Skal du gå på dette anbefaler jeg deg å først ha laaange samtaler med en psykolog og de rundt deg, slik at de kan bli var på om du blir bedre eller verre av dem. Og ikke godta medisinsk behandling uten samtaler i tillegg, dette kan være farlig.

[Anonym bruker]

Jeg har en kropp som er veldig sensitiv for medisiner og har vel nesten aldri opplevd å kunne ta noen som helst slags medisiner uten å få omtrent alle bivirkninger som er mulige å få.

 

Jeg har slitt mye med muskelsmerter og skulle prøve lavdose antideppresiva fordi det er mange som merker bedring på den type smerter ved å heve seratonin-nivået i kroppen.

 

Jeg trodde seriøst jeg kom til å dø, jeg fikk skikkelig hjerteklapp, urolige armer og ben, det prikket under huden og jeg ble rett og slett redd for hva som skjedde med kroppen min. Jeg vandret rundt i huset her hele natten med denne ubehagelige uroen i kroppen og lurte en stund på om jeg ble nødt til å ringe legevakten.

Kom til legen og han mente jeg skulle prøve en annen type antideppresiva og det gikk litt bedre, men fremdeles slet jeg med uro i kroppen, fikk ikke sove, tørre øyne og munn osv. Slet meg gjennom 3-4 mnd på absolutt laveste dose av disse uten å merke noen bedring på muskelsmertene men følte meg sykere enn før pga bivirkningene, så jeg sluttet.

 

Håper jeg aldri blir alvorlig deprimert eller får angst, for jeg kan absolutt ikke gå på doser av disse medisinene som er anbefalt for den type psykiske problemer.

 

Men ta en telefon til legen din, det kan godt hende det vil hjelpe deg å få henvisning til en samtaleterapeut. Men du må huske på at du lever bare en gang, og du ha selv et ansvar for å gjøre det livet så godt som mulig. Søk andre jobber, flytt til billigere bolig, bytt til billigere bil, tren og kom deg ut i frisk luft, spis sunt og variert, tilbring tid med venner og gjør ting som gir deg energi (ikke bare tapper deg).

 

Vi må huske å le, det er så viktig å le. Jeg har vært der du er selv og vet det er en vanskelig spiral å komme ut av, det tar tid. Men det er fullt mulig! Finn en veileder e.l. som kan hjelpe deg finne veien du skal gå for å få et slikt liv du ønsker deg.

 

Lykke til!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Varierer stort.

Her ble jeg værre, brydde meg ikke om noe eller noen, og prøvde til slutt å ta livet mitt. Sluttet med pillene da, ville jo ikke ta livet mitt egentlig! Startet med psykolog timer og trening i stedenfor, og fungerer godt nå, enda jeg fortsatt er manisk depresiv, så takler jeg depresjons periodene mye bedre. Har også gått i samtale timer med ei som er utdannet innen healing, hun hjalp meg med pusteteknikker og tankeblokering, så jeg kommer fortere ut av depresjonen, og kan også å blokkere den og snu det, før det går for langt.

[Musemora]

Mannen min var med på ett forskningsprosjekt under medisinstudiet. De prøvde ut ett nytt preparat for ett legemiddelfirma. Ingen av prøvekaninene hadde depresjon da. Men han opplevde å bli helt flat i humøret. Verken glad eller trist og veldig likegyldig. Og så fikk han litt krøll med potensen -. Dvs han kom ned på det som er ett normalt nivå for de fleste menn. He he