Jeg skulle ønske det finnes....

[Anonym bruker]

dødshjelp mot psykiske problemer... Kjenner bare at jeg ikke orker å leve mer.

 

Har slitt med psykiske problemer og angst hele livet pga mobbing på skolen og av samfunnet generelt. Jeg blir ikke trodd og føler at jeg er bare til bry for samfunnet.

Hva er vitsen med at jeg skal leve når alle viser kalde skuldrer?

Er det ikke bedre at sånne som meg, en outsider, en einstøing bare forsvinner, også spare samfunnet og det offentlige penger?

 

Jeg blir avvist av det offentlige fordi jeg ikke er "syk" nok.

Jeg blir avvist av samfunnet (tenker da på mennesker) rundt meg.

Jeg er lei av at folk går rundt å baksnakke meg og lager rykter uten at jeg kan forsvarer meg.

 

Dere som har imot meg:

Hvorfor kan dere ikke bare skyter meg?

Hva er det som er så gøy med å tråkke/sparke ned folk som ligger nede?

Føler dere bedre da?

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig for oss å uttale oss om din situasjon, for vi kjenner deg ikke. Men hvis jeg kan komme med et råd så vil det være å oppsøke en terapeut. Få hjelp til å takle utfordringene dine, for noen ganger klarer man det ikke selv Jeg går selv i terapi, og føler det har hjulpet enormt

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Som nevnt over så er det vanskelig å svare deg siden vi ikke kjenner til din situasjon, men hvis du går til legen og får henvisning til samtaleterapi så vil dette være første steg til å få det bedre. En terapeut vil kunne gi deg hjelp og tilbakemelding på dine tanker på en mye bedre måte en hva vi på et forum vil kunne.

 

Hvis ikke du får hjelp hos fastlegen ville jeg byttet fastlege eller tatt kontakt med en terapeut på egenhånd.

 

Håper du får hjelp, ingen fortjener å føle at alt hadde vært bedre om man ikke var i live lengre.

[bobbelfru]

Ikke gi mobberne en slik makt over deg i dag.

 

du må slutte å leve i fortiden. De som skadet deg da har ingen mulighet å gjøre det nå for nå er du en voksen sterk kvinne.

 

Håper du ikke har barn. Jeg vet at det er noe av det slemmeste/styggeste noen kan si til deg nå for det er det siste du trenger å høre om du har barn.

Eneste grunnen til at jeg sier det er for at jeg vil ikke at barna/e dine/ditt ikke skal vokse opp uten mamman sin den viktigste personen i hans eller hennes liv.

 

Det finnes mennesker her som elsker deg, listen er sikkert lang om du tenker etter.

 

ønsker deg av hele mitt hjerte lykke lykke til skulle ønske noen kunne ha tatt bort smerten din. men sånn er det desverre ikke. den eneste som kan gjøre det er deg selv

 

Nei jeg skulle ikke ønske det var lov og avlive deg. det er du for verdifull til.

 

Bare det at du setter deg ned å skriver dette viser at du egentlig er en refflektert dame.

 

HA en super dag.

[Anonym bruker]

Ok, så har du hatt en vanskelig oppvekst og sliter psykisk.

 

Jeg har vært der selv og vet hvordan det påvirker en, man blir tiltaksløs, deprimert, synes synd på seg selv, orker ingenting, følelsesløs, nummen, lei og helt utafor.

 

Men det er dessverre sånn at om du ønsker deg ut av det hullet så må du klatre selv. Det er vanskelig, det er tungt, det er slitsomt, men det er fullt mulig.

 

Jeg brukte selv lang tid, det er snakk om år, men det er mulig å komme seg opp altså. Det første budet er å ville det selv, slutte synes synd på seg selv og slutte skylde på andre, det er vårt eget ansvar å sørge for at vårt liv blir best mulig.

