Jente som er redd for nye ting

[Anonym bruker]

Vi har en datter som nå går i 2. klasse. Hun er på mange måter et veldig trygt og modig barn så lenge hun er innenfor sine vante rammer, men hun er samtidig veldig nervøs/redd for å gjøre nye ting. Hvordan hjelpe henne å komme over denne redselen?

Nå har for eksempel læreren sakt at de skal begynne å lese høyt i klassen ting de selv har skrevet. Hun gråt i timesvis da hun kom hjem å fortalte det. Det samme med å sykle. Hun er kjemperedd for å forsøke.

Jeg tror det har å gjøre med at hun er redd for "å dumme seg ut", men det er vansklig å forstå helt hva hun er redd for.

 

Noen gode tips?

[Anonym bruker]

Ingen som har noen erfaring?

[Mamma_til_2]

Syns virkelig du skal snakke med læreren for hun burde ikke tvinges til slikt, jeg har angst for og snakke til forsamlinger 2 pers eller mere og husker enda med gru hvordan det var og måtte fortelle en egen fortelling til klassen, hun burde få slippe eller så burde lærer finne på en annen måte og gjøre det på, kanskje han kan lese det hun har skrevet.!!!

[Anonym bruker]

Syns virkelig du skal snakke med læreren for hun burde ikke tvinges til slikt, jeg har angst for og snakke til forsamlinger 2 pers eller mere og husker enda med gru hvordan det var og måtte fortelle en egen fortelling til klassen, hun burde få slippe eller så burde lærer finne på en annen måte og gjøre det på, kanskje han kan lese det hun har skrevet.!!!

 

Det tror jeg ikke er løsningen, det er å gjøre henne en skikkelig bjørnetjeneste.

Jeg var også den jenta da jeg var liten, faktisk hele oppveksten. Jeg var henne fortsatt da jeg begynte på , av alle ting, lærerhøgskolen i fjor, og det har vært grusomt. For jeg har sluppet hele veien. Jeg gråt og skalv, og fikk slippe. Eller de fant alternativer for meg, som at læreren leste teksten, at jeg bare leste opp høyt i et grupperom for en assistentlærer osv.. Jeg fikk meg en skikkelig knekk, og har virkelig måttet jobbe beinhardt for å takle alle de muntlige fremførelseskravene i studiene.

 

Nå i dag, med kunnskapsløftet, er det vanvittig, vanvittig mye mer fokus og press på muntlige ferdigheter, HELE veien opp i utdanningssystemet. Både som eksamensform og som arbeidsform/underveisvurdering. Jeg skulle ønske jeg ble presset mer som liten - dog gradvis.

 

Snakk absolutt med læreren, og se om de ikke kan starte i det små, læreren leser tekstene hennes, hun får lese opp i grupper med andre jenter hun er trygg på osv.. Men det må for all del ikke stoppe der, de må presse henne langsomt videre!

 

Jeg har desverre ingen konkrete råd, annet enn at dere øver masse p høytlesning av tekstene hennes hjemme, slik at hu kan dem best mulig, at dere snakker med henne om hva hun er redd for, og altså at dere selvsagt snakker med lærren

[modernemann]

Som #4 sier, her kan det beste være dialog med læreren, og spesielt dette med små grupper i starten er en glimrende ide.

Ett av barna mine hadde lignende tendenser, frykt for nye, ukjente situasjoner , men veldig modig og selvbevisst ellers, sansynligvis pga dårlig syn, og jeg hadde en åpen og veldig god dialog med lærer om ett nesten tilsvarende opplegg.

Samtidig tok jeg ham med på karatetrening, haha, en enkel manns løsning på alt var så klart å beefe ham opp litt, men det funket, og han er i dag kanskje i overkant fryktløs.Men heller det.

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å be læreren la henne slippe helt unna høytlesing og andre "skumle" ting, nettopp fordi jeg er redd for at det bare skal bli værre og værre, men jeg må nok ha en dialog med læreren om hvordan vi kan få presset henne, forsiktig, til å gjennomføre disse tingene selv om hun er nervøs og redd. Mye går jo på å våge å gjøre ting man er redd for, ikke nødvendigvis å bli kvitt hele frykten først. Det er ikke så enkelt dette.

Karate eller judotrening står foresten på agendaen over ting jeg gjerne vil ha henne med på. Drev med det selv og det var ekstremt utviklende, men jeg tror det er litt tidlig. Her er det ikke partier for dem som er så unge. Tror hun må vente til det året hun fyller 9.

 

HI

[Anonym bruker]

Husk å trene hjemme. Foran foreldre, søsken eller bikkja. Begynn i det små, men noe som er morsomt. Og lag gjerne en artig vri på det, slik at det blir mer lek enn alvor. Kanskje dere som foreldre også skal gjøre det samme, så ser hun at det er ufarlig og kan kopiere deres måte å gjøre det på.

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å be læreren la henne slippe helt unna høytlesing og andre "skumle" ting, nettopp fordi jeg er redd for at det bare skal bli værre og værre, men jeg må nok ha en dialog med læreren om hvordan vi kan få presset henne, forsiktig, til å gjennomføre disse tingene selv om hun er nervøs og redd. Mye går jo på å våge å gjøre ting man er redd for, ikke nødvendigvis å bli kvitt hele frykten først. Det er ikke så enkelt dette. Karate eller judotrening står foresten på agendaen over ting jeg gjerne vil ha henne med på. Drev med det selv og det var ekstremt utviklende, men jeg tror det er litt tidlig. Her er det ikke partier for dem som er så unge. Tror hun må vente til det året hun fyller 9. HI

 

Manglet et "ikke".

Jeg har ikke lyst til at hun skal slippe unna alt som er skummelt osv.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å be læreren la henne slippe helt unna høytlesing og andre "skumle" ting, nettopp fordi jeg er redd for at det bare skal bli værre og værre, men jeg må nok ha en dialog med læreren om hvordan vi kan få presset henne, forsiktig, til å gjennomføre disse tingene selv om hun er nervøs og redd. Mye går jo på å våge å gjøre ting man er redd for, ikke nødvendigvis å bli kvitt hele frykten først. Det er ikke så enkelt dette. Karate eller judotrening står foresten på agendaen over ting jeg gjerne vil ha henne med på. Drev med det selv og det var ekstremt utviklende, men jeg tror det er litt tidlig. Her er det ikke partier for dem som er så unge. Tror hun må vente til det året hun fyller 9. HI

Manglet et "ikke". Jeg har ikke lyst til at hun skal slippe unna alt som er skummelt osv. HI

 

Det forstår vi vel alle, men du vet at det er en dårlig ide. å ha henne slippe er en kjempebjørnetjeneste, for hvis hun skal videre i skolegangen, gå vgs, ta høyere utdanning, så kommer hun rett og slett ikke utenom.

Dessuten, min angst begynte med prestasjonsangst i klasserommet, og uutfordret utviklet den seg til sosial angst og generell angst.

Det er en grunn til at den mest vellykkede terapiformen for angst er eksponeringsterapi. Bare sørg for å gjøre det varsomt - og føler du at hverken du eller lærer kan nok - kontakt BUP

 

Ano # 4

[Anonym bruker]

Jeg har lyst til å be læreren la henne slippe helt unna høytlesing og andre "skumle" ting, nettopp fordi jeg er redd for at det bare skal bli værre og værre, men jeg må nok ha en dialog med læreren om hvordan vi kan få presset henne, forsiktig, til å gjennomføre disse tingene selv om hun er nervøs og redd. Mye går jo på å våge å gjøre ting man er redd for, ikke nødvendigvis å bli kvitt hele frykten først. Det er ikke så enkelt dette. Karate eller judotrening står foresten på agendaen over ting jeg gjerne vil ha henne med på. Drev med det selv og det var ekstremt utviklende, men jeg tror det er litt tidlig. Her er det ikke partier for dem som er så unge. Tror hun må vente til det året hun fyller 9. HI

Manglet et "ikke". Jeg har ikke lyst til at hun skal slippe unna alt som er skummelt osv. HI

Det forstår vi vel alle, men du vet at det er en dårlig ide. å ha henne slippe er en kjempebjørnetjeneste, for hvis hun skal videre i skolegangen, gå vgs, ta høyere utdanning, så kommer hun rett og slett ikke utenom. Dessuten, min angst begynte med prestasjonsangst i klasserommet, og uutfordret utviklet den seg til sosial angst og generell angst. Det er en grunn til at den mest vellykkede terapiformen for angst er eksponeringsterapi. Bare sørg for å gjøre det varsomt - og føler du at hverken du eller lærer kan nok - kontakt BUP Ano # 4

Det er jo den balansegangen og tilpassningen som er vansklig. Det er ikke så enkelt dette her.