Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Drikker altfor mye tror jeg, nesten hver kveld og helger. Alt er er bare en røre. Barndomstraumer begynner å komme til overflaten, prøver å døyve de litt. Jeg er singel og prøver å få barn og det tærer på. Er vel litt ensom og lei av å ikke ha noen, men er redd for å slippe noen for tett på meg. I dag spurte sjefen min meg om det var noe annet galt enn at jeg var litt sliten og jeg sa nei. men sannheten er jo en helt annen. Redd for å rote det til på jobben min. Vet ikke hva jeg vil med dette, men trengte bare å få det ut.

[Anonym bruker]

Drikker altfor mye tror jeg, nesten hver kveld og helger. Alt er er bare en røre. Barndomstraumer begynner å komme til overflaten, prøver å døyve de litt. Jeg er singel og prøver å få barn og det tærer på. Er vel litt ensom og lei av å ikke ha noen, men er redd for å slippe noen for tett på meg. I dag spurte sjefen min meg om det var noe annet galt enn at jeg var litt sliten og jeg sa nei. men sannheten er jo en helt annen. Redd for å rote det til på jobben min. Vet ikke hva jeg vil med dette, men trengte bare å få det ut.

 

Jeg vil bare oppfordre deg til å ikke få barn med den livssituasjonen du er i nå. Man kan ikke få barn fordi man ikke vil være alene!

 

Søk hjelp, både for alkoholbruket og depresjonen din, så tar du fremtiden din derfra.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med legen din, jeg, slik at du kan få hjelp. Det verste er å gå med sånne tanker og følelser alene. Når du får snakket om det og/eller lært teknikker for å takle det/komme over det, da får du det mye bedre!

Viktig når du skal bli mamma også det, slik at du kan gjøre ditt aller beste for den lille.

 

Jeg vokste opp med en mamma som hadde barndomstraumer hun hadde fortrengt. Hun visste noe var galt med henne, men søkte ikke hjelp. Det gikk ut over meg. Hun er blitt mye bedre etter at hun begynte behandling etter at jeg ble voksen.

 

Foreløpig har du ikke et stort problem, men når sjefen begynner å bli bekymret for deg, da må du gjøre noe med situasjonen din, for da er det ikke lenge før det faktisk begynner å gå verre ut over jobben din. Og det er jo helt unødvendig.

 

Ring legen din i morgen og si at du trenger en time forholdsvis raskt.

 

Du har en stor fordel og styrke.... du har innrømmet at du har et problem, du vet delvis hva det skyldes, og ikke minst har du erkjent at det er et problem, selv om det er anonymt så har du erkjent det. Da har du tatt det første steget mot å få det bedre. Ta det andre i morgen og bestill en time til legen din.

 

Lykke til med terapien og senere babyen når den tid kommer

[Anonym bruker]

Enig med forrige her, du må jo få livet ditt på rett kjøl før du velger å få barn!

 

Søk hjelp hos lege, få henvisning til en terapeut og få ryddet opp i hodet ditt. Så kan du skaffe deg en familie.

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med legen din, jeg, slik at du kan få hjelp. Det verste er å gå med sånne tanker og følelser alene. Når du får snakket om det og/eller lært teknikker for å takle det/komme over det, da får du det mye bedre! Viktig når du skal bli mamma også det, slik at du kan gjøre ditt aller beste for den lille. Jeg vokste opp med en mamma som hadde barndomstraumer hun hadde fortrengt. Hun visste noe var galt med henne, men søkte ikke hjelp. Det gikk ut over meg. Hun er blitt mye bedre etter at hun begynte behandling etter at jeg ble voksen. Foreløpig har du ikke et stort problem, men når sjefen begynner å bli bekymret for deg, da må du gjøre noe med situasjonen din, for da er det ikke lenge før det faktisk begynner å gå verre ut over jobben din. Og det er jo helt unødvendig. Ring legen din i morgen og si at du trenger en time forholdsvis raskt. Du har en stor fordel og styrke.... du har innrømmet at du har et problem, du vet delvis hva det skyldes, og ikke minst har du erkjent at det er et problem, selv om det er anonymt så har du erkjent det. Da har du tatt det første steget mot å få det bedre. Ta det andre i morgen og bestill en time til legen din. Lykke til med terapien og senere babyen når den tid kommer