 

Kanskje trener du et helt nytt miljø rundt deg, nye venner, nye interesser, men mest av alt trenger du nok hjelp av fagfolk. Jeg har nærmest kuttet ut de "vennene" jeg hadde før, som jeg følte meg så mindreverdig sammen med, som spiste selvtilliten min. Isteden har jeg klart å få nye venner, andre mammaer i barnehagen bl.a. Det tar lang tid, særlig når man sliter med både sosial angst og telefonangst, men det er mulig.

 

Har du prøvd kognitiv terapi? Jeg fikk helt hetta da legen min foreslo det, så for meg hjelp til selvhjelp, bli tvunget til å gjøre ting jeg ikke ville osv. Men det er faktisk en flott vei ut av apatien. Det er en måte å lære seg leve med de utfordringene man har. Ja, du har hatt det fælt, men det er ikke dermed sagt at resten av livet trenger være fælt. Legg det bak deg og kom deg videre, ut av angsten og depresjonen.

 

Jeg sliter fremdeles med litt sosial angst, og kan ha perioder hvor jeg er sliten og trist, men jeg lar det ikke lenger styre livet mitt.

 

Anbefaler deg bøkene Det er ikke mer synd på deg enn på andre og Sjef i eget liv, det er ett skritt på veien.

http://www.psykopp.n...products_id=433

 

http://www.bokkilden...roduktId=148066

 

Håper virkelig du finner igjen livsgnisten og energien, for det fortjener du. Du får en god klem av meg, jeg ønsker deg lykke til på reisen. Du kan få et godt liv du også, tro meg, ikke gi opp, du er verdt mer enn det!

[Papegøyeblomst]

Hadde du ikke ønsket hjelp, hadde du ikke skrevet her. jeg har en lang sykdomshistorie innen psykiatrien, og har vært svært suicidal store deler av livet, og som deg, ikke forstått meningen med å være i live, at smerten ved å være i live er uutoldelig. men jeg ønsket egentlig ikke å dø, jeg ville bare ikke leve. Det finnes mye hjelp å få der ute, særlig hvis man har barn.

Hvor i landet bor du?

Alle legevakter skal ha et psykiatrisk mottak ( som har egne åpningstider - man blir henvist til dps eller fastlege hvis det ikke er akutt... ) Desverre har jeg opplevd at man må ha et selvmordsforsøk for å bli tatt alvorlig, og helst bli innlagt på akuttpsykiatrisk for å få hjelp videre...

Jeg har mye erfaring med hjelpeapparatet rundt suicidale, så vær så snill og send meg en pm hvis du føler jeg kan være til hjelp.

[Papegøyeblomst]

Hadde du ikke ønsket hjelp, hadde du ikke skrevet her. jeg har en lang sykdomshistorie innen psykiatrien, og har vært svært suicidal store deler av livet, og som deg, ikke forstått meningen med å være i live, at smerten ved å være i live er uutoldelig. men jeg ønsket egentlig ikke å dø, jeg ville bare ikke leve. Det finnes mye hjelp å få der ute, særlig hvis man har barn. Hvor i landet bor du? Alle legevakter skal ha et psykiatrisk mottak ( som har egne åpningstider - man blir henvist til dps eller fastlege hvis det ikke er akutt... ) Desverre har jeg opplevd at man må ha et selvmordsforsøk for å bli tatt alvorlig, og helst bli innlagt på akuttpsykiatrisk for å få hjelp videre... Jeg har mye erfaring med hjelpeapparatet rundt suicidale, så vær så snill og send meg en pm hvis du føler jeg kan være til hjelp.

 

Ps, jeg ser nå at dette kunne misforstås - JEG UNDERSTREKER AT JEG IKKE På NOEN MåTE OPPFORDRER DEG TIL ET SELVMORDSFORSøK FOR å Få HJELP!

 

SELVMORDSTANKER ER ET VELDIG ALVORLIG OG SENSITIVT TEMA I OFFENTLIGHETEN, og jeg regner nesten med at Moderator er forpliktet til å slette innlegget ditt.

 

En siste anbefaling: Ring mental helses hjelpetelefon

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen