Bekymret for et barn

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som vi tilbringer en del tid med. De har ei jente på samme alder som vårt barn, 5 år. Denne jenta er særdeles dominerende og fungerer ikke optimalt i sosiale sammenhenger.Hun kan ikke dette med turtaking (alltid; "meg først"), viser lite empati, manglende respekt både for voksne og barn og jeg tenker at hun er umoden.

 

I tillegg til alt dette viser hun lite følelser, slår hun seg, faller e.l gråter hun aldri, hun viser ikke glede over ting, feks når voksne leker med henne, når vi tar henne med på ting, når hun får noe (annet enn noe spiselig). Hun er egentlig ganske mimikkløs, noe også andre har kommentert, i tillegg er hun ganske dårlig grovmotorisk. Hun har også noe seksualisert atferd.

 

Jeg synes dette er vanskelig, for når jeg har tatt ting forsiktig opp med mor, som feks at hun ikke hører etter når hun er hos oss, bagatelliserer hun det og sier det aldri er slik hjemme. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg prøve igjen å si noe til mor eller skal jeg bare sørge for å gi jenta gode, trygge rammer når hun er her i håp om at det er da noe..?

[Anonym bruker]

Ingen?

[Anonym bruker]

Det er ikke så godt å svare på. Det jeg reagerte mest på var den seksualiserte framferden. Har hun eldre søsken?

[Anonym bruker]

Jeg tenkte autisme med en gang, men vet nok om autisme til å uttale meg om det..

[Anonym bruker]

*ikke nok

[Anonym bruker]

Hun er absolutt ikke noen autist. Hun har forøvrig heller ikke søsken.

 

HI

[Anonym bruker]

det finnes maaange grader av autisme vet du HI.

det er et fåtall som er som "Rainman".

jeg tenkte også en mild grad av autisme når jeg leste det...

[Anonym bruker]

jeg tenkte asberger med en gang jeg leste. har jobbet med et barn som er ganske likt som du forklarer og som tilslutt fikk diagnosen etter noen år hvor de trodde det var adhd.

[Anonym bruker]

Vel, jeg jobber selv innenfor feltet og er temmelig sikker på at det ikke er i autisme-asbergersjangeren. Jeg tenker faktisk mer på tilknytningsskade, og det er vel nettopp derfor det er så vanskelig å ta opp temaet med foreldrene..

 

HI

[Anonym bruker]

Seksuelt misbruk?

[Anonym bruker]

Vel, jeg jobber selv innenfor feltet og er temmelig sikker på at det ikke er i autisme-asbergersjangeren. Jeg tenker faktisk mer på tilknytningsskade, og det er vel nettopp derfor det er så vanskelig å ta opp temaet med foreldrene.. HI

 

Det overrasker meg veldig at noen som jobber innenfor feltet trekker inn diagnoser på bakgrunn av de sparsomme opplysningene som er gitt her. Jeg skjønner heller ikke i det hele tatt hva i det beskrevne, bortsett fra dette med noe seksualisert atferd, som ikke passer innunder asperger syndrom/høytfungerende autisme? (Fint om du kunne spesifisere det!)

 

Jeg har barn med asperger syndrom, og synes at alt som nevnes, bortsett fra seksualisert atferd, passer på barnet mitt da det var på samme alder. Jeg ville nok ha innrømmet problemene overfor venner, men kanskje venninnen din desperat prøver å opprettholde fasaden og ikke klarer å innrømme at hun ikke klarer å oppdra barnet sitt. (Det er faktisk temmelig vanskelig å oppdra de fleste barn med asperger syndrom/autisme , dersom det skulle vise seg at hun har det).

[Anonym bruker]

Jeg har også kjennskap til barn med diagnosen aspbergers og som har de samme "symptomene" som HI nevner, med unntak av det seksuelle.

[Anonym bruker]

Som du sikkert vet #11, så er ikke alle barn med Asberger/autisme like, og jeg kan heller ikke skrive ALT om dette barnet. Ja, jeg er klar over at symptomer kan stemme overens med Asberger - på samme måte som ADHD symptomer stemmer overrens med symptomer på seksuelle overgrep. Skjønner?

 

Jeg er heller ikke ute etter å diagnostisere det. Tanken bak dette innlegget var om jeg burde si noe mer om mine bekymringer til foreldrene eller la være, så dette diagnosespørsmålet/diskusjonen er litt far fetched. jeg har sett foreldre og barn sammen, kjenner til familiehistorie og dermed tenker jeg ikke asberger.

 

HI

[Anonym bruker]

Ok, jeg så ikke at du var HI, jeg skjønner at du vet mer enn du skriver.

 

Jeg tenker at hvis du har utdanning innen feltet (psykolog?) og helt seriøst tror at dette dreier seg om en tilknytningsforstyrrelse, slik du nevner, så burde du absolutt gjøre noe! Hvis ikke foreldrene tar til seg råd, er det kanskje på sin plass å kontakte barnevernet? Tilknytningsforstyrrelse er tross alt en diagnose som forårsakes av alvorlig omsorgssvikt.

 

#11

[Mandalas]

Jeg syns ærlig talt det er rart at du tenker tilknytningsproblemer foran autisme. det er et vennepar dere tilbringer mye tid med. er de virkelig så kalde mot barnet sitt? Eller mener du at barnet ikke har evnen til å knytte seg til noen? For isåfall er vi inne på autisme igjen.

 

hva jobber du med innen feltet?

[Anonym bruker]

Å være mimikkløs er jo ganske vanlig blant autister.

Ikke alle autister selvsagt, har selv en datter som viser mye følelser som glede og sorg (men det mÅ mye følelser til før det vises i ansiktet, hun kan altsÅ ikke smile litt sÅnn halvveis men mÅ ha et kjempestort smil for at det syntes, samme andre veien.)

 

Det er vanlig at endel autister ikke reagerer nÅr de slÅr seg, og kjenner smerte pÅ samme mÅte som andre eller rett og slett ikke klarer Å skjønne sammenhengen mellom hva de føler og det som skjer og derfor ikke grÅter nÅr de slÅr seg.

Min datter har nÅ først i en alder av 4 År begynt Å vise tegn til smerte.

Og det Å skjønne sammenhengen, før dette har jeg og de som jobber med henne lurt om hun bare har ekstremt høy smerteterskel.

 

En del autister klarer ikke nærhet eller blikk kontakt og mÅ trenes beinhardt pÅ dette for Å tÅle det derfor har de ofte vansker med Å knytte seg til mennesker eller vise at de er knyttet til mennesker.

Og ting som samspill med andre mennesker, tur tagning og andre sosialiserende ting mÅ jobbes beinhardt med for Å lære.

 

SÅ mye av det du sier kan faktisk vise at hun faller under autisme, det kan selvsagt være annet ogsÅ. Men det er rart at du er sÅ skrÅsikker pÅ at det ikke er autisme.

SÅ lenge barnet ikke er testet. Om du jobber innen feltet burde du ihvertfall vite bedre en Å slÅ fra deg at det kan være en diagnose som det har sÅ mye tegn pÅ.

 

Hva mener du med seksualisert adferd? Alle barn har dette til en hvis grad, noen mer en andre, og det er ikke slik at dette alltid er noe Å uroe seg for.

Jeg har vært bort barn som har blitt stemplet som at de har seksualisert adferd fordi det er opptatt av pupper. Uten at det er noe som helst seksualisert over at barnet er opptatt av dette.

Er det slik at barnet onanerer mye, og over alt er det ganske vanlig i perioder. Og om barnet skulle være autistisk sÅ kan det rett og slett være at det faktisk fÅr et oppheng i akkurat Å gjøre dette.

Men mange friske barn er ogsÅ umulige Å fÅ "stoppet" nÅr det oppdager at dette føles godt.

Har barnet en oppførsel som du tolker mot det seksuelle men som egentlig ikke trenger Å være dette hos barnet?

Eller ligger det noe mer "faretruende" over barnets adferd, gjør det ting som et barn ikke burde gjøre, kunne noe om ogsÅ videre?

 

Men du sier dere er mye sammen med dette venneparet, sÅ da er jo spørsmÅlet om du ser noe som viser at de utøver omsorgsvikt mot barnet (annet en Å ikke fÅ det utredet noe som er forsÅvidt omsorgsvikt for barnet fÅr ikke hjelp det trenger, men mange foreldre har veldige sperrer og nekter for at det er noe galt med deres barn.)?

Er de kalde og fraværende og avviser barnet nÅr det vil ha kontakt?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en jente som er lik du beskriver - på alle punkter.

I tillegg er hun i visse tilfeller "ond". Hun elsker når andre barn slår seg, får kjeft o.l. Og hun får yngre barn til å gjøre ting slik at de slår seg eller får kjeft.... Så gjemmer hun seg litt bort og gliser og ler....

 

Hun er tilknytningsskadet pga at mor er psykisk ustabil. Sånn innenfor husets fire vegger. ...

Moren er dessverre veldig flink å skjule lyten sin så det tok mange år før vi i nærmeste familie skjønte hvorfor jentungen var som hun var.

Denne jenta er nå 10 år og personlig tror jeg skaden er så stor at den ikke kan fikses... Hun går regelmessig til bup, men bor jo fremdeles med mor som til tider er veldig psyk.