 

Takk for fint svar. Har desverre en fastlege som er av den gamle skolen som synes at alt som ikke er fysisk, ikke er noe å bry seg om. Man må bare ta seg sammen. Så jeg er blitt veldig flink til å dytte det under teppet, men av og til titter det frem

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med legen din, jeg, slik at du kan få hjelp. Det verste er å gå med sånne tanker og følelser alene. Når du får snakket om det og/eller lært teknikker for å takle det/komme over det, da får du det mye bedre! Viktig når du skal bli mamma også det, slik at du kan gjøre ditt aller beste for den lille. Jeg vokste opp med en mamma som hadde barndomstraumer hun hadde fortrengt. Hun visste noe var galt med henne, men søkte ikke hjelp. Det gikk ut over meg. Hun er blitt mye bedre etter at hun begynte behandling etter at jeg ble voksen. Foreløpig har du ikke et stort problem, men når sjefen begynner å bli bekymret for deg, da må du gjøre noe med situasjonen din, for da er det ikke lenge før det faktisk begynner å gå verre ut over jobben din. Og det er jo helt unødvendig. Ring legen din i morgen og si at du trenger en time forholdsvis raskt. Du har en stor fordel og styrke.... du har innrømmet at du har et problem, du vet delvis hva det skyldes, og ikke minst har du erkjent at det er et problem, selv om det er anonymt så har du erkjent det. Da har du tatt det første steget mot å få det bedre. Ta det andre i morgen og bestill en time til legen din. Lykke til med terapien og senere babyen når den tid kommer

Takk for fint svar. Har desverre en fastlege som er av den gamle skolen som synes at alt som ikke er fysisk, ikke er noe å bry seg om. Man må bare ta seg sammen. Så jeg er blitt veldig flink til å dytte det under teppet, men av og til titter det frem

 

Da bytter du lege umiddelbart! Det er jo egentlig ganske enkelt... hvis du hadde brukket et bein så ville du gått til en ortoped som kunne gipse eller operere deg, du ville ikke gått til en lungespesialist. Så har du en lege som er flink på det fysiske, men ikke bryr seg om pasienters mentale/psykiske helse, da er det bare feil lege for deg. Så bytt lege Nå!

 

http://www.legelisten.no/

 

Hvis du bytter lege før månedskiftet så gjelder det fra 1. september. Venter du tar det enda en måned. Så gå inn og gjøre det nå! You can do it!

 

Ikke "ta deg sammen" noe mer, du har allerede erfart at det snart ikke er mulig å ta seg sammen noe mer. Tro meg, jeg har gått og "tatt meg sammen" helt til det ikke gikk lenger - og når det først sier stopp så er det mye verre å komme seg opp og ut av det igjen. Nå har du fremdeles ressurser til å ta tak i det før det får større følger for livet ditt.

Du trenger en lege som forstår ditt problem, eller i hvert fall er villig til å hjelpe deg videre. Ikke en av den gamle sorten, for han er feil lege for deg uansett hvor dyktig han ellers er.

 

Gå inn på legelisten og bytt lege nå med det samme så er det gjort. Da kan du faktisk ringe den legen i morgen og si at du har skiftet, de fleste setter da opp time selv om du ikke ligger på listen deres før den 1. i måneden.

 

Hopp i det og bestem deg for at du tar styringen over livet ditt nå - du ber om den hjelpen du trenger!

 

Just do it!

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med legen din, jeg, slik at du kan få hjelp. Det verste er å gå med sånne tanker og følelser alene. Når du får snakket om det og/eller lært teknikker for å takle det/komme over det, da får du det mye bedre! Viktig når du skal bli mamma også det, slik at du kan gjøre ditt aller beste for den lille. Jeg vokste opp med en mamma som hadde barndomstraumer hun hadde fortrengt. Hun visste noe var galt med henne, men søkte ikke hjelp. Det gikk ut over meg. Hun er blitt mye bedre etter at hun begynte behandling etter at jeg ble voksen. Foreløpig har du ikke et stort problem, men når sjefen begynner å bli bekymret for deg, da må du gjøre noe med situasjonen din, for da er det ikke lenge før det faktisk begynner å gå verre ut over jobben din. Og det er jo helt unødvendig. Ring legen din i morgen og si at du trenger en time forholdsvis raskt. Du har en stor fordel og styrke.... du har innrømmet at du har et problem, du vet delvis hva det skyldes, og ikke minst har du erkjent at det er et problem, selv om det er anonymt så har du erkjent det. Da har du tatt det første steget mot å få det bedre. Ta det andre i morgen og bestill en time til legen din. Lykke til med terapien og senere babyen når den tid kommer

Takk for fint svar. Har desverre en fastlege som er av den gamle skolen som synes at alt som ikke er fysisk, ikke er noe å bry seg om. Man må bare ta seg sammen. Så jeg er blitt veldig flink til å dytte det under teppet, men av og til titter det frem

Da bytter du lege umiddelbart! Det er jo egentlig ganske enkelt... hvis du hadde brukket et bein så ville du gått til en ortoped som kunne gipse eller operere deg, du ville ikke gått til en lungespesialist. Så har du en lege som er flink på det fysiske, men ikke bryr seg om pasienters mentale/psykiske helse, da er det bare feil lege for deg. Så bytt lege Nå! http://www.legelisten.no/ Hvis du bytter lege før månedskiftet så gjelder det fra 1. september. Venter du tar det enda en måned. Så gå inn og gjøre det nå! You can do it! Ikke "ta deg sammen" noe mer, du har allerede erfart at det snart ikke er mulig å ta seg sammen noe mer. Tro meg, jeg har gått og "tatt meg sammen" helt til det ikke gikk lenger - og når det først sier stopp så er det mye verre å komme seg opp og ut av det igjen. Nå har du fremdeles ressurser til å ta tak i det før det får større følger for livet ditt. Du trenger en lege som forstår ditt problem, eller i hvert fall er villig til å hjelpe deg videre. Ikke en av den gamle sorten, for han er feil lege for deg uansett hvor dyktig han ellers er. Gå inn på legelisten og bytt lege nå med det samme så er det gjort. Da kan du faktisk ringe den legen i morgen og si at du har skiftet, de fleste setter da opp time selv om du ikke ligger på listen deres før den 1. i måneden. Hopp i det og bestem deg for at du tar styringen over livet ditt nå - du ber om den hjelpen du trenger! Just do it!

 

Uff, det er så vanskelig. Føler meg så liten. Tenker at jeg ikke drikker mer enn andre og at jeg gjør en liten ting til et stort problem. Alle har vanskelige ting i livet, men det er vel bare å bite tenna sammen og gå videre. Jeg får prøve å finne ut av det på egen hånd tror jeg. Er oppvokst med at man ikke forteller andre hvordan man har det og det sitter i selv om jeg er blitt voksen.

HI

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med legen din, jeg, slik at du kan få hjelp. Det verste er å gå med sånne tanker og følelser alene. Når du får snakket om det og/eller lært teknikker for å takle det/komme over det, da får du det mye bedre! Viktig når du skal bli mamma også det, slik at du kan gjøre ditt aller beste for den lille. Jeg vokste opp med en mamma som hadde barndomstraumer hun hadde fortrengt. Hun visste noe var galt med henne, men søkte ikke hjelp. Det gikk ut over meg. Hun er blitt mye bedre etter at hun begynte behandling etter at jeg ble voksen. Foreløpig har du ikke et stort problem, men når sjefen begynner å bli bekymret for deg, da må du gjøre noe med situasjonen din, for da er det ikke lenge før det faktisk begynner å gå verre ut over jobben din. Og det er jo helt unødvendig. Ring legen din i morgen og si at du trenger en time forholdsvis raskt. Du har en stor fordel og styrke.... du har innrømmet at du har et problem, du vet delvis hva det skyldes, og ikke minst har du erkjent at det er et problem, selv om det er anonymt så har du erkjent det. Da har du tatt det første steget mot å få det bedre. Ta det andre i morgen og bestill en time til legen din. Lykke til med terapien og senere babyen når den tid kommer

Takk for fint svar. Har desverre en fastlege som er av den gamle skolen som synes at alt som ikke er fysisk, ikke er noe å bry seg om. Man må bare ta seg sammen. Så jeg er blitt veldig flink til å dytte det under teppet, men av og til titter det frem

Da bytter du lege umiddelbart! Det er jo egentlig ganske enkelt... hvis du hadde brukket et bein så ville du gått til en ortoped som kunne gipse eller operere deg, du ville ikke gått til en lungespesialist. Så har du en lege som er flink på det fysiske, men ikke bryr seg om pasienters mentale/psykiske helse, da er det bare feil lege for deg. Så bytt lege Nå! http://www.legelisten.no/ Hvis du bytter lege før månedskiftet så gjelder det fra 1. september. Venter du tar det enda en måned. Så gå inn og gjøre det nå! You can do it! Ikke "ta deg sammen" noe mer, du har allerede erfart at det snart ikke er mulig å ta seg sammen noe mer. Tro meg, jeg har gått og "tatt meg sammen" helt til det ikke gikk lenger - og når det først sier stopp så er det mye verre å komme seg opp og ut av det igjen. Nå har du fremdeles ressurser til å ta tak i det før det får større følger for livet ditt. Du trenger en lege som forstår ditt problem, eller i hvert fall er villig til å hjelpe deg videre. Ikke en av den gamle sorten, for han er feil lege for deg uansett hvor dyktig han ellers er. Gå inn på legelisten og bytt lege nå med det samme så er det gjort. Da kan du faktisk ringe den legen i morgen og si at du har skiftet, de fleste setter da opp time selv om du ikke ligger på listen deres før den 1. i måneden. Hopp i det og bestem deg for at du tar styringen over livet ditt nå - du ber om den hjelpen du trenger! Just do it!

Uff, det er så vanskelig. Føler meg så liten. Tenker at jeg ikke drikker mer enn andre og at jeg gjør en liten ting til et stort problem. Alle har vanskelige ting i livet, men det er vel bare å bite tenna sammen og gå videre. Jeg får prøve å finne ut av det på egen hånd tror jeg. Er oppvokst med at man ikke forteller andre hvordan man har det og det sitter i selv om jeg er blitt voksen. HI

 

Vel, det er selvfølgelig ditt valg... men det var du som spurte hva du burde gjøre. Om du ikke vil ta tak i det så fortsetter du i samme mønster som har ført deg dit du er i dag. Du har allerede stadfestet at du drikker hver dag og hver helg... dette er definitivt over det som er vanlig, og det er klart faretegn at du sitter og drikker alene hver kveld. Hvor liten tror du at du kommer til å føle deg den dagen du mister jobben fordi du ikke greier å skjøtte den? Hvor liten tror du at du kommer til å føle det når du møter veggen fullstendig?

 

Beklager om jeg blir litt tøff med deg nå, men du har jo ikke tenkt å endre på noe. Det du fortalte til å begynne med viser jo tydelig at den strategien du har brukt frem til nå ikke har hjulpet deg i det hele tatt.... den har bare brakt deg til et punkt hvor sjefen er bekymret for deg, og du prøver å trykke ned følelser med alkohol hver kveld.

 

Hvis du virkelig ønsker deg barn så tar du tak i dette nå - hvis ikke bringer du dine egne problemer og mønster videre til et uskyldig barn. Hva lærer du et barn når du døyver følelser med alkohol? Og ikke kom og si at du vil slutte når du får barn.... da får du enda større stress i livet ditt (tross gleden), du er alene om alt ansvar, du blir sliten, du får lite søvn..... og da kommer alle følelsene lett helt opp til overflaten igjen. Hva gjør du den dagen du ikke greier å ta vare på barnet ditt?

En annen ting er at det å drikke alkohol daglig ikke er noen lur måte å bli gravid på. Hva skal du gjøre når du blir gravid.... hvordan skal du døyve følelsene dine når du ikke lenger kan bruke alkoholen?

 

Igjen, beklager om jeg blir tøff med deg nå, men det er Nå du kan ta et veivalg.... det er Nå du bestemmer hva du gjør videre. Det er mange, inkludert meg selv, som er oppvokst med at man ikke forteller andre hvordan man har det.... men når man er voksen og vurderer å få barn så plikter man overfor det kommende barnet å skaffe seg hjelp om man trenger det.

 

Det viser mye større styrke å be om hjelp enn å la være!

 

Håper du finner styrken til å ta tak i dette. Lykke til!